mandag 18. oktober 2010

Ja, ja…..

Jeg tror jeg har klaget ganske mye over beina mine i et par innlegg her. Nå har jeg i allefall funnet ut hva det er. Leddgikt. Helt utrolig og noe jeg aldri trodde jeg skulle få. Så vidt jeg vet er jeg ikke arvelig disponert og jeg har alltid vært uvanlig fysisk sterk.

Det første jeg følte når revmatologen var så sikker i sin sak, var merkelig nok lettelse. Jeg ble så lettet når alle prøver slo ut og alle “vondtene” fikk et navn. Nå derimot sliter jeg litt, synes liksom ikke jeg trengte dette, men prøver samtidig å se det sånn at nå får jeg i allefall behandling. Merkelig hvordan kroppen plutselig stivner bit for bit. Først føttene, så kneet og så (i en rivende fart) fingre, tær og tildels albuer og skuldre. Synes fryktelig synd på meg selv når jeg ikke får juicekartongen ut av kjøleskapsdøra eller ikke klarer å få igjen glidelåsen på jakka eller, som nå, når jeg mistet dusjsåpa i dusjen for 3. gang (særlig digg å bøye seg etter den gang på gang er det heller ikke….;o) Himmel og hav, det er ikke mer enn 3 uker siden jeg hånderte sau (noe som krever en viss styrke i både hender og fingre). Tenker mye på hvordan det skal gå med gården og med Milli-valper (fortsatt ingen løpetid, så jeg trenger ikke umiddelbart bekymre meg over det).

Så er det en forklaring da, på at jeg har vært usedvanlig giddalaus gjennom dette året. Jeg har trodd jeg har vært lat, og har vært innmari irritert på meg selv for det. Tatt meg i nakken, gjort det jeg måtte gjøre, men heller ikke mer. Nesten ikke bedt noen hit på hundeting, ingen utstillinger, ingen høstvinduspuss, har fortsatt ikke tatt vekk sommerblomstene fra krukkene etc., etc (listen er virkelig avskrekkende lang).

Har tatt ut en ferieuke i november, og gledet meg veldig til å dra på hytta med Milli, har funnet ut at det er bare tull. Vi har ikke vann på hytta og jeg duger ikke noe særlig på å bære det…. Sur som jeg ble (for det også) og etter en aldeles jævlig natt, så bestilte jeg en uke i Spania, for ferie SKAL jeg ha. Ola foreslo det, og jeg hoppet på. En uke på revmatikernes senter i Alfaz del Pi, ikke fordi jeg er så syk, valg av sted var utelukkende for å slippe å sitte alene på et hotell der fest og fyll er “litt” mer utbredt enn på stedet jeg har valgt (angrer litt nå, kunne med fordel undersøkt litt flere hoteller, for dette betaler jeg selv). Gleder meg litt. Masse bøker, ingen forpliktelser og fred og ro. Men det føles rart å glede seg til en reise man egentlig ikke ville på…. Håper inderlig at Milli ikke får løpetid før jeg reiser!!!!!! Nå kan hun holde igjen en 3 – 4 uker til!!!!

Nok om det. Legen var veldig, veldig positiv. Nå går jeg på en lett, lett cellegiftkur, og det må jeg gjøre i enten 2 – 3 år, eller resten av livet. Han har lovet meg at om ikke jeg blir helt frisk, så blir jeg MYE bedre enn jeg er i dag. Har også hørt mange solskinnshistorier som jeg velger å tenke masse på. Humøret blir bedre dag for dag og jeg begynner å bli sikker på at om 3 måneder spurter jeg rundt her igjen:o) Bena er mye bedre, fingrene er stive – det er som å gjøre alt med kjempestore hansker på egentlig – blir dårlig “fingerspissfølelse” av sånt;o), men jeg tolker det som at medisinene hjelper allerede.

Ola er fantastisk, og hjelper til. Han er helt utrolig med Milli, og jeg ser hvordan hun knytter mer og mer bånd med ham, veldig, veldig, veldig godt å se!

Jeg tror jeg har lovet en del ting sånn halvveis til mange – beklager at jeg bare har vært “borte” en stund. Jeg kommer tilbake, men er fortsatt så full av meg sjæl at jeg tar det litt som det kommer.

Dette var en liten, pipete oppdatering fra denne kanten. Tror dette innlegget virker mer deppa enn jeg egentlig er – det går opp og ned, men aller mest opp egentlig:o) Det er som Lise sa “Gry, du har egentlig ikke et alternativ” – så sant som det er sagt!

22 kommentarer:

Anonym sa...

Usch,det här var trist att höra Gry!!! Jag vet hur det känns och jag känner verkligen med dig... Hoppas du får en härlig tur till varmare breddgrader,och värme hjälper garanterat det också i kombination med annat..
Stora styrkekramar från mig och lappekozane

Siss sa...

Kjære Gry.
Jeg vet at du ikke har det så greit nå,men med tiden så lærer du deg til å leve med sykdommen din.Som legen din sier du kan bli mye bedre med god medesinering.
Det var klokt av deg å ta en tur til varmere strøk. Så får du sjekket ut om varme hjelper for deg.
Et godt råd fra meg! Ikke tenk på alt du ikke får gjort. Skryt heller av deg selv for de tinga du får til. Den dagen du har lært deg til det. Da får kroppen din og du en bedre hverdag.
Kjempe klem til deg fra Siss og alle de firbente vennene dine her hos oss. Ofelia gir deg en ekstra nussssss:-)

Anne-Liss sa...

Det var jo trist, ikke rart du har vært ute av form og vond i kroppen den siste tida.
Det er nå godt å få en diagnose tross alt. Der finnes så mye legemidler i dag som holder gikten noenlunde i sjakk. Min mann fikk diagnosen for 4 år siden, i løpet av et par uker så kunne han nesten ikke gå. Hele kroppen stivnet og verket i alle ledd. Han hadde til og med problemer med å tygge p.g.a kjevene også var angrepet. Etter diagnosen ble stilt begynte han på medesiner og de har veldig bra effekt. Han fungerer veldig bra, litt opp og ned men langt i fra slik han var før han begynte på medesiner. Tror ikke han hadde noe håp om han skulle bli så god igjen.
Du skal kose deg med Milli og stelle med sauene i fremtiden også, et aktivt liv er god medesin for sykdommen.
Det hørtes ut som en veldig god ide den ferien din, du trenger en liten pust i bakken nå.
Ønsker deg alt godt !
Mange hilsener og tanker fra meg !!

Nøve sa...

Kjære gode Gry.
Jeg syns dette har vært så forferdelig trist å tenke på. Det var godt å se deg "i full fart" på butikken her om dagen, men jeg kjente fortvilesen din lang veg.
Jeg hører for meg Berits ord om sønnen hennes, han fikk leddgikt "kasta på seg" slik som deg, han er frisk idag!
Vi får håpe det er noe i det; easy come - easy go...
Det KUNNE tross alt vært enda værre, og jeg er glad for at du forteller åpent om det. Skulle bare ønske vi kunne hjelpe deg på ett vis.
Det blir nok en behagelig ferie på deg i varme strøk! Syns jeg ser deg vuggende i hengekøya på en skyggefull plass... Nyt det!

Klem fra meg, og nuss fra Nalle!

Nina og Bonnie sa...

Uff og uff, Gry. Dette var ikke så gode nyheter, men som de andre sier så er det nok bare å komme i gang å lære å leve med det. Og etter en uke i varmere støk så ser du kanskje litt lysere på det. Og med medisiner som vil hjelpe deg så kommer du snart til å bli gamle gode Gry. :)

PS: Si i fra om det er noe jeg kan gjøre for deg. Jeg er ikke langt unna, vettu! :)

T :-) sa...

Huff, dette var triste nyheter :-( Men samtidig så tror jeg det er veldig godt å endelig få vite hva som er galt. Verden går framover spesielt innen medisin. Så jeg håper og tror du får medisin og behandling som hjelper og du kommer til å bli like god som før igjen - nesten :-)Kos deg masse i varmen, tror det kommer til å gjøre deg veldig godt :-)Og sauer og bikkjer er også en god medisin :-) Så lenge du ikke gjør mer enn du klarer. Det verste er å sette seg ned.

En ting som jeg har notert meg, det virker som det er mange FL eiere som har revmatisme i en eller annen form?

Tenk POSITIVE tanker :-)Snart er du i fin form igjen :-))) klem og Barfi kommer gjerne og varmer de vonde ledda :-)

snorredimma sa...

Kjære, Gry! Endelig så vet du hva det er...selv om mistanken din sikkert har vært der hele tiden under utredningen....:O(

Jeg kan love deg at litt varme og sol varmer veedlig godt for både kropp og sjel - men sørg nå for å kose deg mens du kan de dagene du er i varmere strøk....til tross for at både Milli, Ola og sauene fortsatt er hjemme i Norge.....Jacuzzi'n var virkelig god medisin for meg!!Bare si ifra neste gang du finner på sånne sprell som å reise til syden alene....jeg blir med jeg og kan holde deg med selskap! Jeg er veldig flink til å slappe av, skjønner du....

Reumatisme er det mange som har og mange som blir ganske så fine med medisinering og aktivitet ut i fra det som er forsvarlig for hver enkelt, så fortvil ikke!! Det tar nok litt tid nå før det stabiliserer seg og så synes jeg Siss kom med noen veldig gode råd!!

Det er da fælt så lang tid Milli bruker på den løpetida si, da....?

Lappelykke sa...

Kjære Gry!

Jeg er så lettet over at du nå har fått et navn på vondtene dine, det er enklere å håndtere noe man kjenner til og du vil lære deg å leve godt og vel med sykdommen!

Så godt at du kommer deg en tur til varmere bredegrader, det vil nok gjøre underverker for både kropp og sjel!

Ha en fantastisk høst videre, Frost sender deg en ekstra varmende klem:)

Marianne sa...

Stakkars deg Gry, dette var ikke noe gøy! Men det er godt det finnes medisiner som kan hjelpe en godt. Det er de første par årene som er harde, for da "sørger" man over tapet og det nye livet er slitsomt..Men etterhvert lærer man seg å leve med det, å man aksepterer tingene man ikke kan gjøre, og finner nye veier å gå på...Jeg hoppet jo av fotokarrieren min og havnet i en valpekasse full av skjønnheter..Å jeg er veldig fornøyd med livet mitt i dag!
Det vil altid gå både opp og ned, og til tider forbanner man urettferdigheten! Men ikke gi opp valpedrømmen din Gry, det kommer til å bli en fantastisk opplevelse for deg, å nei, det er IKKE så slitsomt som folk vil ha det til..Jeg elsker det og det tror jeg du også vil gjøre! Så hiv deg på, uansett diagnose!
Finn deg noen rutiner (stå opp TIDELIG!!), legg opp til trening, varmtvannsbasseng feks, som kan hjelpe masse..Å gjør som jeg prøver på nå...spis så sunt du bare greier! Å bestem deg for å ta imot all den hjelpen du kan!
Det viktigste sykdommen har gitt meg, er takknemlighet! Det å være stolt og glad over det man greier, å heller legge bak seg nederlag! Man lærer seg å nyte livet på en annen måte, å Sette pris på de små tingene i livet!

God tur Gry, og nyt varmen på ferien din!!

Ville sa...

Kjære Gry; hør på Marianne! Ikke gi opp valpedrømmen, valpene blir helt sikkert en glede for deg, du har drømt om det så lenge:o)))

Ellers så er det meste sagt, føler med deg, forstår godt at humøret ditt svinger fortiden. Et lyspunkt er jo at med behandling så blir du bedre. Super ide og dra til Alfaz del Pi, tipper der er noen andre kjerringer på din alder som sitter å tenker akkurat som deg...jeg håper du treffer mange hyggelige mennesker der Gry:o)))

Glemte å nevne det Gry; Jeg er imponert over hvor god menneskekjenner du er, tror ikke alle klarer å se smerten til Rose, på den måten du gjorde...også så rett du har!!!
Gry; nå føler jeg at det ikke er en umulig tanke....at du lander på Sola en vakker dag;o)
Stor varm klem fra meg, Berit:o)))

Irén T. A. Færevaag sa...

Kjære Gry!

Uff, det var ingen kjekk diagnose å få, men bedre å vite tross alt. Takk for at du er så åpen om det.

Skjønner godt at du har slitt lenge, og synes det er litt tungt nå. Men etterhvert - skal du se... Flere av de andre har gitt deg gode råd, så jeg slutter meg til dem.

Godt du har god støtte av din kjære! Så får vi i blogglandia støtte deg så godt vi kan.

Go'klemmer fra Balder og matmor Irén

Gry Viola og Roxie sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ragnhild B. sa...

Kjære Gry, dette var trist å lese. Men du har mot på å klare det, det er jeg sikker på. Du tenker klokt sjøl, og du får mange gode råd fra folk med erfaring her! La Milli få valper, du! Det går helt sikkert fint. Så håper jeg du finner glede i mange ting du fortsatt kan holde på med, og nye ting du faktisk kan begynne med! Litt galgenhumor, noen gode venner og andre ting som kan friske opp humøret, er bra! Vi regner med å se deg i farta igjen etter hvert!

Gry Viola og Roxie sa...

Hei på deg! Dette var jo trist å høre. Men du har sikkert gjort lurt i det og bestille deg en tur til Alfaz del pi!! Kos deg masse der nede!!
Husk å ikke fokuser på det du ikke klarermen på det du gjør!! Du gjør så masse godt for alle!!
Ha en flott dag!!

Hanne sa...

Jeg skjønner veldig godt at det det er en lettelse å få en diagnose; en forklaring på alt som ikke er som det pleier! Kjipt selvfølgelig med leddgikt og det høres jo ikke noe ålreit ut å kjempe med å utføre dagligdagse oppgaver, MEN når det er sagt jobber jo både du og legene mot en felles mål nå, og dere vet hvem som er "fienden". Det må jo være et skritt i riktig retning? Prognosene høres jo også veldig gode ut, og med din innstilling er jeg sikker på at dette går veien!

Jeg har full forståelse for at du har hatt nok med ditt en stund (det har vi forresten alle iblant)!! Trenger du en prat eller en turkamerat eller to må du bare si ifra!!

Ferie i Spania med masse bøker høres toppers ut - ble nesten litt misunnelig nå!

Klem til deg!! Og hils Ola og Millie fra oss!

Inger`s blogg sa...

Kjære Gry!

Så leit du skulle få en sånn sykdom slengt på deg, men du har sikkert følt deg "ikke helt bra" lenge og nå kan du sette navn på det.
Mange gode råd og ønsker har du fått her på bloggen, det er jo desverre en del av bloggene her det plages med det samme, liten trøst for deg, men----

Rigtig god bedring, håper og ønsker for deg det blir litt lettere etterhvert, men forståeligt om det tar tid å forholde seg til diagnosen, smerter og hva det ellers føre med seg. Livet går videre om det så ikke blir helt som du hadde ventet.

Ønsker deg en riktig fin og god tur til varmen!!!
Gode tanker og knus fra Inger.

Dixie sa...

Huff, det hørtes veldig vondt ut! Håper medisinene hjelper, og at det blir bedre etter hvert! Kjekt at legen var så positiv, i hvert fall!
Håper du får en fin tur til Spania når det kommer, og god bedring!

Berit sa...

Hei Gry ! Godt å høre at du er kommet igang med bhandling. Nøve har fortalt om min sønn som nå er helt fin uten å bruke medisiner. Han fikk også cellegift tabletter som han tok et par år. Vi krysser alt vi har for at du er like heldig. Klem fra Kango !

Nøve sa...

Savner deg her i Blogglandia,Gry!
Håper du og dine får ei fin helg :o)
Klem.

Gry og Millis blogg sa...

Tusen, tusen takk for alle gode ønsker alle sammen!!! Det varmer masse, mer enn dere aner:o) Jeg suger til meg historiene fra Berit og Anne-Liss!!!!

Jeg er ikke så glad i sykdomsprat, så jeg har ikke så mye og melde - det eneste jeg tenker på er å bli frisk(ere), og jeg er sikker på at det er rett rundt hjørnet!!

Jeg skal fortsette å glede meg til valper på Milli. Har vært usannsynlig heldig i mitt valg av samboer, så han tar nok sin del:o)

Vi kommer sterkere tilbake herfra.

Ville sa...

Johooo Gry, der var du igjen:o)))
GLAD I DEG!!!!!

Nå bør vel Milli snart være klukkeklar;o)

Her skinner sola fra sky frihimmel,håper dere har like fantastisk flott vær hos dere:o))) Jeg kronidioten har tatt meg en ekstra kvledsvakt i fin været:o(

Yvonne Edvardsson sa...

Kära vän.
Det var ju ett trist besked du fått. Livet är ibland väldigt tufft. Jag har lärt mig av en klok gammal dam följande. "Att inte vara rädd eller ledsen för förluster. Livet gör kanske bara plats för något nytt och mera lyckligt för dig. Någonting bättre kan vara på väg redan"
Marianne skrev ett klokt inlägg att du skall vara glad och stolt för de du gör och vad du kan, inte tänka på det du inte kan göra idag.
Gry åk du på utlandssemester och skulle Milli börja löpa är det bara att Ola hör av sig så fixar vi detta också, jag kan åka upp och möta honom och Milli kan vara hos mig tills hon är klar sedan åker jag o möter upp Ola var han vill.
Ta nu hand om dig och en stoooor tröstekram från mig och många blöta pussar från de fyrbent på Rödmossa