Vi har vært på valpekurs (og det var veldig moro:o)

Denne helgen var satt av til valpekurs for Tjorven og meg. Jeg var veldig spent, for jeg hadde ikke noen positive erfaringer fra grunnkurset jeg gikk på med Milli.

Kurset var veldig intensivt, da vi skulle gjennom mye på bare to dager. 4,5 timer hver av dagene slet på både folk og hunder tror jeg, men en veldig koselig gruppe på bare 4 hunder og en utrolig motiverende kursleder gjorde opp for det.

Tjorven og jeg troppet forventningsfulle opp på kursplassen lørdag morgen. Det er mer lyd i Tjorven enn det var i Milli på den alderen, men jammen var hun ikke helt stille når det kom både folk og hunder. Egentlig var vi 5 påmeldte. Alle vi 4 andre var presise, men dame nr. 5 fant ikke veien og måtte loses til stedet av kurslederen (helt greit – det kan skje oss alle, og i allefall meg!). Vi andre hadde rigget oss til på plassen med hundene da DAME nr. 5 kom rusende inn med en stakkars, forskremt Bedlingtonterrier på slep. Fresende av sinne på kurslederen fordi det hadde stått i kursinnkallingen at vi skulle ha med “ekstra gode go’biter som f.eks. pølse eller fiskekaker”. Hun slang en pakke pølser fra seg og informerte oss høylydt om at hennes hund aldri hadde smakt pølser før. Hun visste dessuten ikke om hun skulle beholde hunden…. Vi begynte å trene enkle kontaktøvelser – DAME nr. 5 trente med håndvesken slengende rundt sin egen kropp, hunden og bakken og maste fortsatt om at hunden hennes aldri hadde smakt pølser…. Kurslederen tok den stakkars hunden og ledet henne litt rundt, med pølser som lokkemiddel. Terrieren fulgte villig med og så ut til å like pølse riktig så godt. Noe som endte med at DAME nr. 5, ville ha tilbake pengene, for dette kom hun ikke til å få noe ut av. Så skjedde og DAME nr. 5 gikk sin vei. Jeg må tilstå at jeg på egne vegne var svært så lettet, men at jeg tenker masse på den stakkars lille hunden. Huff og huff, hva tenker folk på når de skaffer seg et nytt, lite liv å ha ansvar for?

Vi var en broket forsamling vi 4 som var igjen – en Norfolkterrier på 10 uker, en Golden på 4 måneder, en Grand Danois på 4 måneder også lille Tjorven da.

Tjorven har vært helt fantastisk flink. Vi var et godt team i helgen vi to, og mestringsfølelsen min smittet nok over på Tjorven tror jeg, for hun jobbet og jobbet den lille kroppen, selvom jeg så at hun var trøtt og sliten. Fiskekaker og pølser gikk ned på høykant og hun gjorde alle øvelsene minus èn til 20 i stil! Vi har vært gjennom kontakttrening, på plass, sitt og bli sittende, litt lineføring og innkalling. Det eneste vi misset litt på var innkallingen der jeg skulle forsøke å få henne inn på venstre side og sitte. Ellers gikk det kjempefint! Jeg var så stolt av henne! Ved evalueringen vi hadde etter hver dag, fikk vi skryt av at vi jobbet veldig bra sammen og at Tjorven var utrolig arbeidsvillig. DET ER GØY DET!!!!

Louis (granden) ble så sørgelig sliten, og  han NEKTET å gå ut av teltet der vi hadde litt teori. Han måtte slepes/dyttes ut, og med en svært så ettergivende matfar var det litt av et skue! Louis hadde allerede vokst fra det første buret sitt, og det unge paret som eide ham hadde en bitteliten bil. Der måtte Louis formelig dyttes inn i baksetet, og han okkuperte absolutt hele bakdelen av den lille bilen. Eierene hans var et ungt og herlig par, og jeg synes det er så flott at de stillte opp begge to, begge dagene og ville Louis så inderlig vel. Når Louis til slutt ikke var til å rikke ut av teltet, da fulgte de ivrig med på undervisningen allikevel. Så flott!!!

Louis på matfars fang. Både Louis og matfar var svært så fornøyd med denne kontakten.

Så utrolig stor på utsiden, og så utrolig valp på innsiden!

Pia, den lille Norfolkterrieren var eid av en mann som var helt lik “Zack” i “Änglagård”. De kom til alt overmål kjørende på en diger motorsykkel, der Pia satt i en (egnet) sekk på magen til “Zack”. Pia var bare ti uker, men hadde allerede forstått hvem som var sjefen hjemme – nemlig Pia! Hun var et sjarmtroll av en annen verden, og det synes tydeligvis matfar “Zack” også….. I går hadde hun vært så sliten etter kurset at hun hadde sovet til kl. 22, noe som gjorde at hun var våken til kl. 0400 i natt, det gjaldt da også matfar “Zack”…. Da de skulle på kurs i dag, måtte han vekke Pia og det satt hun slett ikke pris på. Lille Pia på 10 uker sov seg gjennom mesteparten av kurset i dag, mens “Zack” observerte, lærte og var herlig deltakende allikevel.

Maxi, Golden retriveren, hadde tatt med seg hele familien sin. Mor og far og 3 barn – jeg synes det er så flott jeg, at alle sammen engasjerer seg sånn i valpen. De slet med at han var en matvokter av rang. De har bestemt seg for å jobbe med problemet, og hele familien var så til de grader “med”, lydhøre for råd, og ivrige etter å finne en løsning på problemet.. Det er førstegangs hundeeiere, og det er jo utrolig trist at det koselige ved å ha hund overskygges av at hunden tar litt overhånd. Jeg ble mektig imponert av dem alle 5, og håper inderlig de lykkes!!

Vakre Maxi

Tjorven var bra sliten da vi skulle reise i dag tidlig. Hun var mer vàr for mennesker og hunder til å begynne med i dag, men roet seg raskt og la sin elsk på lille Pia (så lenge Pia var våken) og store Louis. I dag begynte det å regne noe så til de grader – men lille Tjorven sto i regnet og jobbet så godt hun kunne for go’bitene sine. Flinke jenta mi’!!!

Hanne, kurslederen, var blid og trivelig og hadde alltid gode råd og en latter på lur. Flott at vi kunne være sammen med hundene i pausen, det er jo også trening, og de lå fint i ro alle sammen (de var jo dødsslitne). Vi tok hyppige pauser, og det var alltid en åpning for å stille spørsmål. Så flott!!!! Tjorven er sliten, jeg er utrolig glad og fornøyd!

Liten og stor!

I morgen setter vi tre jentene kursen mot Vaset. Gleder meg masse, selvom været nok ikke blir storveies – ferie er ferie, og jeg vet at vi får superkoselig besøk!!

Ha en fin uke!