“Ingen fortalte vel meg at dagene som kom og gikk–det var jo selve livet”

Kanskje vi blir litt flinkere til å tenke på dette nå, kanskje den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya kan føre til at vi stopper litt opp og tenker at akkurat nå, ja akkurat nå er vi i livet!

Sist jeg skrev hadde jeg hatt fantastisk koselig besøk av Hilde og jentene hennes på hytta. Torsdagen etter det, skulle Nøve og jeg møtes for å gå i Den Magiske Dalen. Noe vi har planlagt lenge, men som har kokt litt bort i kålen. Først i midten av forrige uke en gang kom jeg ut av en slags sterk apatisk følelse, hvor det eneste jeg ville var å sitte klistra til et sted med til enhver tid oppdaterte nyheter. Nå føler jeg meg som “meg” igjen, da er det jo på tide en en oppdatering. Først altså Den magiske Dalen!

Bak denne flotte fossen ligger Den Magiske Dalen.

Ola, Bjørn, Nøve og jeg var for to år siden på ei flott seter der Nøve har tilbragt mye av barndommens somre. Der fikk vi øye på denne flotte fossen, og Nøve sa noe sånt som at dalen bak der er helt magisk. Da satt fantasien min i gang, og jeg VILLE dit! Forrige torsdag gjorde vi alvor av det, Nøve, jeg og hundene. Vi gikk ikke inn bak fossen, av praktiske grunner gikk vi litt til siden for den

Vakkert med kyr i denne dalen. Kyra var unge og lekne, og gamla lot gikt være gikt og føyk av gårde oppover i lia….

Hallingdalens store sønn og hans mor, “Fjellgeita” nyter utsikten.

Vi koser oss alltid på tur med Nøve og Nalle, Nøve og jeg kjenner hverandre godt etterhvert, og jeg trives så godt i selskap med dem! Sist Nalle og Tjorven møttes, knurra Nalle bittelitt på Tjorven. Jeg ble veldig overrasket, men tenkte at han nok angrer seg når hun har blitt DEN dama. Det har hun ikke enda, men Nalle gir henne bare beskjed om ikke å egle seg helt innpå ham. Flinke Nalle. På ett eller annet tidspunkt begynte jeg å le, for da hadde Lorvis egla seg litt for mye og han parkerte henne med litt lyd. Milli kom styrtende til, nussa litt på Nalle og beit Tjorven forsiktig over snuta. Som om hun sa “oppfør deg nå”!

Far, mor, svigermor og barn.

Ser du noen fabeldyr Tjorve-lorva???

Vi gikk oppover og tok små raster. Jeg synes jeg så en fabeldyrhule, og jammen synes jeg i et glimt av et sekund at jeg så en enhjørning steile på en topp.

Utsikt fra dalen “vår”

….bare den er jo magisk

Ikke rat jeg synes dette minner om trollmannsskolen “Galtvort” vel??

Hundene koste seg, Nøve og jeg koste oss, men vi hadde flere planer, vi skulle nemlig spise rømmegrøt. Her datt fotografen i meg veldig ut, til fordel for rømmegrøten!

Tusen, tusen takk for turen Nøve og Nalle, jeg gleder meg til å utforske flere steder med dere – de blir akkurat så magiske som vi gjør dem til

Jeg dro hjem fra hytta på fredag, og på veien nedover hørte jeg på nyhetene, de ble jo bare verre og verre! Sinnsstemningen min har jeg vel beskrevet i begynnelsen av innlegget og de fleste jeg kjenner har hatt det på samme måten tror jeg, så det trenger jeg slett ikke utbrodere mer!

Når jeg kjørte til hytta denne gangen, så jeg at Milli begynner å bli mer urolig i bilen, jeg antar at dette skyldes at Tjorven har blitt større og plassen i buret de til nå har delt, blir mindre. I allefall på så lange turer. På Finn fant jeg et nesten ubrukt Variocage dobbeltbur. Det skulle selges av noen i Østfold. På fredag tok Ola og jeg flybåten fra Tønsberg til Engelsviken og det tok 25 minutter. Vi sparte et hav av tid i forhold til å kjøre rundt, selvom vi tok oss tid til restaurantbesøk og alle greier. Veldig koselig. Nå er det nye buret på plass i bilen, og det ser riktig så fint ut! Gleder meg til å prøve det ut. Til nå har jeg syntes det har vært alt for varmt til å sette jentene i bilen bare for å kjøre en tur. Vi prøver i morgen

I dag var det store ting som skulle skje. Leo skulle komme på besøk. Tjorven og Leo er noen jævler til å avtale besøk bak Håvard, Kristin og min rygg. Jeg for min del synes det er veldig, veldig koselig!!!! Denne gangen skulle Milli også få være med. Det er viktig at hun blir kjent med Leo, for hun skal selvfølgelig være med når de to leker. Milli går ofte litt hardt ut, men i dag ga hun bare Leo beskjed om hvem som var sjefen, og så var hun ferdig med det. Leo og Tjorven viste en enorm gjensynsglede. Milli var storfornøyd for hun fikk da fred til å leke med ballen sin. Store ting har skjedd siden sist søsknene møttes. De har på en eller annen måte byttet kropp. Leo har blitt en liten mann og Tjorven har blitt en liten dame. Kristin (mamma’n til Leo) påpekte at Tjorven har blitt så feminin siden sist, mens jeg så at Leo ligger an til å bli et skikkelig mannfolk. Her kommer noen bilder fra den flotte dagen vi hadde i dag.

Tjorven sørger på kvinnelig vis, med dirty triks, for at ikke Leo løper fra henne.

Vi fant oss et sted i skyggen, litt vekk fra sauene og tett på den lille bekken som går oppe på beitet. Til å begynne med var Leo en skikkelig vassfis, men du og du som han kom seg i løpet av timene vi var sammen!

Leo holder seg trygt på land, mens Tjorven kroer seg i bekken.

Tjorven vil IKKE opp. Leo har her dristet seg til å dyppe tærne.

Til slutt har jammen lillesøster lært storebror at vann er gøy. Leo ligger an til å bli en skikkelig badeand. Bra jobba Tjorven og Leo

Kristin synes at Milli var så pen. Hvem kan vel nekte for at hun har rett???

Vakre, gode, snille jenta mi’!

Mens Tjorven og Leo herjet rundt, var Milli veldig opptatt av ballen sin. Og nå var vi tre stykker som kastet. Herlig syntes hun.

Alle tre synes de har en fortreffelig dag.

Jammen kom ikke Ola og Falk opp på beitet med is til oss andre. Den smakte utrolig godt i sommervarmen.

… det syntes lille Falke-lure også!

Falk falt umidderbart nesegrus for Kristin! Makan til barnetekke! Han ville fra Bestefars arm til Kristin (den æren har aldri blitt meg til del).

Liten gutt som stortrives på Kristins arm.

Etterhvert gikk Ola og Falk ned igjen, og våre små lekte videre. Allerede nå oppdager vi at de klarer å slappe av ørlite grann mer enn sist (men ingen skal beskylde dem for å være direkte makelige i dag).

Bror og søster. Se så fine.

Alt har en ende, så også lekestunden i dag. Både jeg og hundene mine har storkost oss i selskap med Kristin, Håvard og Leo. Vi gleder oss til å se dere igjen. Da skal vi ha flyttet sauene, for da kommer også den vakre Frost på besøk! Vårt egne lille lappistreff får vi jo da.

Dette var altså litt om oss (litt mye egentlig). Ha en fin uke alle sammen!

Jentetur:o)))

Nå er Milli, Tjorven og jeg vel installert på Maristua. Kom opp mandag ettermiddag. Da skjedde det ikke stort, men det gjorde ikke noe for på tirsdag skulle Hilde komme med begge jentene sine . Jeg har ikke sett Ebbie på lenge, og gledet meg veldig, for jeg er innmari svak for henne. Pia-mor har jeg jo aldri møtt, så jeg var spent. Hilde er bare go’, og jeg gledet meg til en dag/kveld i hennes selskap!

Vi møttes på Nøsen, og jammen lettet ikke tåka, så vi bestemte oss for å gå opp fjellsiden og inn til Millivann. I det vi tok på regndressen tok regnet pause. Milli hadde forstått at Ebbie var med og hun satt rolig på utsiden av Hildes bil og logret. Milli er veldig glad i å være sammen med Ebbie. Ut kom den ene go’ jenta etter den andre. Så godt å se Ebbie, og så gøy å hilse på blide Pia. Hun er så stor utenpå, men herlig valpete inni. Tjorven og hun fant tonen umiddelbart!

“Lille” Pia på toppen av steinen og Ebbie-mor

Vi strente opp den bratte fjellsiden på rekordtid. Hilde med et innmari forslått bein stakkars, men hun klager ikke i utrengsmål. På toppen fjernet vi oss litt fra stien, sånn at vi kunne slippe jentene våre. FOR en glede!

Lille Tjorven er først i toget

Juhuuuuuuuuuuu, det er så gøy!!

Men, men ØY!!! Hvor er storesøstera mi’??? Dette ble jo nesten litt skummelt!

Ebbie har en helt vill fart når hun setter i gang. Hun har nesten sånne tegneseriebevegelser i beina. Milli var rent ut sjokkert over å bli så til de grader parkert.

Milli kjefter litt på Ebbie, INGEN løper fra henne…..

To glade lappejenter

5 svært så fornøyde jenter!

Kan ikke klage på utsikten heller!

Hilde og jeg skravler som to lykkehjul når vi er sammen. Vi blir liksom aldri tomme for temaer. Det er så koselig! Vi gikk ned til Millivann, der Milli tok seg et skikkelig bad, mens de andre valgte å vente litt med badinga.

Det holder med litt vassing

Etterhvert snudde vi og satt kursen hjemover, og jammen satt ikke regnet inn igjen i det vi var på vei ned den siste kneika mot bilen. Snakk om flaks med været.

I går fikk først valpene være ute litt alene, før vi syntes de hadde fått nok, og vi tok ut de to store jentene. Alt foregikk i den største fred og fordragelighet, men det var greit å skille dem litt. Både Ebbie og Milli skulle passe på hver sin valp, og ble litt frustrert når de ikke hadde full kontroll. Siden de er så gode venner merker man frustrasjonen med økt bjeffing og litt sånn ørkesløs løping. Deilig for dem å slippe det.

Venninnene på Maristua

Hilde og jeg skravla fortsatt ustoppelig, og litt rødvin i glasset gjør det ikke akkurat stille rundt oss

Hilde koser seg med jentene.

Go’ og trøtt Ebbie-mor

Etterhvert ble det jo sengetid både for liten og stor, og tobente og firbente. Deilig å krype til køys med så fornøyde hunder og kropper som hadde fått gått litt i fjellet.

Hilde og hundene reiste ganske tidlig i dag, men vi rakk en ørliten frokost og en bitteliten luftetur.

…..og vi rakk jo noen go’biter før avreise også!!

Takk for besøket Hilde, Ebbie og Pia. Alle vi tre har storkost oss med besøk av dere

Milli og Tjorven har vært helt skutt i dag. Særlig Milli, hun vil bare sove. Vi har gått to ørsmå turer, den siste med innlagt kveldsbad (for hundene – ikke meg!). Ellers har vi bare ligget til lading hele gjengen. Det trengs, for i morgen skal vi på tur med sjølveste fjellgeita!!! Vi gleder oss til i morgen Nalle og Nøve

Vi har vært på valpekurs (og det var veldig moro:o)

Denne helgen var satt av til valpekurs for Tjorven og meg. Jeg var veldig spent, for jeg hadde ikke noen positive erfaringer fra grunnkurset jeg gikk på med Milli.

Kurset var veldig intensivt, da vi skulle gjennom mye på bare to dager. 4,5 timer hver av dagene slet på både folk og hunder tror jeg, men en veldig koselig gruppe på bare 4 hunder og en utrolig motiverende kursleder gjorde opp for det.

Tjorven og jeg troppet forventningsfulle opp på kursplassen lørdag morgen. Det er mer lyd i Tjorven enn det var i Milli på den alderen, men jammen var hun ikke helt stille når det kom både folk og hunder. Egentlig var vi 5 påmeldte. Alle vi 4 andre var presise, men dame nr. 5 fant ikke veien og måtte loses til stedet av kurslederen (helt greit – det kan skje oss alle, og i allefall meg!). Vi andre hadde rigget oss til på plassen med hundene da DAME nr. 5 kom rusende inn med en stakkars, forskremt Bedlingtonterrier på slep. Fresende av sinne på kurslederen fordi det hadde stått i kursinnkallingen at vi skulle ha med “ekstra gode go’biter som f.eks. pølse eller fiskekaker”. Hun slang en pakke pølser fra seg og informerte oss høylydt om at hennes hund aldri hadde smakt pølser før. Hun visste dessuten ikke om hun skulle beholde hunden…. Vi begynte å trene enkle kontaktøvelser – DAME nr. 5 trente med håndvesken slengende rundt sin egen kropp, hunden og bakken og maste fortsatt om at hunden hennes aldri hadde smakt pølser…. Kurslederen tok den stakkars hunden og ledet henne litt rundt, med pølser som lokkemiddel. Terrieren fulgte villig med og så ut til å like pølse riktig så godt. Noe som endte med at DAME nr. 5, ville ha tilbake pengene, for dette kom hun ikke til å få noe ut av. Så skjedde og DAME nr. 5 gikk sin vei. Jeg må tilstå at jeg på egne vegne var svært så lettet, men at jeg tenker masse på den stakkars lille hunden. Huff og huff, hva tenker folk på når de skaffer seg et nytt, lite liv å ha ansvar for?

Vi var en broket forsamling vi 4 som var igjen – en Norfolkterrier på 10 uker, en Golden på 4 måneder, en Grand Danois på 4 måneder også lille Tjorven da.

Tjorven har vært helt fantastisk flink. Vi var et godt team i helgen vi to, og mestringsfølelsen min smittet nok over på Tjorven tror jeg, for hun jobbet og jobbet den lille kroppen, selvom jeg så at hun var trøtt og sliten. Fiskekaker og pølser gikk ned på høykant og hun gjorde alle øvelsene minus èn til 20 i stil! Vi har vært gjennom kontakttrening, på plass, sitt og bli sittende, litt lineføring og innkalling. Det eneste vi misset litt på var innkallingen der jeg skulle forsøke å få henne inn på venstre side og sitte. Ellers gikk det kjempefint! Jeg var så stolt av henne! Ved evalueringen vi hadde etter hver dag, fikk vi skryt av at vi jobbet veldig bra sammen og at Tjorven var utrolig arbeidsvillig. DET ER GØY DET!!!!

Louis (granden) ble så sørgelig sliten, og  han NEKTET å gå ut av teltet der vi hadde litt teori. Han måtte slepes/dyttes ut, og med en svært så ettergivende matfar var det litt av et skue! Louis hadde allerede vokst fra det første buret sitt, og det unge paret som eide ham hadde en bitteliten bil. Der måtte Louis formelig dyttes inn i baksetet, og han okkuperte absolutt hele bakdelen av den lille bilen. Eierene hans var et ungt og herlig par, og jeg synes det er så flott at de stillte opp begge to, begge dagene og ville Louis så inderlig vel. Når Louis til slutt ikke var til å rikke ut av teltet, da fulgte de ivrig med på undervisningen allikevel. Så flott!!!

Louis på matfars fang. Både Louis og matfar var svært så fornøyd med denne kontakten.

Så utrolig stor på utsiden, og så utrolig valp på innsiden!

Pia, den lille Norfolkterrieren var eid av en mann som var helt lik “Zack” i “Änglagård”. De kom til alt overmål kjørende på en diger motorsykkel, der Pia satt i en (egnet) sekk på magen til “Zack”. Pia var bare ti uker, men hadde allerede forstått hvem som var sjefen hjemme – nemlig Pia! Hun var et sjarmtroll av en annen verden, og det synes tydeligvis matfar “Zack” også….. I går hadde hun vært så sliten etter kurset at hun hadde sovet til kl. 22, noe som gjorde at hun var våken til kl. 0400 i natt, det gjaldt da også matfar “Zack”…. Da de skulle på kurs i dag, måtte han vekke Pia og det satt hun slett ikke pris på. Lille Pia på 10 uker sov seg gjennom mesteparten av kurset i dag, mens “Zack” observerte, lærte og var herlig deltakende allikevel.

Maxi, Golden retriveren, hadde tatt med seg hele familien sin. Mor og far og 3 barn – jeg synes det er så flott jeg, at alle sammen engasjerer seg sånn i valpen. De slet med at han var en matvokter av rang. De har bestemt seg for å jobbe med problemet, og hele familien var så til de grader “med”, lydhøre for råd, og ivrige etter å finne en løsning på problemet.. Det er førstegangs hundeeiere, og det er jo utrolig trist at det koselige ved å ha hund overskygges av at hunden tar litt overhånd. Jeg ble mektig imponert av dem alle 5, og håper inderlig de lykkes!!

Vakre Maxi

Tjorven var bra sliten da vi skulle reise i dag tidlig. Hun var mer vàr for mennesker og hunder til å begynne med i dag, men roet seg raskt og la sin elsk på lille Pia (så lenge Pia var våken) og store Louis. I dag begynte det å regne noe så til de grader – men lille Tjorven sto i regnet og jobbet så godt hun kunne for go’bitene sine. Flinke jenta mi’!!!

Hanne, kurslederen, var blid og trivelig og hadde alltid gode råd og en latter på lur. Flott at vi kunne være sammen med hundene i pausen, det er jo også trening, og de lå fint i ro alle sammen (de var jo dødsslitne). Vi tok hyppige pauser, og det var alltid en åpning for å stille spørsmål. Så flott!!!! Tjorven er sliten, jeg er utrolig glad og fornøyd!

Liten og stor!

I morgen setter vi tre jentene kursen mot Vaset. Gleder meg masse, selvom været nok ikke blir storveies – ferie er ferie, og jeg vet at vi får superkoselig besøk!!

Ha en fin uke!