Et lite blogginnlegg en regnværsdag:o)

Ute pøser det ned, og da kan jeg vel kanskje lage et lite blogginnlegg?! Det har ikke skjedd stort egentlig, vi driver med vårt og det går sin gang. Vi er så heldige å få være sammen med Stine, Stian og Frost samt Kristin, Håvard og Leo, kanskje en gang i uken eller så. Vi har blitt en fin liten “lappefamilie”. Lurt for min del, for hundene får masse sosialisering, og det gjør jammen jeg også. Har tatt noen fine bilder av dem med kameraet på telefonen, men har ikke fått rota det over på pc’n enda.
Her er imidlertid noen bilder fra et besøk hos Leo, alle hjerter gledet seg

Tjorven må jo prøve tunnellen til Leo, og Milli lurer på hva som skjer, men jammen forsvant hun ikke gjennom hun også

Mannfolk flest faller dypt og inderlig for Milli, enten de har to- eller fire ben. Leo er intet unntak….. Milli ser ikke ut til å være “vond å be” akkurat her da.

….mens lille Tjorven morer seg med tunnellen

Milli og Grimasekongen Leo koste seg ordentlig

Men Dronninga er nå en gang Dronninga, og skal behandles med respekt og helst litt underdanighet Leo har skjønt det for leeeeeeenge siden
Apropos Dronninga, så er det vel kanskje ingen hemmelighet at vi har slitt med passeringer. Milli henger i båndet og bjeffer, og er overhodet ikke kontaktbar. Jeg er så heldig at jeg har kontakt med Millis oppdretter, Yvonne på Kennel Rödmossa. Jeg lettet mitt hjerte litt for henne samtidig som jeg fortalte litt om Millis væremåte. Hun har jo hatt en tendens til å drøøøøøøøye ting veldig ut, dvs. at når vi skal ut skal det strekkes og kløs og surres til det passer henne å komme, det samme gjelder i grunnen alt annet, Milli gjør ting når Milli vil gjøre det. I iveren etter å lære Tjorven litt “folkeskikk” det siste året har jeg sett gjennom fingrene med det. Yvonne lo når jeg skrev det, og fortalte (i korte trekk her) at skal jeg få bukt med passeringene våre, så må jeg ta tilbake lederrollen hjemme. Ultrasmarte Milli har altså veid meg og funnet meg alt for lett, og simpelthen bykset oppover rangstigen og plassert seg selv på toppen. Jeg ble så lattermild når hun skrev det, tenkt så smart Milli har vært!! Ikke en utfordring har jeg sett, bare somling og nøling og det jeg nesten har sett på som et sjarmerende karaktertrekk (samtidig som det jo har vært dødsirriterende til tider må jeg innrømme) hos Dronninga sjøl. Jeg har ikke merket det i det hele tatt. Helt fantastisk idiotisk å ikke se det! Nok om det, jeg hadde meg en rolig alvorsprat med Milli, og hun skjønte tegninga, furtet en halv dag, og ble så veeeeeeldig ivrig på å gjøre meg til lags igjen. Jeg passer nå på som en smed at alle kommandoer jeg gir, blir fulgt umiddelbart. Hun får ingen slækk lenger. Det er fantastisk å se hvilken effekt dette har. Slutt på markeringstissing, slutt på eviglange snusestopper på tur, hopper inn i bilen med en gang (ok akkurat her somles det ørlite), og best av alt, PASSERINGENE VÅRE HAR BLITT MYYYYYYYE BEDRE!!!!! Det er fortsatt lyd, selvom vi har klart et par uten, men er jeg observant nok så får jeg kontakt med henne før hun ser den andre hunden også går det greiere og greiere. Det er innmari gøy!! Tjorven skjønner jo ikke hvorfor hun blir alene om å bråke, men hun går for godis, så hun er mye lettere å hanke inn enn Milli har vært. Jippi!! Vi er ikke i mål, men vi er i aller høyeste grad på vei føler jeg. Milli virker mer fornøyd. Hun får jo langt mer oppmerksomhet når jeg hele tiden passer på at kommandoenen mine til henne blir fulgt opp umiddelbart, Tjorven er liksom en helt annen type, og kan hun please meg, så er hun fornøyd og glad (hun er forresten alltid glad den lille Fjelldronningens Lykke, makan til humør). Det er innmari moro når ting er litt på gli, og hvis du leser dette Yvonne, TAKK, TAKK, TAKK!!! Jeg trengte/trenger å få dette på plass, og du ga meg verktøyet (eller som du skrev - "verktøyet det er deg", men du ga meg i allefall bruksanvisningen:)

HKH Dronning Milli, har nå abdisert – under lett tvang (bildet er tatt av Kristin eller Håvard).
Til slutt må jeg bare få med tre bilder til, for vi kjøpte noen agilityhindere, og det er veldig moro å trene bittelitt hjemme

Tjorven i action

Fullt fokus
……og se her da:

Milli over hinderet  - som, ja nettopp, – en Dronning