søndag 29. januar 2012

Litt “Glenne-nytt”

…..som egentlig ikke er noe nytt i det hele tatt, for her skjer det ikke så mye nå. Jobbe, spise, sove er vel et slags uttrykk, og hvis jeg slenger på et “ut på tur”, så dekker det livet vårt ganske bra tror jeg. Godt at behovet for action så absolutt har avtatt med årene, for jeg stortrives med en relativt forutsigbar og ganske så kjedelig hverdag.

Vi er jo ute på tur, kveldene blir ørlite lysere, det er nesten helt folketomt her ute, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg skal overleve til sommeren, når det er folk under hver busk her ute. Uansett når jeg går ut av døra, så er det folk, uansett når jeg er på jordene eller i skogen, så er det jaggu folk der også. Best å nyte denne tiden så godt vi kan.

DSC_0019

Forrige helg, før vi fikk snø. Milli har mistet sin høyt elskede tennisball, mens Tjorven har fått et grepa tak på “søsteren” sin.

DSC_0037

Verdens beste jenter fikk ENDELIG snø. Det “gledesrulles” over en lav sko og livet er bare herlig!DSC_0038

Juhuuuuuuuuuuuuuu, det er snø!!!!

DSC_0031

MÅ rulle, bare MÅ. Finnes ikke noe bedre enn snø på bakken og tennisball i munnenSmilefjes

Hver eneste søndag går vi tur med Lise og Bella. Milli er Bellas store forbilde, mens Tjorven er mer en lekevenninne liksom. Jeg ser at Tjorven forsøker å være så forsiktig hun kan med lille Bella, men av og til koker det litt for mye i kålen hennes. Utrolig sist helg nok en gang å få se Millis diplomatinnstinkt. Tjorven ble litt FOR ivrig i sin lek, Milli som løp lykkelig rundt i sin og tennisballens verden tok umiddelbart affære, gikk mellom de to, jagde Tjorven vekk fra Bella og ga henne (Tjorven) en solid bøtte med kjeft. SÅNN oppfører vi oss ikke tror jeg hun sa, selvom hun deler hus med Tjorven, så skal Bella beskyttes fra bølle-oppførsel.

DSC_0059

Liten (men tøff) Bella, med en i overkant ivrig Tjorven i hæla.

I dag, kl. 12, kom Lise og Bella, og jeg hadde funnet en ny, flott runde til oss. Noen langstrakte jorder på andre siden av hovedveien, der hundene kan løpe laaaaaaaaaaaaangt og fortsatt være synlige for oss. Vi travet med freidig mot, hundene lekte, sprang og koste seg.

Jeg har virkelig tatt Tjorvens noe ekstreme utferdstrang på alvor, og har hver eneste dag, i mange måneder trent og trent og trent for å få henne til å holde seg i nærheten. Har hun forsvunnet, så har jeg enten fortsatt å gå eller kastet meg inn i nærmeste briskekratt. Det har alltid vanket godord og godbiter når hun kommer. I går forsvant hun igjen, og det tok jammen ikke mer enn ca. 30 sekunder før hun bjeffet frenetisk på andre siden av gjerdet, hun kom seg ikke fort nok tilbake til Milli og meg. Jeg var så utrolig stolt og glad over tilsynelatende å ha fått bukt med utferdstrangen hennes. I dag stakk først Milli, hun er helt gal etter rev, grevling og hare. Tjorven hang seg selvfølgelig på, mens Lise og jeg fortsatte å gå……, og gå…., og gå…… Jeg roper ALDRI, men nå ble jeg lett engstelig og begynte å rope, og vi gikk tilbake. Jeg hadde hørt bjeffingen deres, men det ble etterhvert stille fra dem begge, før jeg hørte Tjorvens “redd-bjeffing”, langt unnaEtter en 5 – 10 minutter kom Milli – alene.  DA var jeg (og Lise) ikke høye i hatten lengere og Lise ble stående der de forsvant, mens jeg gikk nedover jordene. Vel var det langt unna veien, vann på to sider og bare hytter der vi gikk, men på forte ben kommer man fryktelig langt på kort tid……”Lett engstelig” var nå over i kategorien “fryktelig engstelig”! ENDELIG hørte jeg Lise rope, og i samme øyeblikk kom hun. Sliten og heseblesende, men fryktelig glad og litt skvetten. Jeg ble jo fryktelig glad over å se henne, men også lei meg, det virker som om ALT vi har gjort har vært helt forgjeves. Fra 100 til 0 på et kvarter liksom…. Nå sitter jeg med en lei klump i magen, jeg bare MÅ få kontroll på dette før sommeren kommer….. Vi fortsatte turen med løse hunder og rosende ord til dem som var borte, men som tross alt kom tilbake. Det skal i allefall alltid være gøy å returnere, samme hvor frustert jeg egentlig er.

DSC_0004

Hjertebarna mine…….

DSC_0005

Et forsøk på et “gruppebilde” av meg og jentene…..

DSC_0012

…..som resulterte i en svært så fornøyd “brun-nisse”, 1/4 Milli og 1/10 Bella. Tjorven er nok, på dette tidspunkt, bare under bildekanten

Selvom jeg er lei meg og frustert nå, får vi bare fortsette. Jeg mistenker at jeg hørte “redd-bjeffinga” til Tjorven, fordi hun sannsynligvis løp først og ble skremt når hun oppdaget at Milli var borte – det er kanskje litt søkt, for det var et helvetes leven en stund, men det er det jeg VIL tro – da har hun kanskje lært en ting eller to i dag…… Go’jenta mi’. Hun skal bare vite at jeg har en plan B, er hun ikke til å stole på til sommeren, blir det langline, med en sånn “båt-blåse” i enden, da kommer hun i allefall ikke gjennom/under gjerdet, og da får vi forholde oss til uteliv i fri utfoldelse kun på inngjerdede beiter (noe som egentlig er fast takst om sommeren uansett).

Nå skal jeg jammen svelge skuffelsen ned med et lite glass rødvin, og er jeg heldig finner jeg litt sjokolade i kjøkkenskapet også…..

Ønsker alle dere som leser dette en riktig fin uke!

9 kommentarer:

Kristine sa...

Deilig med snøen igjen! Jeg tror slettes ikke det du har jobbet med er forgjeves. Jeg tror rett og slett de hadde en dårlig dag, og noe veldig spennende å jakte på, men forstår godt frykten du kjente! Fortsett å trene, og passer hun ikke på deg, forsvinn! Det høres kanskje grusomt ut, men fungerte i hvertfall utrolig godt på flatten jeg fikk tre år gammel... Hun ble nesten litt for ivrig i tjeneste av å konstant passe på meg! Dette ordner seg ;)

Nina og Bonnie sa...

Først....for en grusom hendelse med Tjorven. :( Ser for meg den uroen du hadde på jordet. Eller panikken som stiger. DET er ikke gøy!!!!!

Du har også en så hvit og fin snø. Da er det veldig vakkert med vinter. Nå har jeg ingen rullehund, det savner jeg. En som blir så glad for å komme ut å herje litt i snøen. Det er så fint å se dem kose seg så med snøen. :)))

Ta vin og sjokolade med god samvittighet. Pulsen har sikkert gått ned nå for lenge siden og du sover søtt. :)))

Ha en fin uke!

Ville sa...

Sånt er ikke kjekt! Kjenner den følelsen og alle de tankene som flyr igjennom hode og hvor sent tiden går.
Det er ikke forgjeves, alt arbeidet du har lagt ned. Hun har heeelt sikkert lært noe av denne episoden og forstår hun det ikke så får du sette hardt mot hardt ei stund. Å bruke lange line med blåse -det synes jeg var en glimrende idè - hvor tar du det ifra;o)
Herlige bilder av jentene og brun-nissen:o)
Ei fin uke til dere!

Gry og Millis blogg sa...

Takk for oppmuntrende ord alle sammen! Og Kristin, jeg pleier å være usannsynlig flink til bare å forsvinne, men denne gangen ble redselen for stor. Neste gang skal jeg ha langt mer is i magen. En økonomiplate Kvikklunsj med havsalt (nam) og et glass rødvin gjorde susen gitt, nå gleder jeg meg til å se hva som skjer på tur i kveld:o)

Berit; jeg har vært gjennom alle mulig slags gode og dårlige løsninger tror jeg. Alt fra krage til badeball. En av gutta på jobben foreslo en blåse. Og JIPPI, plan B var i boks:o) De er jo lette og de tåler en del. Tjorven er dessuten så tøff at jeg tror hun synes det er gøy å ha en "ball" som "løper" etter henne:o)))

Gry og Millis blogg sa...

Kristine skulle det jo være!!

Noen som vet hvordan jeg får de "svar" -feltene til å virke? Jeg får dem ikke opp, de bare står der til "pynt".....

Isabelle Genevey sa...

Hej Gry
5 minutter er laaang tid at vente på sin hund som er stukket af.
Som du måske husker har jeg også en jagtglad lapphund, og kender godt følelsen af panik, når han bare er væk! Jeg tror du er på rette vej med din træning. Men det er deprimerende at fornemme hvordan al det man troede hunden havde lært, går op i røg.
Jeg har nogle gange på fornemmelsen at min hund ikke kan finde mig igen, fordi den mister overblikket i jagtsituationen. I de tilfælde tror jeg det er en god idé at gå tilbage til det sted hvor den stak af, og så vente der, uden at kalde alt for meget. Husk at hunden er 'døv' når den går på jagt, men i det øjeblik den kommer i tanke om sin 'mor' vender høresansen tilbage igen. Så tror jeg det hjælper at man er synlig og kan høres, men altså kun i de tilfælde, hvor der går alt for lang tid, som den tur du havde med Tjorven sidst.
Held og lykke med det fremover

Leo sa...

Det ordner seg meg litt (mye) is i magen, men jeg vet hvor vanskelig det er å holde på den isen i magen nå som Leo og harbegynt å lukte ting.. Håvard er lagt mer tøffere enn meg, jeg vil jo helst binde han fast i meg så han aldri får stukket av...men de går jo ikke... Er bare å hjemme seg og rose, og gjenta og gjenta... Men de er virkelig tøft når de setter avgårde..

Men det høres ut som en god plan B hvertfall!

Og som Stian sa til meg sist vi var på Tjøme, alt de lærer nå og som det ser ut som forsvinner rett gjennom øra, husker de visst når de er ute av denne tullete fasen sin :)

Nøve sa...

Så treg jeg er til å kommentere nyhetene dine,da. Men jeg syns du er flink, du gir deg ikke med treningen,du! Du får helt sikkert lønn som fortjent :)
Det er så artig det bildet med Bella og Tjorven :) Har vært innom og kikka mange ganger ;)

Unknown sa...

Herlige bilder!
Det vil nok gå bra med treninga, sjølv om de hadde ein liten "setback"!!