Vi har vært på valpekurs (og det var veldig moro:o)

Denne helgen var satt av til valpekurs for Tjorven og meg. Jeg var veldig spent, for jeg hadde ikke noen positive erfaringer fra grunnkurset jeg gikk på med Milli.

Kurset var veldig intensivt, da vi skulle gjennom mye på bare to dager. 4,5 timer hver av dagene slet på både folk og hunder tror jeg, men en veldig koselig gruppe på bare 4 hunder og en utrolig motiverende kursleder gjorde opp for det.

Tjorven og jeg troppet forventningsfulle opp på kursplassen lørdag morgen. Det er mer lyd i Tjorven enn det var i Milli på den alderen, men jammen var hun ikke helt stille når det kom både folk og hunder. Egentlig var vi 5 påmeldte. Alle vi 4 andre var presise, men dame nr. 5 fant ikke veien og måtte loses til stedet av kurslederen (helt greit – det kan skje oss alle, og i allefall meg!). Vi andre hadde rigget oss til på plassen med hundene da DAME nr. 5 kom rusende inn med en stakkars, forskremt Bedlingtonterrier på slep. Fresende av sinne på kurslederen fordi det hadde stått i kursinnkallingen at vi skulle ha med “ekstra gode go’biter som f.eks. pølse eller fiskekaker”. Hun slang en pakke pølser fra seg og informerte oss høylydt om at hennes hund aldri hadde smakt pølser før. Hun visste dessuten ikke om hun skulle beholde hunden…. Vi begynte å trene enkle kontaktøvelser – DAME nr. 5 trente med håndvesken slengende rundt sin egen kropp, hunden og bakken og maste fortsatt om at hunden hennes aldri hadde smakt pølser…. Kurslederen tok den stakkars hunden og ledet henne litt rundt, med pølser som lokkemiddel. Terrieren fulgte villig med og så ut til å like pølse riktig så godt. Noe som endte med at DAME nr. 5, ville ha tilbake pengene, for dette kom hun ikke til å få noe ut av. Så skjedde og DAME nr. 5 gikk sin vei. Jeg må tilstå at jeg på egne vegne var svært så lettet, men at jeg tenker masse på den stakkars lille hunden. Huff og huff, hva tenker folk på når de skaffer seg et nytt, lite liv å ha ansvar for?

Vi var en broket forsamling vi 4 som var igjen – en Norfolkterrier på 10 uker, en Golden på 4 måneder, en Grand Danois på 4 måneder også lille Tjorven da.

Tjorven har vært helt fantastisk flink. Vi var et godt team i helgen vi to, og mestringsfølelsen min smittet nok over på Tjorven tror jeg, for hun jobbet og jobbet den lille kroppen, selvom jeg så at hun var trøtt og sliten. Fiskekaker og pølser gikk ned på høykant og hun gjorde alle øvelsene minus èn til 20 i stil! Vi har vært gjennom kontakttrening, på plass, sitt og bli sittende, litt lineføring og innkalling. Det eneste vi misset litt på var innkallingen der jeg skulle forsøke å få henne inn på venstre side og sitte. Ellers gikk det kjempefint! Jeg var så stolt av henne! Ved evalueringen vi hadde etter hver dag, fikk vi skryt av at vi jobbet veldig bra sammen og at Tjorven var utrolig arbeidsvillig. DET ER GØY DET!!!!

Louis (granden) ble så sørgelig sliten, og  han NEKTET å gå ut av teltet der vi hadde litt teori. Han måtte slepes/dyttes ut, og med en svært så ettergivende matfar var det litt av et skue! Louis hadde allerede vokst fra det første buret sitt, og det unge paret som eide ham hadde en bitteliten bil. Der måtte Louis formelig dyttes inn i baksetet, og han okkuperte absolutt hele bakdelen av den lille bilen. Eierene hans var et ungt og herlig par, og jeg synes det er så flott at de stillte opp begge to, begge dagene og ville Louis så inderlig vel. Når Louis til slutt ikke var til å rikke ut av teltet, da fulgte de ivrig med på undervisningen allikevel. Så flott!!!

Louis på matfars fang. Både Louis og matfar var svært så fornøyd med denne kontakten.

Så utrolig stor på utsiden, og så utrolig valp på innsiden!

Pia, den lille Norfolkterrieren var eid av en mann som var helt lik “Zack” i “Änglagård”. De kom til alt overmål kjørende på en diger motorsykkel, der Pia satt i en (egnet) sekk på magen til “Zack”. Pia var bare ti uker, men hadde allerede forstått hvem som var sjefen hjemme – nemlig Pia! Hun var et sjarmtroll av en annen verden, og det synes tydeligvis matfar “Zack” også….. I går hadde hun vært så sliten etter kurset at hun hadde sovet til kl. 22, noe som gjorde at hun var våken til kl. 0400 i natt, det gjaldt da også matfar “Zack”…. Da de skulle på kurs i dag, måtte han vekke Pia og det satt hun slett ikke pris på. Lille Pia på 10 uker sov seg gjennom mesteparten av kurset i dag, mens “Zack” observerte, lærte og var herlig deltakende allikevel.

Maxi, Golden retriveren, hadde tatt med seg hele familien sin. Mor og far og 3 barn – jeg synes det er så flott jeg, at alle sammen engasjerer seg sånn i valpen. De slet med at han var en matvokter av rang. De har bestemt seg for å jobbe med problemet, og hele familien var så til de grader “med”, lydhøre for råd, og ivrige etter å finne en løsning på problemet.. Det er førstegangs hundeeiere, og det er jo utrolig trist at det koselige ved å ha hund overskygges av at hunden tar litt overhånd. Jeg ble mektig imponert av dem alle 5, og håper inderlig de lykkes!!

Vakre Maxi

Tjorven var bra sliten da vi skulle reise i dag tidlig. Hun var mer vàr for mennesker og hunder til å begynne med i dag, men roet seg raskt og la sin elsk på lille Pia (så lenge Pia var våken) og store Louis. I dag begynte det å regne noe så til de grader – men lille Tjorven sto i regnet og jobbet så godt hun kunne for go’bitene sine. Flinke jenta mi’!!!

Hanne, kurslederen, var blid og trivelig og hadde alltid gode råd og en latter på lur. Flott at vi kunne være sammen med hundene i pausen, det er jo også trening, og de lå fint i ro alle sammen (de var jo dødsslitne). Vi tok hyppige pauser, og det var alltid en åpning for å stille spørsmål. Så flott!!!! Tjorven er sliten, jeg er utrolig glad og fornøyd!

Liten og stor!

I morgen setter vi tre jentene kursen mot Vaset. Gleder meg masse, selvom været nok ikke blir storveies – ferie er ferie, og jeg vet at vi får superkoselig besøk!!

Ha en fin uke!

Tjorvens lille storebror har vært her!!!!

Forrige helg hadde vi besøk av Tjorvens store storebror, i dag skulle Tjorvens lille storebror (og kullbror) komme på besøk. Jeg hadde bestemt at dette skulle være Tjorvens dag, så Milli fikk være sammen med Ola mens vi var oppe på jordet.

Det tok bare noen sekunder før de to kjente hverandre igjen. Tjorven er vanligvis langt mer skeptisk til fremmede hunder, men etter å ha snust på vakre, lille Leo i noen sekunder – ja da forsto hun at dette var sjølveste brorsan. Hun klarte ikke å holde seg unna ham de tre hundre meterene opp til jordet, her skulle tiden som har gått siden de skiltes hos Fjelldronningen definitivt taes tilbake. Leo så ut til å tenke akkurat det samme. Kristin og Håvard, eierne til Leo var akkurat like herlige som Leo selv.

Det ble tatt utrolig mye bilder i dag, og jeg tror ikke jeg skriver så mye mer enn billedtekst jeg – et bilde sier jo mer enn tusen ord

Tjorven var litt større enn Leo, jeg tror han synes det var greit å roe henne ned litt ved simpelthen å SETTE seg litt på henne….

Men Tjorve-Lorva har vært ute en vinternatt før (les; en del runder med Milli), så det hjalp ikke!

“Girl-Power”!

“Ikke no’ tull Brorsan – jeg kan være ganske skummel!”

Hvor ble det av a’' nå? lurer reven i enga på. Se så vakker han er Fjelldronningens Leo

Lykken er en bror og en søster i full fart og lek i blomstereng!

Milli har fått konkurranse om å være familiens badeand….

Leo synes i grunnen det holdt å bli våt og gjørmete på potene, mens Tjorven like godt la seg ned…

…og de løp og de løp og de lekte og de lekte. Her minner Leo meg så innmari om Frost. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det, men NOE er det.

Etter de to søsknene hadde løpt og løpt og løpt og lekt og lekt og lekt, så tok liksom leken en annen vending. Ikke fullt så mye løping, men desto mere nærkamp.

Leke i nedoverbakke, null problem!

Leo fikk være med Tjorven å hilse på sauene, jeg synes han var veldig tøff jeg. Særlig i hæla på lillesøster, som tross alt er vant til dem.

Etter to timer begynte vi å se at de kanskje hadde fått nok, selvom de to gjorde sitt beste for å skjule akkurat det. DET VAR JO SÅ GØY!!!

Puh, den søstra mi’ er ikke bare, bare altså!!! Hu tar jo livet av en stakkar.

Leo tok seg en pust i bakken på vei ned fra jordet.

….også var det helt greit å sitte litt på mammas arm.

Ludo regjerte som vanlig i sitt Kongerike, og var ikke veldig skrekkslagen over Leo…. Leo derimot fikk seg vel ett rapp over nesa.

Fjelldronningens Lykke bærer sitt navn med rette i dag. Hun har hatt det helt fantastisk gøy sammen med Leo – det å se dem sånn gjør jo oss menneskene deres veldig glade også. Kristin, Håvard og Leo. Kom snart igjen!!!!

Takk for i dag Leo, det var kjempesupergøy å ha deg her!!!

Tjorven holdt stilen fra jordet og ned og svinset så eplekjekk ned veien, mens Leo var litt sliten. Nå derimot har Tjorve-Lorva gått i koma, og det knirkes og soves over en lav sko.

Jeg har svært så god samvittighet overfor minstemor, og Milli har fått en liten tur etter Leo reiste. Hun ser ikke ut til å forstå hvorfor lillesøster er så til de grader daff i dag….

Nå skal lørdagskvelden nyyyytes.

Fortsatt god helg

Tjorven tar ordet:o)

Nå er det jammen på tide at jeg får skrive selv, jeg er jo stor jente nå, og broren min Leo, han har skrevet MASSE alt han, på sin egen blogg (http://leo-lapphund.blogspot.com/).

Jeg har en innmari snill storesøster som heter Milli (men det vet dere jo alt), også er jeg en “working girl” altså (skulle bare mangle at man ikke fikk skrive i sin egen blogg når man jobber på kontor!!!

Her er jeg på jobben, AKKURAT her ble jeg tatt på fersken i en av de få pausene mine da…

Her om dagen, når vi var ferdige med å kjøre bil til jobben, og mamma’'n min alltid pleier å ta meg ut av bilen, da ble hun stående med rompa i været. Og hentet hun ut meg??? Neida, jeg måtte vente jeg, for hun hadde funnet et linerlerede (det skulle jeg likt å satt tenna i gitt…, skal fortelle hvorfor litt nedenfor her).

Inni en steinmur lå nemlig disse (nam, nam!!)

Mamma’n min fikk sånn pipestemme når hun snakket med dem (hun blir jo ikke akkurat “linerleaktig” av den grunn tenker jeg….).

Nok om det; inne på jobben er det ganske gøy! Alle vil hilse på meg og Milli (hvis hun er med da – det er egentlig mest moro, for da kan jeg herje litt med henne der også). Fra storesøster var liten står det et bur der, og det er så mye gøy inni det buret!

Det er innmari viktig å ta ut nesten alt på en gang, og ikke la noe legge noe inn igjen!

….da må jeg ta det ut IGJEN (sløsing med energi det der altså).

Det er viktig å hvile etter å ha jobbet med å ta ting UT av buret. Milli blir sliten bare av å se på, så her har vi tatt en pause fra kontorjobbing for en liten stund.

Det var litt om jobben min! Nå har det vært helg, og de liker jeg aller, aller best (jeg synes kanskje de står opp litt tidlig på morran her i huset, men jeg skal lære dem å ligge lenge jeg, bare jeg (og blæra mi’). blir litt større! Da er vi sammen alle i flokken min hele tiden, og jeg kan leke med Milli så mye jeg vil. På fredag byttet de store dyra med hvit ull sted å være. Noen av de minste av dem skjønte ikke helt veien, så jeg hjalp dem litt jeg. Det var gøy!!! Jeg sprang etter dem. Mamma sa nei, men hun sa det liksom med litt latter i stemmen, så jeg brydde meg ikke så mye egentlig. Etter at jeg personlig hadde fått de sauene (som de heter) på riktig sted, ja da gikk vi en tur i skogen inne på beitet. Det var bare SÅ kult da! Jeg så noen små, svarte fugler som skjena av gårde inni der, og jeg som vanligvis er VELDIG nøye på hvor Milli og mamma er, jeg MÅTTE bare følge etter. Jeg hørte de ropte på meg, men jeg var stille som en liten mus, jeg VILLE ha med en sånn fugl (trostunge tror jeg mennskene mine kalte den). Og vet dere hva??? Jeg fanget den altså! Helt selv!! Jeg var så stolt jeg!! DA kunne jeg gå til Milli og mamma, jeg har jo tross alt sikret fredagskosen ikke sant? Mamma var ikke så veldig glad tror jeg (teite kjerringa), hun ble helt rar i øynene å sa “ÅH NEI!!!”. Den var ikke død en gang, så her snakker vi ferskvare. Etter litt om og men, så bar hun den ned til pappa’n min. Så fikk jeg ikke se mer til den. Det ble tørrfòr til kvelds gitt (igjen). Ikke skyld på meg sa jeg til Milli, jeg har i allefall bidratt, men satt noen pris på det??? NEI DA!!!

På lørdag gikk vi opp til de sauene igjen. Da måtte jeg komme, og komme og komme, og det var helt greit, for jeg fikk MASSE godbiter. Dessuten var de kjempestore hvite dyra der også (det er visst mammaene til de små, og de tramper med bena når jeg nærmer meg), så jeg hadde ikke det minste lyst til å forsøke og fortelle dem hvor de skulle være. Jeg forsøkte å gå inn i den skogen hvor det vokser sånne trostunger, men mora mi’ sto hele tiden klar med de dødsgode go’bitene. Jeg klarer jo slett ikke motstå mat, så det ble levergo’ biter og IKKE trostunge til lørdagskos.

På søndag skulle det skje noe. Halvbroren min skulle komme. Jeg vet ikke helt hva en halvbror er, men jeg vet at Milli gledet seg VELDIG. Hun er visst fryktelig begeistret for broren min. Han heter Frost. Vi møtte dem oppe på jordet, og først fikk Milli og han hilse (urettferdig, han er jo MIN bror liksom). Han var så utrolig stor!!! Milli er snill! Milli heiv seg mellom oss når jeg skulle hilse på. Hun passer så fint på meg hun! Etter to sekunder eller no’ fant hun ut at hun ikke trengte å passe på, for Frost var så kjempesnill mot meg!

STOREBROR!!! Se på’n a dere. Ikke rart jeg ble fryktelig stolt av å være søsteren hans vel??

Mamman’ og pappa’n til Frost var kjempesnille. De hadde med lapper. Det har jeg aldri smakt før – men jeg tror det er det beste jeg vet. Mormoren til Frost hadde til og med laget en egen, liten lapp bare til meg.

Det er lapper vi vil ha altså (ikke røyk)!

Jeg tror at jeg sjarmerte litt jeg også – uten å ha en eneste spiselig lapp å by på (hi-hi!).

Milli vil leke med ballen sin. Alltid. Jeg forstår ikke helt hvorfor, men det er veldig moro å stjele den fra henne! Men vet dere hva? Milli har begynt å bli littegrann streng noen ganger. Før lot hun meg bare ha ballen, nå får jeg ikke alltid ta den uten at hun blir sur (storesøstre altså).

Milli er mest opptatt av ballen sin hun og lurer på hvorfor ingen vil leke. Jeg og storebror er mest opptatt av lapper!

Verdens fineste storebror – lurer på om han smaker sånn som de gode, runde spise-lappene jeg (for dem som lurer – svaret er nei – men han smakte godt altså).

Til slutt fikk Milli viljen sin. Ikke med ball (for Frost fikk ikke låne den han heller), men hun fant en stor pinne.

Milli vil ALLTID løpe først (og hun er ganske rask også – men bare vent…..).

….med en storebror på laget – da klarer man ALT da!!!

Jeg håper så innmari at Frost snart kommer igjen, for han var så snill at jeg måtte følge etter ham hele tiden! Storebror er en ekte helt (sukk)!!!

Jeg har flere brødre jeg altså, jeg har 3 brødre som ble født samtidig med meg. Jeg skal kanskje (nesten helt sikkert) møte en av dem snart! Leo! Åh, det skal bli så moro! Vi skal leke og leke og leke på valpers vis, også har Leo gått på kurs, så han kan jo lære meg noen triks (for jeg skal visst på kurs om 14 dager).

Nå må jeg gi meg, jeg hører noen gå i trappa, og ingen vet at jeg har starta opp pc’n og blogga litt.

Ha en fin uke alle sammen.

Hilsen og nuss på nesa fra Tjorven!

Koselig besøk og fjelltur:o)

Forrige helg gikk vi tur med Hanne, Thea og Bienna. Hver gang vi går tur, så lurer jeg på hvorfor vi ikke gjør dette oftere – det er jo så koselig å være sammen med dem, men så flyr dagene hastig av gårde, og vi sees alt for sjelden. Denne søndagen var imidlertid Hanne, Thea og Bienna så sporty at de stilte på kort, kort varsel. Kjempekoselig. De var spente på Tjorven tror jeg, og jeg tror hun innfridde forventningene

Hanne og Thea storkoser med Tjorven.

Milli har inntatt en veldig beskyttende rolle overfor Tjorven, så jeg var spent på hvordan det skulle gå når Bienna kom. Det gikk helt strålende. Det er tydelig at Milli stoler på gamle kjente, og det var kun ved èn eller to anledninger hun følte behov for å passe litt ekstra på. Hun utagerer ikke på noen som helst måte, hun bare stiller seg beskyttende mellom Tjorven og den andre hunden eller over Tjorven.

Milli følte behov for å passe litt på “lillesøster” akkurat her.

Bienna er definitivt sjefen av de to, det ser man også av bildet synes jeg, Milli bare står der, og akkurat da viker hun ikke, men viser like fullt av Bienna er sjef. Flotte, språksterke jenta mi’

Ellers koste jentene seg med hverandre. Tjorven sluttet ganske fort å dra Bienna i halen og ellers i kroppen, og de tre bare løp og lekte mens vi menneskene deres hadde nok med å se på dem (mens skravla gikk) Bienna hadde vel forresten mer enn nok med å finne ferske, bløte saueruker å rulle seg i – noe hun lyktes svært så godt med

Go’ jenter!

Bienna i farta

Tripp, trapp, tresko (og gummistøvlene til Thea)

Tusen takk for turen dere tre nøttlendingene, det er alltid så utrolig koselig å være sammen med dere!!!!!

Forrige mandag bråbestemte Lise og jeg oss for å ta en jentetur til Vaset i helgen som var. SOM vi har kost oss. To gamle venner og tre hunder. Vi har gått lang fjelltur og vi har spist og drukket godt.

Milli, Tjorven og Bella høyt til fjells

Hundene har travet og gått, Tjorven måtte bæres litt på lørdag, da turen ble lenger enn planlagt. Vi tok hyppige, små pauser så hun kunne samle krefter. Veslejenta var så flink atte! For ikke å snakke om Bella, som har de korteste beina av alle (folk ler når de møter oss, man forventer liksom settere og andre typiske jakthunder, men Bella forventer man definitivt ikke å møte 1368 moh!

Fjellreven vår

Lise er fryktelig flink til å lage mat, og på lørdag fikk jeg ønske meg akkurat hva jeg ville. Jeg slet fælt med å bestemme meg! For et luksusproblem. Valget endte til slutt på hjemmelaget lasagne. Du og du hvor det smakte godt etter mange og lange timer i fjellet! Jeg er mer glad i å rydde og vaske opp, så både Lise og jeg var superfornøyd med arbeidsfordelingen! Vi har akkurat samme “rytme” i kroppen vi to, så det blir tidlig til sengs og tidlig opp. Vi lo litt når vi følte at vi var sterkt på overtid lørdag kveld kl. 2215

Fiiiiineste jentene det!!!!

Milli har det samme behovet for å beskytte Bella som hun har med Tjorven. Det kladda seg litt til for henne, når de to begynte å bråke litt. Tjorven er jo mye større enn Bella, og hun synes det var uhyre festlig å dra henne metervis av gårde etter halen. Bella satt definitivt ikke pris på denne formen for underholdning. Etterhvert fant de to ut av det, og det ble nesten bare tull når Milli kom for å ordne opp…. Løsningen var å avlede Milli med litt pinnekasting, og å sette noen grenser for unge Tjorven-Lorven.

Alle tre jentene i lek

Her hjemme har vi kommet inn i riktig så fine rutiner synes jeg. De dagene jeg jobber, så står jeg opp, mens Tjorven må ligge i senga si’ til jeg har stelt meg litt. Det går fint. Da hilser jeg god morgen til en henrykt liten lappevalp, og bærer henne ned trappa og ut. Det tisses og bæsjes og vi går inn og spiser litt mat alle tre. De to søstrene leker på verandaen til jeg er ferdig med å fòre sauene her nede. Da går vi ut og det tisses og bæsjes igjen. Så bærer det av gårde på jobb, Milli er av og til med, men hjemme hvis Ola har korte dager. Jeg tror det er lurt å skille dem litt av og til. Tjorven er kjempeflink på jobben, og enten leker hun med Millis gamle leker som jeg har på jobben eller sover. Jeg kan godt gå ut en tur, og de andre har til gode å høre noen mishagsytringer fra den unge damen. Utrolig flink. Når vi kommer hjem er gjensynsgleden stor hos dem begge. DA er Tjorven full av futt og fart, og det gjelder bare å få på seg skoa og komme seg ut. Jeg kaster ball med Milli og leker litt godbitsøk med Tjorven. De to leker og jager hverandre, før jeg kobler dem og vi går en “vanlig” tur. Vel hjemme igjen er det fòring og Olas tørrfiskutdeling (det er rart hvor fort minstejenta vendte seg til den gitt…..). Tjorven er utrolig matglad, noe som gjør det veldig moro å trene med henne. Vi kan ikke så mye, men er i gang med “give me five”, “sitt”, “sitt og bli”, “på plass”, “legg deg ned” og, selvfølgelig “kom”. Jeg er litt usikker på om det er et godt tegn at hun allerede nå er litt bedre enn Milli på innkalling…… Jeg tar dem med ut en 5 – 10 minutter hver for seg hver dag for å trene litt lydighet. De synes det er moro begge to. Jeg har totalt forbud mot lek inne og lek når de går i bånd. Det fungerer også veldig greit. Når det nærmer seg sengetid er Tjorven storfornøyd når jeg bærer henne opp trappa. Hun forter seg bort i senga si’ og har stort sett sovnet før jeg har krabbet opp i min egen seng (noe som er litt omstendelig om dagen, siden jeg har “gjerdet” Tjorven inne ved siden av “min” sengeside, og Milli okkuperer Olas sengeside…. Tjorven knirker og sover før jeg har dikkedert meg på plass, og roen senker seg over oss alle tre.

Alt er ikke bare “glory, glory”. Milli er uhyre klar over at jeg har latt “dragefjesdressuren” ligge ganske så i brakk etter Tjorven kom, og det utnytter hun til fulle. Innkallingen jeg var så stolt av en stund er pr. tiden historie dessverre. Vi får ta det opp etterhvert. Jeg stresser ikke så mye med det nå, for jeg har ikke så lyst til å være så streng når jeg har to å fordele tiden på og mye av den går til Tjorven (sikkert dumt, men sånn er det nå en gang). “The dragon will be back”! Det er faktisk det eneste jeg synes er litt dumt, ellers storkoser jeg meg med mine to, og våre hundevenner. Til helgen kommer halvbror Frost, og både Milli og jeg gleder oss masse. Tjorven vet jo ikke hva som venter enda, men at hun blir glad – ja det er jeg ikke i tvil om

Dette var litt fra oss – ha en fin uke alle sammen!