Litt av hvert en vinterdag

På Tjøme er det skikkelig kaldt nå. Mellom 10 og 15 minusgrader hver dag. Jeg synes ikke det er spesielt gøy, men det blir jo pent rundt oss da, med rim på trærne (og i håret og i ansiktet og overalt egentlig

Søte, små Milli-ører med rim på

Tjøme er jo en øy. Om minusgradene ikke er så mange, så blir det forferdelig rå og kald luft fra sjøen.

Egentlig er det ikke en sky på himmelen, men sjørøyken virker som iskald tåke.

Milli er selvfølgelig i sitt ess! Hun elsker at jeg har ferie, og vi har fort fått fine vaner om morgenen. Når vi står opp er det ned i stua og fyre opp, sette over kaffen, før vi bytter ut vannet (evt. slår opp isen) hos sauene og hønene. Milli springer som en hvirvelvind ute på jordet, og har fått det for seg at sauene skal lekes med. Hun blir henrykt når hun greier å skremme dem, da tror hun at ENDELIG vil de leke løpeleken (det vil de ikke!!). Når det er gjort er det frokost og tur.

Juhuuuu, her er Milli i farta

Hopp og sprett og spring

I dag gikk vi halvannen time, tilsynelatende så var frøkna fornøyd med det. Men da vi kom hjem så var det på tide å hente dagens post….. Sjekk dette da!

Milli har fått brev! Med hjerter på. Hva KAN dette være tro (rivingen av konvolutten tyder nok på et visst engasjement

Inni lå et morsomt kort, med denne i:

Jeg ble jo henrykt, for ikke å snakke om at Milli ble Elle-Milli. Dette var jo fra sjølveste Nalle Natten. Jeg synes den var så søt, og da jeg skulle løsne den fra kortet, da var det enda en overraskelse som ventet:

Den er gravert på baksiden!!!!!

Noe så herlig!!! Tusen, tusen takk Nalle-mann (og en “liten” takk til Svigermor som kanskje har gitt en hjelpende hånd. Dette var veldig, veldig moro og veldig, veldig rørende!!

Så har jeg nytt om “Rødpus”. Vi trodde det var den samme katten som var her i fjor vinter, nå tror vi det ikke lenger. Denne er mye mindre og mye mer tillitsfull. Den har vært redd og sprunget når vi har kommet ut døra, men nå har den blitt veldig tillitsfull overfor meg Jeg tenkte jeg skulle se hva som skjedde hvis jeg klappet den, og den ble helt desperat. Den hoppet opp på meg og ville bare ha mere kos. Den gned og hoppet og er virkelig underernært på kontakt. Etterhvert måtte jeg ut med Milli, og hun bykset mot den . Lille Rødpus tok det som et forsøk på mer kontakt og begynte å gni seg inntil Milli, som unektelig ble passe sur over slik ignorering av sin busemannutgave. Til slutt nektet Milli plent å stå på trappa sammen med dette gale vesenet. Jeg synes det var kjempemorsomt. I kveld har dyrlegen kveldsåpent og jeg skal forsøke å få henne (jeg tror det er en jente) med meg dit for å se om hun har en chip. Hvis ikke får jeg henge opp bilder rundt på øya her, og se om det er noen respons, hvis ikke har Rødpus overtatt for Ludo (som har flyttet inn) og blir utekatt hos oss, under oppsyn og med mating!

Veldig vakker og tillitsfull liten Rødpus

Det er da fryktelig hvor mye tid og overskudd jeg har til bl.a. bloggen når jeg har ferie forresten, det er jo nye innlegg i hytt og pine her. Ha en strålende aften!

Milli trengte en skikkelig utblåsing!

I går, når vi kom fra Valdres, tok jeg med Milli ut på sauebeitet. Jeg har vært alt for pysete til å ha henne med inn der før, for jeg synes at sauene kan være litt harde mot henne til tider, men HELDIGVIS at Ola har fornuften i behold, for hun synes det er fælt så stas å få være med. Når han har gjort det, så gjør jeg det også. Uansett, i går hadde Milli tydeligvis MASSE damp i den lille kroppen sin, som ikke hadde fått slippe ut på fjelltur med meg i noe som virket som hundretusen minusgrader. Hun begynte å trikse og leke rundt sauene, som reagerte med irritasjon…. Hun sto foran Poona, den største søya vår, og lagde lekebue og bjeffet og forsøkte å dra med Poona på en skikkelig bra springe-jumpe-bryte-runde på jordet. Hennes anstrengelser ble, naturlig nok, ikke kronet med suksess…..

Hmmmmm, hva måtte til for at Milli skulle få letta på trykket?? Jeg hadde ikke klart å GÅ det av henne!! Konklusjonen ble at her er det bare èn ting som gjelder, og det er LEK, konklusjonen ble også at det er bare èn skikkelig “Leker” i umiddelbar nærhet. Vi måtte invitere Frost! Han er 17 måneder, Milli er snart 3 år. De er helt på samme nivå i leken og storkoser seg sammen! Stine ble kontaktet, og de var sporty nok til (enda en gang) å komme på ganske kort varsel. Kjempekoselig Stian og Frost!!! Bildene under trenger absolutt ingen kommentarer tror jeg

Må løpe, bare MÅ løpe.

Lykken er…… å ha Frost på besøk

Se så fornøyde begge to er!

Her har vi en som bærer sitt navn med rette!

Frost i farta

Åh, så godt det er å få rista seg litt skikkelig!

Tusen, tusen takk for besøket Stian og Frost. Det var kjempekoselig! Milli fikk blåst ut all damp tror jeg. Hun har ligget på fanget mitt i flere timer og drømt. Jeg antar det er om Frost. Vi gleder oss allerede til å se dere igjen.

 

I fjor hadde vi en villkatt rundt her når vinteren var på det strengeste. Den har kommet tilbake, og den er så sky, så sky. På Tjøme er det mange badegjester som lar barna få en kattunge i sommerferien, også reiser de bare fra den på høsten. Tro det eller ei, men det går visst an…. “Rødpus” er nok en sånn. Siden Ludo har pensjonert seg og stort sett bor inne, så tenkte jeg at Rødpus kunne få bo på låven. Han fanger sikkert rotter og mus og han kan få litt mat ved siden av. Tidligere i kveld tok jeg med leverpostei ut på trappa. Han kom helt bort til meg og beit seg fast i tuben. Jeg blir så rørt og ydmyk når jeg får tilliten til dyra at jeg blir helt på gråten. Jeg ser at leverposteien helt klart gjorde utslaget her, men allikevel så er sånt litt “stort” for meg. Jeg ga ham mere mat i skåla til Ludo, da oppdaget jeg noe rart. Han hadde ikke orket alt, og da jeg kom ut igjen hadde han gravd masse av snøen på trappe opp i skåla til Ludo. Han skulle gjemme maten sin! Sånn som gaupa gjør. Jeg har ikke sett dette med tamkatter, men Rødpus har nok måttet sørge for at forsyningene blir gjemt til sulten rir i den vesle kroppen igjen. Jeg tror jeg skal få ham så tillitsfull at jeg klarer å få tatt et bilde av ham. Det skal i hvertfall ikke så på meg (eller på leverposteien)

Endelig har Fjøsnissen på Glenne dukket opp. Han ønsker dere alle en flott førjulsuke!

Brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr–en liten rapport fra fjellet

Vi er på Vaset. Vakkert, vakkert vær, men du og du så kaldt. Vi har ikke vind, men det ligger på rundt 21 – 22 minusgrader.

Man kan nesten SE kulda.

Snøen blir nesten som små “istagger”

…ingen vet hvor haren hopper (men jeg håper den finner litt varme et sted!)

Jeg har dårlig samvittighet, for jeg er ikke flink nok med Milli. Vi var ute en tur i går, maks 40 minutter, og etterpå trente vi på Anne-Liss’ “finne ting” øvelse. Det gikk veldig bra, og det tror jeg er pga. runderingskursene til Hilde. Hun kommer ikke og avleverer det hos meg, men slipper det rett foran meg så jeg kan gjemme det igjen…. (vi får øve “litt”, men vi har det ganske gøy mens det står på. Men hun burde aktiviseres mer. Når jeg har fri hjemme, så skjer det i allefall litt mer (da kan hun være litt gårdshund liksom), men jeg må gi litt tapt akkurat nå kjenner jeg. I DAG skulle det gås tur, kulde fikk bare være kulde. Ble litt betenkt da jeg kjørte forbi butikken rett nedenfor hytta og jeg så at det var 26 minus, men fikk i allefall kjøpt meg et par nye vinterstøvler….

Milli blir tre år i mars. Milli ELSKER å leke!!!! Det kan være godbiter i fleng, men hun vil ikke ha dem så lenge det kan lekes. Vi kjørte opp på fjellet her, tok med ballen og satt i gang. Hun blir jo så glad!

Milli ler faktisk på dette bildet. Dette er pur lykke!

Enda mere godt humør fra gla’jenta

Der har hun ballen sin i siktet.

Etter at Marianne for et par år siden hadde fotokonkurranse med “I farta” som tema, stagnerte jeg helt. Det beste jeg vet er når det er nok lys til at jeg greier å ta “I farta” bilder. Jeg tror Milli setter pris på det, for det innebærer myyyyye lek og løping. Måtte det vare tenker jeg mht. Millis lekelyst. Det er så moro!

Jeg holdt vel i 50 minutter der oppe på fjellet, da hjalp ikke de nye støvlene lenger heller, og  jeg fikk bevegelser som minnet mer og mer om en marionettedokke.

Disse sporene var egentlig vanlige spor, trykket ned i snøen. Jeg aner ikke hva jeg har gjort for å få dem til å komme opp av snøen (Marianne – hjelp!!!), men det ble ganske kult synes jeg.

Det er meldt snø på søndag, så jeg kjører hjem i morgen. Er elendig til å kjøre på vinterføre, best å skyndte seg hjem;o) Denne ferieuka har vært superduper så langt. Måtte den neste bli like bra!!!

Milli syntes det var greit å komme inn i go’stolen litt!

….også ønsker vi alle våre bloggevenner riktig god helg!!

Ferie!!!!!

Så, da har ferien endelig begynt. Mandag gikk med til litt forskjellig på gården, men i går, DA satt jeg kursen mot Nøve, Nalle og Bergheim…. Milli og Nalle oppfører seg som et gammelt ektepar. De er glade for å se hverandre, men roer seg fort, og er svært så tilfredse over bare å være sammen. Når jeg kommer til Nøve og Bjørn, så er det på en måte som å komme “hjem”, etterhvert så vet jeg hvor de har ting, og noe så enkelt som å ta seg et glass vann, ja det blir nettopp så enkelt:o) Vi pratet og koste oss, før vi stakk en tur opp til Monica og Wilma. Det var mørkt og det var snø, men det så innmari koselig ut der!! Gleder meg vilt og hemningsløst til å se gården deres i dagslys en gang. Det ble et skikkelig trekantdrama, der Nalle syntes at “elskerinna” var mye mer attråverdig enn forloveden. Elskerinna og forloveden derimot, fant etterhvert tonen og løp foran (og det er nesten så jeg skriver “hånd i hånd”;o) Når Nalle prøvde seg på Wilma, sto Milli for MYE kjefting. Jeg tror ikke helt hun visste hvem hun skulle kjefte på, men å være femte hjul på vogna, ja DET skulle Prinsessa ha seg frabedt! Etter en frisk tur i 21 minusgrader satt vi kursen mot Bergheim igjen. Inn til kakao med krem. Nam, nam, nam

Jeg var så spent på å se Nøve spinne. I følge henne selv, så har hun mye å lære, jeg synes hun så proff ut!! Særlig etter å ha forsøkt! Jeg rispa meg opp på kardene, og rokken gikk ustanselig gale veien (helt av seg selv, jeg lover, den liker meg ikke!)

Se bare her! Jeg er full av beundring for Nøve, som setter seg fòre å lære seg gammelt håndtverk og FAKTISK GJØR DET!!!! (selv har jeg hatt sikkert 1500 gode forsetter, men ikke ett har kommet ut med et resultat, ikke engang noe halvveis jeg kan vise fram som “dokumentasjon” på at jeg faktisk forsøkte…..) Rokken malte som en katt, over, etter mange, mange år, endelig å være ute i jobb igjen. Jeg har hatt denne rokken i stua i over 20 år, og har ikke reflektert over at hver pinne og hver eneste liten “tagg” faktisk har en praktisk funksjon. Ikke før i går (for å være ærlig visste jeg ikke om alle pinnene og taggene heller). Fantastisk Nøve, dette gleder meg mer enn du aner!!! Helt sant!! Nå sitter Nøve med masse saueull, Roxie-ull og  Charlie-ull. Milli ulla er vel for det meste laget garn av og Nalle har aldri blitt børstet med slik en iver som nå…..;o) Jeg fikk forresten et par nydelige pulsvarmere av Nøve. De er så varme at jeg sikkert ikke trenger hverken vanter eller votter her oppe (dessuten var de dritfine!!!)

Spinne-Nøve:o)

Etter å ha sovet som en stein i natt, var det brødskiver, koseprat, kaffe og litt hundekos før avreise. Jeg er alltid VELDIG klar for å komme meg av gårde når jeg først skal dra. Særlig siden jeg ikke er særlig god på vinterføre, til tross for at jeg kjører noe i nærheten av traktor;o) Dagslys hjelper imidlertid, så jeg satt av gårde fra Bergheim i halv elleve tiden i dag. Etter en omstendelig tur på Biltema for å kjøpe trådløst termometer, var vi på vei over Golsfjellet (Nøve har bekymret seg over at jeg skulle få motorstopp og ikke klare å forklare hvor jeg er…., motorstopp er jeg ikke bekymret over, traktoren tatt i betraktning, at jeg ikke er helt klar over hvor jeg er derimot, DET er nok en berettiget bekymring……… Denne gangen gikk det imidlertid helt strålende, bomma ikke en eneste gang. Flott tur over fjellet, helt postkortstemning. Minus 21 grader ute og pluss 7 grader inne på Maristua vår . Vi har ikke vann på hytta, og det var en liten strek i regningen at selv vannet vi henter hos vår lokale kjøpmann her oppe hadde frosset….. Fikk meg en tur inn på butikk-kjøkkenet. Siden vi kjøpte hytta er det litt stas å ta med ting jeg vil skal være her, noe som resulterte i ganske mange turer opp og ned til bilen (maks 30 meter – ingen lang distanse, men svært så tunge lass å dra opp). Det gikk fint, og Milli var henrykt over å være her igjen. Hun vil bare sitte på utkikkshjørnet sitt. Der sitter hun da, men en labb i lufta om gangen. Hun synes det er kjempekaldt, men liker å sjekke hva som skjer. Hele tiden. Hun får ikke lov til å være ute kjempelenge om gangen i denne kulda, så det blir mye ut og inn. Nå har jeg 20 grader i hytta hvert øyeblikk og det er glitrende sprengkaldt ute. Ingen andre “badegjester”, bare Milli og meg og fred og ro. Så lange turer tror jeg ikke det blir på oss denne gangen, Nøve og jeg sjekket og på fredag er det meldt minus 26…. Vi får finne på morsomme ting rundt hytta og inne, og begynner nok med Anne-Liss sine “finne ting” triks.

Roen senker seg nå i både kropp og hode, veldig, veldig deilig. En snill mann hjemme som konstant forsikrer meg om at alt er bra og at det ikke er mye jobb for ham alene (hvilket jeg synes det er – men han er, som sagt, en snill mann). I morgen bærer det ned til Fagernes for å kjøpe vinterstøvler og rødvin (hvorav det siste merkelig nok føles som det viktigste;o) Jeg kan være her så lenge jeg vil (i løpet av 14 dagers ferien min, fantastisk!!!). Har en viktig og morsom avtale til uka, så jeg tror jeg blir her en ukes tid

Ha det fint så lenge alle sammen