I dag var det sol(!), og det var duket for en skikkelig tur.
Utsikten er upåklagelig.
Milli er helt enig!
Tjorven også!
Det er viktig å leke litt… (synes Tjorven, Milli vil heller drive med litt personlig pleie)
… og å bade litt. Etter et ordentlig bad, følger selvfølgelig en baderaptus.
Klart, kaldt fjellvann
….enda mere utsikt
kjempetrøtte og fornøyde hunder og verkende ben burde oppsummere turen i dag. Den var helt fantastisk.
God helg til dere alle!
ENDELIG ble det ferie på oss også, og ENDELIG er vi på Maristua. Vi skulle i konfirmasjon i Oslo på lørdag, og etter en kjempekoselig konfirmasjonsfest, satt vi kursen mot Valdres. Hundene hadde ventet i bilen, avbrutt av små vanne- og luftepauser, men vi hadde en lang vei å kjøre. Tjorven trenger å trene på å sitte i bil uten at vi kjører, og det taklet hun med glans synes jeg. Milli tar det meste med stoisk ro etterhvert, så der i gården var det heller ingen problemer. Når vi nærmet oss hytta var tåka tjukk som graut, og jeg tror vi holdt 10 km./t. Godt det ikke var sånn hele veien! Vel fremme (kl. 0130), liker jeg å “flytte inn” i hytta. Sørge for vann, pakke litt ut og gjøre det litt koselig til vi står opp om morgenen. Det lille gjerdet gadd jeg ikke sette opp, men utstyrte jentene med små, blinkende blålys i halsbåndene, så kunne de springe av seg den lange dagen i bilen. De så ut som små utrykningsbiler i full fart nedover i lia her
Milli hiver seg uti, og Tjorven skal da ikke være noe dårligere!
Milli ble så forfjamset av å se den lille urokråka sammen med seg i vannet at hun glemte hele pinnen.
Tjorven har fått baderaptus. Etter man har badet, MÅ man bare løpeløpeløpe fort i ring!
Livet er aldeles herlig når man har en baderaptus!
Milli nøyde seg med noen dannede “rist” i dag
Kan’ke jeg få pinnen a’ Milli??? Please!!!!
Nope!! Den er MIN!
BARE MIN!!!
Den evinnelige småkranglinga om samme pinne kan pågå i timesvis. Aldri veldig utagerende, men mye lek med litt alvor i tror jeg.
“Søstrene” er jo gode venner, til tross for litt små-egling.
Tåka og regnet kommer og går hele tiden, og det er ingen vits i å gå i fjellet. Etter badeseansen gikk vi litt oppover på en anleggsvei her. Den er ikke no’ særlig i bruk, så de fikk springe løse. Det gjorde visst susen etter to rolige dager, for nå ligger Tjorven og knirker sine fineste soveknirk, mens Milli har gått og lagt seg på “være i fred” plassen sin.
Her kommer grauten sigende inn over fjell og vann.
Jeg har virkelig funnet “ferieroen” på hytta. Vi legger oss tidlig, og er tidlig oppe, men det er en utrolig luksus å slippe hundene ut, for så å gå og legge seg igjen. DET er ferie det. Late dager med litt turgåing og MYE kos!
Vi hør’s
Jeg lider av fullstendig blogg- og fototørke om dagen, men kan forsikre om at vi er i live og at alt er vel
Tjorven og Milli er aldeles herlige (i allefall Tjorven, Milli har løpetid om dagen, forøvrig en løpetid som ikke ser ut til å ha noen ende, og ALT er så fryktelig trist…..
Vi har ikke gjort noe spesielt egentlig, men tiden flyr og nå har vi litt å gjøre med å samle dyr som skal hjem på beite. Tjorven har veldig lyst til å hjelpe oss å samle dem, Milli bryr seg ikke. Sauene bryr seg heller ikke noen verdens ting om Milli, men de er ikke fullt så likegyldige til Tjorven. Hun er en liten sleiping, som går med sånn krypende gange bak dem for å finne ut hvem som løper. Hvis de ikke løper er det ikke no’ gøy, hvis de løper er det kjempegøy. Hun er så glad i mat at innkallingen fungerer i ca. 70% av tilfellene, og det får vi være fornøyd med synes jeg. Hun er jo ikke et halvt år en gang.
Jo, èn ting har skjedd, vi har vært i bryllup! Stine har giftet seg, det var akkkurat passe høytidelig og akkurat passe uhøytidelig og en innmari koselig bryllupsfest! Ola hadde gruet seg til å følge Stine opp kirkegulvet, det gikk jammen fort kan man si…..
En lykkelig brud og en noe beklemt far.
Endelig var mamma og pappa gift
Stine forsøker å få Falk til å prate litt mindre
….evt. dempe gitarspillinga litt
Nå har vi 3 uker ferie sammen, og jeg gleder meg no’ helt vanvittig. Vi skal feriere litt på fjellet og litt hjemme tror jeg. KANSKJE det blir en ørliten Vestlandstur også, hvem vet hvor harene hopper?
Dette var litt om oss for denne gang, ha en strålende helg
Kanskje vi blir litt flinkere til å tenke på dette nå, kanskje den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya kan føre til at vi stopper litt opp og tenker at akkurat nå, ja akkurat nå er vi i livet!
Sist jeg skrev hadde jeg hatt fantastisk koselig besøk av Hilde og jentene hennes på hytta. Torsdagen etter det, skulle Nøve og jeg møtes for å gå i Den Magiske Dalen. Noe vi har planlagt lenge, men som har kokt litt bort i kålen. Først i midten av forrige uke en gang kom jeg ut av en slags sterk apatisk følelse, hvor det eneste jeg ville var å sitte klistra til et sted med til enhver tid oppdaterte nyheter. Nå føler jeg meg som “meg” igjen, da er det jo på tide en en oppdatering. Først altså Den magiske Dalen!
Bak denne flotte fossen ligger Den Magiske Dalen.
Ola, Bjørn, Nøve og jeg var for to år siden på ei flott seter der Nøve har tilbragt mye av barndommens somre. Der fikk vi øye på denne flotte fossen, og Nøve sa noe sånt som at dalen bak der er helt magisk. Da satt fantasien min i gang, og jeg VILLE dit! Forrige torsdag gjorde vi alvor av det, Nøve, jeg og hundene. Vi gikk ikke inn bak fossen, av praktiske grunner gikk vi litt til siden for den
Vakkert med kyr i denne dalen. Kyra var unge og lekne, og gamla lot gikt være gikt og føyk av gårde oppover i lia….
Hallingdalens store sønn og hans mor, “Fjellgeita” nyter utsikten.
Vi koser oss alltid på tur med Nøve og Nalle, Nøve og jeg kjenner hverandre godt etterhvert, og jeg trives så godt i selskap med dem! Sist Nalle og Tjorven møttes, knurra Nalle bittelitt på Tjorven. Jeg ble veldig overrasket, men tenkte at han nok angrer seg når hun har blitt DEN dama. Det har hun ikke enda, men Nalle gir henne bare beskjed om ikke å egle seg helt innpå ham. Flinke Nalle. På ett eller annet tidspunkt begynte jeg å le, for da hadde Lorvis egla seg litt for mye og han parkerte henne med litt lyd. Milli kom styrtende til, nussa litt på Nalle og beit Tjorven forsiktig over snuta. Som om hun sa “oppfør deg nå”!
Far, mor, svigermor og barn.
Ser du noen fabeldyr Tjorve-lorva???
Vi gikk oppover og tok små raster. Jeg synes jeg så en fabeldyrhule, og jammen synes jeg i et glimt av et sekund at jeg så en enhjørning steile på en topp
Utsikt fra dalen “vår”
….bare den er jo magisk
Ikke rat jeg synes dette minner om trollmannsskolen “Galtvort” vel??
Hundene koste seg, Nøve og jeg koste oss, men vi hadde flere planer, vi skulle nemlig spise rømmegrøt. Her datt fotografen i meg veldig ut, til fordel for rømmegrøten!
Tusen, tusen takk for turen Nøve og Nalle, jeg gleder meg til å utforske flere steder med dere – de blir akkurat så magiske som vi gjør dem til
Jeg dro hjem fra hytta på fredag, og på veien nedover hørte jeg på nyhetene, de ble jo bare verre og verre! Sinnsstemningen min har jeg vel beskrevet i begynnelsen av innlegget og de fleste jeg kjenner har hatt det på samme måten tror jeg, så det trenger jeg slett ikke utbrodere mer!
Når jeg kjørte til hytta denne gangen, så jeg at Milli begynner å bli mer urolig i bilen, jeg antar at dette skyldes at Tjorven har blitt større og plassen i buret de til nå har delt, blir mindre. I allefall på så lange turer. På Finn fant jeg et nesten ubrukt Variocage dobbeltbur. Det skulle selges av noen i Østfold. På fredag tok Ola og jeg flybåten fra Tønsberg til Engelsviken og det tok 25 minutter. Vi sparte et hav av tid i forhold til å kjøre rundt, selvom vi tok oss tid til restaurantbesøk og alle greier. Veldig koselig. Nå er det nye buret på plass i bilen, og det ser riktig så fint ut! Gleder meg til å prøve det ut. Til nå har jeg syntes det har vært alt for varmt til å sette jentene i bilen bare for å kjøre en tur. Vi prøver i morgen
I dag var det store ting som skulle skje. Leo skulle komme på besøk. Tjorven og Leo er noen jævler til å avtale besøk bak Håvard, Kristin og min rygg. Jeg for min del synes det er veldig, veldig koselig!!!! Denne gangen skulle Milli også få være med. Det er viktig at hun blir kjent med Leo, for hun skal selvfølgelig være med når de to leker. Milli går ofte litt hardt ut, men i dag ga hun bare Leo beskjed om hvem som var sjefen, og så var hun ferdig med det. Leo og Tjorven viste en enorm gjensynsglede. Milli var storfornøyd for hun fikk da fred til å leke med ballen sin. Store ting har skjedd siden sist søsknene møttes. De har på en eller annen måte byttet kropp. Leo har blitt en liten mann og Tjorven har blitt en liten dame. Kristin (mamma’n til Leo) påpekte at Tjorven har blitt så feminin siden sist, mens jeg så at Leo ligger an til å bli et skikkelig mannfolk. Her kommer noen bilder fra den flotte dagen vi hadde i dag.
Tjorven sørger på kvinnelig vis, med dirty triks, for at ikke Leo løper fra henne.
Vi fant oss et sted i skyggen, litt vekk fra sauene og tett på den lille bekken som går oppe på beitet. Til å begynne med var Leo en skikkelig vassfis, men du og du som han kom seg i løpet av timene vi var sammen!
Leo holder seg trygt på land, mens Tjorven kroer seg i bekken.
Tjorven vil IKKE opp. Leo har her dristet seg til å dyppe tærne.
Til slutt har jammen lillesøster lært storebror at vann er gøy. Leo ligger an til å bli en skikkelig badeand. Bra jobba Tjorven og Leo
Kristin synes at Milli var så pen. Hvem kan vel nekte for at hun har rett???
Vakre, gode, snille jenta mi’!
Mens Tjorven og Leo herjet rundt, var Milli veldig opptatt av ballen sin. Og nå var vi tre stykker som kastet. Herlig syntes hun.
Alle tre synes de har en fortreffelig dag.
Jammen kom ikke Ola og Falk opp på beitet med is til oss andre. Den smakte utrolig godt i sommervarmen.
… det syntes lille Falke-lure også!
Falk falt umidderbart nesegrus for Kristin! Makan til barnetekke! Han ville fra Bestefars arm til Kristin (den æren har aldri blitt meg til del).
Liten gutt som stortrives på Kristins arm.
Etterhvert gikk Ola og Falk ned igjen, og våre små lekte videre. Allerede nå oppdager vi at de klarer å slappe av ørlite grann mer enn sist (men ingen skal beskylde dem for å være direkte makelige i dag).
Bror og søster. Se så fine.
Alt har en ende, så også lekestunden i dag. Både jeg og hundene mine har storkost oss i selskap med Kristin, Håvard og Leo. Vi gleder oss til å se dere igjen. Da skal vi ha flyttet sauene, for da kommer også den vakre Frost på besøk! Vårt egne lille lappistreff får vi jo da.
Dette var altså litt om oss (litt mye egentlig). Ha en fin uke alle sammen!
