lørdag 20. desember 2008

Milli har hatt besøk:o)))

Endelig, i dag kom Bienna! Vi har gledet oss i flere dager, og vi avtalte å gå her ute i 12 tiden i dag. Det er rart med det, når det er folk med hund som kommer, så er jeg liksom ikke redd for at vi ikke skal få noe å prate om, så da er det bare å se frem til og treffes.
Bienna, Thea og Hanne kom. Bienna satt Milli litt på plass, for å vise hvem som var sjef, det gjorde hun på en sunn og trygg måte, så Milli ble ikke det minste redd, men tok hintet.







Bienna og Milli på Brannåsen

Etter at sjefsrangen var avklart var alt greit, de har løpt og løpt på det Thea kaller "på lapphundvis" helt inntil hverandre, skulder mot skulder og lår mot lår, av og til dyttende og jumpende. Et fint syn med to glade hunder:o)

Thea og Hanne var veldig koselige! De har trasket og gått. Vi gikk oss selvfølgelig litt bort igjen... Det er liksom det at "den stien jeg er helt sikker på", den er overalt, og den stemmer aldri med kartet i hodet mitt.... Vi har sklidd på rompa ned små fjellskrenter og gått mye i bærlyng og myk mose. Både Thea og Hanne tok dette med kjempehumør, og mente de fikk se en ny side av Tjøme (det gjorde vel forsåvidt jeg også:o)



Fire blide jenter på tur

Vi har nok gått et stykke, for da jeg kom inn oppdaget jeg at vi hadde vært borte i 2 og 1/2 time. Nå skal det nevnes at Thea og Hanne ikke er noen jåler! De lurte på om de kunne få hilse på sauene. Det er så innmari koselig når folk spør om det! Ikke nok med at de hilste, de gikk inn på beitet, satt seg på huk og lot sauer og lam nafse i hår og luer og annet "løsøre" som er interessant for en sau. Så var det inn i fjøset å hilse på bukkene. Samme prosedyre der (bortsett fra at vi står på utsiden av bingene). Det er så fint å se at folk setter kontakten med dyra høyere enn om det kommer sauelukt i tøyet. Sånt varmer en "sauemammas" hjerte:o)


Her hilses det! Jeg vet ikke om det er sauene eller Hanne og Thea som trives best:o)


Før de dro, så måtte de jo hilse på sjefen sjøl - Ludo. Ludo var helt i nirvana etter at Thea klødde og klødde og klødde ham.


Vi har hatt det SÅ fint i dag. Milli har gått i koma, blid og fornøyd, og jeg er glad for å ha blitt kjent med Bienna, Thea og Hanne. Dette skal vi gjenta!!

Bienna hadde med seg julepresang til Milli (smelt)


Både Hanne og Thea har sine egne blogger. De ligger under blogger jeg følger. Dere andre burde gå inn å ta en titt hos dem:o)












18 kommentarer:

Nøve sa...

Så moro!!!
Timene går fort i godt selskap :o)
Jeg lurer nesten på om du kanskje gjør turene lengre enn strengt tatt nødvendig, for kosens skyld ;o)

Nå må jeg ta en titt i de andre bloggene også.
Nattakos til Milli fra Nalle :o)

T :-) sa...

Høres ut som en kjempekoselig dag. Har en mistanke om at dere kommer til å bli veldig godt kjent på øya i løpet av vinteren ;-)

Anonym sa...

Jeg lover, jeg gjør ikke det Nøve;o) Jeg er bare helt blotta for retningssans... Det fine med Tjøme er at før eller siden kommer du ut på Østveien eller Vestveien, det er de to store veiene her ute....

Tove: Jepp! Jeg tror du har helt rett....(stønn). Jeg ønsker meg retningssans til jul:o)))

Nina og Bonnie sa...

Så gøy dere har hatt det. Nesten litt misunnelig. Du har litt av min retningssans. Ikke slipp meg i skogen alene. Finner aldri hjem igjen. Dere kommer sikkert til å bli godt kjent etter hvert. Det er koselig å ha noen å måte inni mellom så hundene kan få rase fra seg. Ingen mosjon er bedre enn det.

Anonym sa...

Vi har hatt det så fint, og jeg ser at Milli-mor er sliten på en god måte. Det er godt å se:o)

Det er virkelig et handicap med den stedssansen Nina. Jeg er bare SÅ sikker på at jeg har rett, også går det rett til h...... hver gang. Jeg lærer visst aldri heller, men er like eplekjekk hele tiden...

Anonym sa...

Jeg er bare tøff i tryne når jeg går sammen med andre. Passer veldig godt på å holde meg på kjente stier når jeg går alene.

Måtte inn om bloggen til Hanne og hilse på. Hun hadde hatt det like fint som deg.

Anonym sa...

GPS til jul???
Vi begynner å bli redd for dere ;o)

Anonym sa...

Får man GPS i bærbare modeller? Det hadde vært smart. Da hadde jeg takket ja.

Anonym sa...

Javisst! På størrelse med kompass - men de koster litt mer..
(Kompass vil nok være nytteløs investering.)

Anonym sa...

Har invistert i kamera nå, får vente med GPS. Men du verden å kjekt det hadde vært. Kompass har jeg aldri skjønt noe av.

Anonym sa...

Jadajadajada:o))) Ha-ha-ha....

Kompass skjønner ikke jeg noe av heller Nina, den pila går jo rundt akkurat som den selv vil...

Noe sier meg at ikke vi to skal legge ut på ekspedisjon a la Monsen.....;o)

Anonym sa...

Ja, men dere har da med dere bikkjene, lær dem opp til å finne veien hjem da vel ;-)

Jeg har ikke hørt om noen leteaksjon enda, så da er det vel ingen fare? Bare litt ekstra trim, men husk på å ta med ekstra mat :-)

Anonym sa...

Ingen fare så langt Tove, men jeg var litt svett i høst, når jeg gikk oss bort i fjellura oppe på Vaset og det begynte å mørkne.....

Milli går liksom der hvor jeg går. Veldig behagelig, helt til vi ikke finner veien hjem igjen (og igjen og igjen:o)

Dixie sa...

Så kjekt med besøk! Dixie lekte med en liten Dachs for noen dager siden. Det var litt forskjell på størrelsen, men det så ut som om de hadde det kjekt likevel... :)

Håper dere ikke går dere vekk flere ganger. Jeg husker godt en gang jeg og Dixie var på tur i Sørmarka, og så skulle jeg prøve å gå gjennom skogen for å finne en annen sti. Jeg fant den aldri, men heldigvis greide vi å komme oss hjem igjen... :)

Anonym sa...

Jeg tror heller ikke vi skal finne på så lange turer i ukjent skog. Ikke uten Monsen. Vi har heldigvis oppmerka turløper i hele område. Har blitt svett noen ganger for det. Den forrige bikkja ville jo ikke hjem og vimsa rundt for seg selv. Han passet bare på hvor jeg var.

snorredimma sa...

Næmen , det var godt å høre at det er flere uten retningssans - jeg er uten stedsans..eh er det det samme? Snorre finner nok veien hjem hvis det skulle gå helt gæli, men Dimma hadde nok gitt blanke F..Ho syns fortsatt at alt nytt er GØY!

Marianne sa...

Det er ikke lett å finne frem i skogen nei, men hundene er flinke til å finne veien hjem...med mindre det dukke opp noe mer spennende. Jeg var en gang på tur i skogen med min svigerinne og 2 av ungene mine, som da var ganske små. vi gikk langt opp i heia og det pøs regnet. Da vi kom på toppen tenkte vi at vi skulle la hundene spore veien ned igjen. Og du så ivrige de var da vi ba de om å spore. De føyk av sted og vi måtte nesten løpe for å holde følge. Etter en lang time var vi fortsatt ikke kommet frem til bilen igjen, men en stram lukt av elg seiv inn i nesa..hundene hadde følgt et elg tråkk og ført oss langt inni hutti heita!!

Vi brukte flere timer på å finne veien hjem igjen, og kavet oss gjennom busker og kratt, i regntøy.
Etter det sa alltid ungene mine når vi skulle gå på tur...IKKE GÅ AV STIEN NEI; IKkE GÅ AV STIEN!!!!
Men vi har nå gått oss vill noen ganger etter det også........Så det er ikke alltid hundene funker nei!

Anonym sa...

Som Nina og Camilla sier, det er godt det er flere av oss;o)

Jeg har på en måte resignert litt, og vet at jeg roter meg bort... Jeg lever jo enda, og jeg har fortsatt til gode å være gjenstand for store ettersøk, så jeg får være fornøyd med det:o)

Det var morsomt å lese om elgsporet Marianne, noe sånt hadde sikkert skjedd med meg også. Milli er bare kjempeglad for å være på tur, så jeg er ikke helt sikker på om hun leder meg på rett vei....