Skikkelige gode venner:o)

I dag fikk vi besøk. Stine og jeg har tidligere avtalt at Frost skulle komme for å leke med Milli, men som Stine sa om den dagen vi tidligere avtalte “da var det bare Mary Poppins som ville vært ute”, det regnet og blåste “hattær og høy”, så vi drøyde det den gangen. Men I DAG skulle det skje! Stine og Frost var så sporty å stille opp etter invitasjon på svært kort varsel, og det ble uhyre vellykket!

“Vi kooooooooooooooser oss”

De er helt på samme nivå i leken de to, og det varmer godt inni meg av å se at Milli er så til de grader trygg på store Frost (som jo har vokst fra far sin;o). De har løpt og bykset på lappenes vis.

Her ser det da visserlig ut som om Frost ser svært så beundrende på dama til far sin?

Milli er veldig stolt over å ha pinnen ett lite sekund

To superglade venner!

Frost er en vanvittig herlig fyr! Jeg kjenner igjen veldig mye av både Nalle og Ofelia i ham, og det er veldig moro for meg å registrere det, for de to er høyt oppe på lista mi’ over hunder jeg er veldig glad i. Den blandingsen der kunne jo ikke annet enn å bli bra – men det ble den – den ble perfekt!

Dette bildet trenger vel knapt noen kommentar….

Vi (alle fire) spiste boller, jeg drakk kaffe, hundene lekte og Stine og jeg lot skravla gå. Veldig, veldig koselig hadde vi det i dag!

Uten mat og drikke…..

…..duger som kjent heltene ikke

Milli benytter enhver sjans til å ta seg en pust i bakken etter en stund.

Sjekk forskjell på gutten og jenta. Store Frost dekker hele Milli, som simpelthen synes i form av noen “stilker” mot bakken

Det er bare toppen av lykke å få løpe først med pinnen og med en diger, godlynt “leker” bak (i akkurat dette tilfellet langt bak, han var ikke med på bildet – er nok hos mamma’n sin kanskje).

Vi sees snart igjen Frost, da skal vi løpejumpebyksebrytetigge ENDA mer!

Vi har hatt en fantastisk dag sammen med Stine og Frost. Vi hadde ikke hjerte til å koble hundene for å gå tur, for friheten på jordene var noe disse to satt høyt. Det endte med at de løp jordene rundt, mens Stine og jeg gikk der og nøt synet av de to vakre hundene våre.

Tusen takk for i dag Stine og Frost, vi gleder oss til å se dere på Glenne igjen!!!

God helg alle mann alle

Fremtidig oppdrett, Millis øyne og Kongsbergutstillinga

Etter at jeg har fått vite om Millis øyne, har jeg bestemt meg for å legge oppdrettsplanene mine skikkelig på hylla. Jeg ser at det for min del er vanskelig å kombinere med jobben. Litt trist, men samtidig kjenner jeg at skuldrene senker seg, og at jeg kan drømme om det, bare at det ligger ganske så langt frem i tid sånn som jeg ser det nå. Det betydde egentlig at jeg fikk grådig mye ferie på tampen av året, og desember blir en fin måned;o) Jeg kan planlegge andre ting litt frem i tid, og det er deilig kjenner jeg.

Har snakket med veterinær/øyelyser i dag. Han er innmari hyggelig og vi vet mer om ett år. Milli kan ikke ta skade av å vente så lenge, men har ikke forandringene utviklet seg, kan han kjenne henne “fri” da. Mange hunder lever godt med den mulige formen for katarakt han mistenker, og han har laget en midlertidig “diagnose”. Dersom det skulle være forverring, så kan det opereres (og jeg selger både gård og grunn og gubbe for å ordne det;o) Jeg har stresset ned, planlegger så vidt Millis storesøsterrolle, og koser meg i grunnen veldig med det;o)

For første gang på lenge har vi jo vært på utstilling “Mor” og “far” og barna. Veldig, veldig koselig!!! Det er så utrolig hyggelig rund FL –ringen, så vidt jeg kan bedømme så ønsker alle hverandre vel og det klappes og smiles og klemmes. Herlig!!!

Jeg tror ikke Milli likte dommeren så godt, jeg tror hun syntes han var litt “brå”. Men hun står nå der da, og lar ting bare skje. Han klappet og strøk og klemte (hardt!!). Millis resultat ble 1. kval., 1 konk. Vi var strålende fornøyde. Det eneste han hadde å utsette på henne var at hun har for liten skalle. Sjelden har jeg opplevd en mer berettiget negativ kommentar, for vi har bemerket Millis bittelille, svært så søte skalle siden hun kom til oss. Den ER virkelig liten! Kritikken lød: “Meget god type, balance, god hode, noe mer utvikling i skallen, meget god hals, velproporsjonert, god haleføring, meget god benstamme, godt vinklet frem og bak, god pelskvalitet, meget gode bevegelser. God stab.”. Dette var vel superbra vel???!!!

Som heiagjeng kom Nøve, Monica og Wilma. Innmari koselig å hilse på de to sistnevnte, som jeg har hørt så mye fint om, og selvfølgelig utrolig godt å se Nøve igjen!!! Hallingen “vår”!!! Nalle satt i bilen, og etter utstillinga hadde sjefen over alle snuseturer jammen klart å ordne en i Kongsberg også! Herlig Nøve!!!!! Så der trasket vi så fint av gårde. Nalle og Nøve, Wilma og Monica, Charlie og Nina, Lexie med eiere og Stine, Stian og Frost og Milli og meg. Jeg synes nesten at dette toppet utstillinga for vår del. Milli ble jo helt spinnvill av å se kjæresten sin igjen, men jammen synes hun ikke Frost var en skikkelig go’bit også. Han ville jo leke, og det er viktig! Wilma kom hun godt overens med fra 1. sekund, Lexie ville hun nok gjerne bli litt mere kjent med før leken tok overhånd tror jeg. Milli og Charlie er jo bestiser, så det var jo alt selvfølgelig helt i orden.

Men go’este Nøve hadde med noe til meg. Jeg ble så rørt! Se hva hun har kardet, spunnet og heklet og tovet til meg:

Et fantastisk flott sjal og tovede ullsåler. OG HALVPARTEN AV ULLA ER FRA MILLI OG RESTEN FRA GLENNE-SAUER. Dette er jo så personlig og så unikt at jeg er helt stum. Tusen, tusen takk Nøve. Jeg mangler liksom ord som dekker hvor stor pris jeg satt på dette!!

Inn i sjalet har hun heklet litt av Nalle-mann også. Han MÅ jo være med, selveste Kongen av Hallingdalen og Millis forlovede….

Se!!!! Nå får Nalle alltid være med oss Tjømlingene på tur. Noe så koselig!! Han passer nok helt sikkert på oss jentene i høstmørket!

Ha en flott uke, alle dere som leser dette

Ikke så moro dette….

Øyelyste Milli i går. Det var forandringer på øyet hennes. Ikke så mye at han kunne si hva det var, men han mistenkte katarakt. Milli er tatt ut av avl, også får vi se hva han sier neste gang vi er der.

At hun er tatt ut av avl er trist fordi jeg så veldig, veldig har ønsket meg en valp etter henne (jeg står ved at hun er for god til å være sann, den godeste Milli-mor. At oppdretterdrømmen nå legges på is for en tid er greit i den forstand at det nok kommer nye muligheter på andre hunder senere (jeg ser også at det må være langt lettere å drive oppdrett uten å være i fast jobb, jeg synes jeg har utsatt ferien min et utall ganger allerede, og er nå godt inne i neste år, i tillegg er det greit å se hva som skjer med kroppen min etterhvert). Det jeg er fryktelig redd for er om det skulle skje noe mer med øynene som gjør at Milli blir svaksynt/blind. Noen som har opplevd dette? Øyelyseren/veterinæren likte ikke at hun var så frisk for ett år siden (hun var helt perfekt) og nå ser han bittesmå forandringer. Når ikke han liker det, så blir jeg urolig…. Han sa vi skulle komme tilbake om ett år, men jeg vil gjerne gå dit før, for er det noe som kan gjøres noe med hvis det oppdages tidlig, ja så er det vel bare å sette i gang!!

Selv er jeg i kjempeform. Medisinene hjelper, og jeg har mye mindre “vondter” enn for bare 3 uker siden. Jippi

Dersom det ikke er griseføre i morgen, så skal far hente mor i Larvik, putte barna baki, også ser jeg en del av dere på Kongsberg. Gleder meg!

Reisebrev del 2:o)

ENDELIG!!!!!! Endelig kom internett tilbake her. Har vært to dager uten nett, noe som betyr at det å dra med seg 5 kg. PC ++ gjennom alle sikkerhetskontroller og inn og ut av fly har vært litt bortkastet.

Jeg har det faktisk veldig bra.  Begynner å bli en skikkelig rev på å ta drosje alene rundt her (hiver meg inn i baksetet og mumler fram hvor jeg skal), og det å spise alene er rene barnematen. Har lagt meg til noen rutiner: Står opp rundt kl. 07, tar en “Nøve og Bjørn” – hvilket betyr at jeg har gjort klar kaffetrakteren dagen før, så det er bare å trykke på knappen. Når den endelig har fått rumlet seg ferdig (det er IKKE bare barnematen, det tar et kvarter og høres ut som et pressluftbor) er det ut på verandaen (da fortsatt “min”), med kaffe og røyk. Inn i senga, kose meg med Knausgård (er på 3. bind nå, må spare litt på ham, så jeg har selskap på vei hjem). Sånn i 9 tiden er det ut i frokostsalen, da er det småbord ledig! Tilbake til rommet, grunne litt på hva som skal være dagens mål, neste punkt da er å utføre dagens mål. De tre siste dagene har det vært å gå ned til Altea. En liten by med en fantastisk kirke, kirkeplass og gamleby. Føttene mine har satt svært liten pris på å gå så mye på hardt underlag, noe som har resultert i en storetå på størrelse med en spekeskinke….. Jeg kan informere dere at det å plassere en spekeskinke i skoen, så presse ned resten av foten for så å gå et stykke, det er ikke særlig behagelig…. I går bestemte jeg meg for å endre på rutinene (det krevde sin kvinne – er visst et vanemenneske av dimensjoner). Sløva ut og inn mellom verandaen og senga hele formiddagen, gikk en tur på biblioteket her og lånte noe hjernedødt vas, egentlig en liten lettelse etter Knausgårds til tider relativt lange og omstendelige utlegninger. Bestilte drosje til Alfaz sentrum. Drosjesjåføren så litt spørrende på meg, men jeg insisterte. Han spurte om det var greit at han kjørte meg til taxiholdeplassen, hvilket jeg, full av forventning, nikket gledesstrålende til…. Det tok meg akkurat 5 minutter å finne ut at det var et høl. Ikke noe koselig. Traver tilbake til taxiholdeplassen, samme taxisjåfør står der, og begynner å le når han ser meg hive meg inn i bilen og forlange å bli kjørt til Altea…. Der var det aldeles tomt for folk, men jeg satt meg og spiste middag som eneste gjest på en restaurant. Heldigvis ikke samme drosjesjåfør tilbake hit igjen. Var skikkelig natterangler i går. Ikke hjemme her før litt over kl. 19

Våknet i dag (som beskrevet over), dòg en smule lei av Altea, og med de begrensningene spekeskinketåa gir, måtte jeg opp i resepsjonen og forhøre meg om hva som kunne være dagens mål. Jeg tror et par av dem i resepsjonen synes skikkelig synd på meg, de blir bare hyggeligere og hyggeligere og foreslo Benidorm. Sendte meg av gårde med en lapp til drosjesjåføren om hvor jeg skulle. Der har jeg tuslet rundt i dag. Spist lunsj, handlet litt og kost meg. Jeg er nok mildt sagt ikke noe sydenmenneske. Synes det er for varmt (når alle andre klager på at det er for kaldt). Jeg kan plukke ut spanjolene på flere meters avstand. De går i langbukser, høye støvletter, langarmede gensere og gjerne en liten pelsvest på utsiden av den igjen. De synes dette er vinter…..

Det er fryktelig mange skjebner her. Over halvparten av dem som er her sitter i rullestol, og jeg gjør meg jo noen tanker om hva en spekeskinketå er mot det…. Ingen verdens ting!!! Man får litt perspektiver på sykdommer, og jeg håper jeg ser sånn på det litt mer enn et par dager når jeg kommer hjem igjen også.

Nå har jeg en hel dag igjen. Tiden har gått litt fort og litt sakte. Ola styrer på hjemme med alle dyra, og gjør sitt beste for å videreføre alle de små rutinene jeg har med dem (fikk inntrykk av at han kanskje synes det er greit at jeg kommer hjem, jeg har en del små ting jeg gjør med både Milli og Ludo som han er litt oppgitt over, men lar han være å gjøre det, så har han et par sure katteøyne på seg eller et par bedende Milliøyne…). Det gjør ikke tingen enklere at Ludo fikk skikkelig tannverk i forrige uke. Av gårde til dyrlegen som tok røntgen av hodet hans. Vi holdt på å få sjokk, det viser seg at Sjefen sjøl går med to gamle hagl i hodet! Det hadde ikke noe med tannverken å gjøre, og plager ham tydeligvis ikke, men noen har altså forsøkt å skyte ham, sannsynligvis for mange, mange år siden. Vi ble så nysgjerrige at da han skulle operere ut tanna si’ så røntget vi resten av ham også. Der viste det seg at det var ytterligere 5 hagl. HVEM I ALL VERDEN ER DET SOM GJØR SÅNT??? Han har jo hatt griseflaks, og brukt opp et par liv, minst! Uansett, så skal han ha antibiotika etter operasjonen, og det er ikke enkelt å få i Kong Ludo det han ikke vil ha i seg…. Vi har fått ny vær hjemme. Gleder meg til å se ham. Han heter Morten (etter ham vi leier ham av). Skal skjemme han skikkelig bort mens han er hos oss har jeg bestemt (hvis han har overskudd, han har 40 damer han skal varte opp). Lise, Aurora og Bella har forresten vært så supersnille å ta med seg Milli på tur et par ganger i løpet av uka. Hun har storkost seg sammen med alle bestisene sine.

Jeg har ikke hatt lyst til å ta bilder, så det har jeg ikke gjort (tok et fordi Nina ba om det, men gidder ikke styre noe med det). Litt synd, for det er tusenvis av appelsintrær rundt her (og jeg har så lyst til å plukke appelsiner fra trærne, men det tror jeg ikke er særlig populært). I kveld er det grillkveld i restauranten her. Har kjøpt inn mat, så jeg slipper tvangssamvær og liksomkosing….. Jeg ELSKER mitt eget selskap!!!! Har snakket litt med en dame i naborommet, resten av mitt sosiale jeg får jeg brukt når jeg kjøper sjokolade i butikken her, eller er i resepsjonen (særlig da hos min “yndlingsresepsjonist” – da lar jeg munnen løpe helt av med meg, i sta’ hørte jeg til og med at jeg kom med en skrallende latter – uvant lyd i grunnen, særlig siste uka)

Dette var en “liten” reiseskildring herfra (og jammen kom det med litt nytt hjemmefra også). Nå gleder jeg meg i grunnen til å komme hjem igjen. Det holder nå, men jeg føler at jeg har hatt SKIKKELIG ferie, og det er godt!