Ja, ja....

Så var det kurs igjen (sukk). Det begynte så innmari bra! Jeg hadde smuldra masse kylling ned i godbitposen, og det var stor suksess! Milli fulgte med på plass, gjorde holdt og snudde til høyre og venstre ved foten som en liten dronning(!) Enn så lenge....

Det begynte å øvekjøre en bil på parkeringsplassen der vi står, og da falt hun helt ut. Det var kjempeskummelt med sånne kengurustarter og frontlykter som gikk av og på... Det var på sin plass å si fra til resten av gjengen (syntes Milli - som den eneste). Etter det fikk jeg store kontaktvansker, hvorpå instruktøren, lettere irritert, minte meg på at vi akkurat hadde gjort en øvelse som viste oss hva vi skulle gjøre i sånne tilfeller. Hvorpå jeg, ikke fullt så lett irritert, informerte ham om at jeg rett og slett ikke fikk kontakt.... Han tok Milli og fikk knallkontakt umiddelbart (stønn).

Så var det tid for dekk og bli.... (dobbeltstønn). Milli dekker og er kjempeflink, men BLIR ikke. Hun kommer glad og fornøyd til mor:o)) Instruktøren hadde muligens gitt oss opp på dette tidspunktet, og roste henne for at hun kom til meg, og ikke begynte å løpe rundt... Så var det tid for innkalling, da kom hun ikke til meg, meeeeen (gjett 3 ganger...) begynte å løpe rundt....

Så skulle vi stå i en sirkel. En skulle begynne å gå med hunden, de skulle stoppe ved hver person/hund i sirkelen, sette seg og gå videre. Både hunden som gikk og hunden som ble stående skulle ha fullt fokus på eier. Dette gikk merkelig nok ganske greit (bortsett fra at Milli sannsynligvis har fått i seg alt for mye kylling:o)

Det store høydepunktet i dag, bortsett fra starten, var at hun gikk som en prest ved mors fot når vi skulle gå til bilen etter kurset (sugen på mere kylling - utrolig nok).

Dro hjem med en sånn "dump" følelse i magen, og var for første gang glad for at det er bare 2 ganger igjen (neste gang er by-dag, uuuuuæææææhhhh). Sutra litt til Ola, som ganske korrekt satt meg på plass ved å bemerke "at det finnes verre ting her i verden enn at Milli er litt bajas på det kurset". Så sant, så sant... Også hjalp det litt at det lå en kjempekoselig mail fra Kennel Fjelldronningen og ventet på oss, der de bl.a. skrøt av hvor pen Milli var..... (det skal så lite til) . På en skala fra "YESSSSS" til "JA, JA..." TIL "OH NO", havnet vi i dag på "JA, JA" (noe som er en klar forbedring siden forrige gang:o) Leverposteidama bemerket også på en veldig hyggelig måte og uten å være det minste ekkel at "sist gang var jo Milli helt fjern"... Jeg trøster meg med oppdretter Yvonnes ord "Det går O V E R....:o)" og at Ola har helt rett, det finnes da i himmelens navn og rike verre ting her i verden en at Milli er litt bajas på det kurset.