Kort om oss:o)

Her er det intet nytt under solen. Er skikkelig datalei – det har jeg jo vært før også, men nå skrur jeg den nesten ikke på en gang. Lysten til å sitte foran pc’n kommer vel kanskje med antall mørketimer og kuldegrader?

Litt har vi da gjort. Nok en gang har jeg fått besøke Kennel Fjelldronningen! Honeys valper har jo vokst så utrolig siden sist jeg var der, og de var jo så utrolig herlige små bamser!!! Bare se:o)

Jeg vet ikke hvem som koser seg mest på det nederste bildet;o)

Valping er litt som lamming har jeg funnet ut. Sissel har jo øst av kunnskapen sin, og jeg prøver å få det med meg etter beste evne. Noen ting kjenner jeg imidlertid igjen. Man er i konstant beredskap. Det er ingenting som kan planlegges noe særlig, for det er noen små som (muligens) trenger litt assistanse. Da jeg var der, var det en av valpene som hadde litt vondt i magen. Det innebar nattevåk for Sissel (mens jeg sov som en stein). Jeg er innmari heldig som får så mye eksperthjelp av en jeg ikke er redd for å spørre! Tusen takk for meg Sissel, jeg kommer snart igjen;o)

Ellers har jo “barnebarnet” vårt, lille Falk, vokst og grodd. Han er en stor og blid gutt, med mye fart i seg (kan man trygt si;o)

Jeg bøyer meg i støvet for dem som blir foreldre i “middelalderen”. Jeg har ikke energi til det tror jeg – men jeg synes han er skikkelig kul, også er han alltid bli’!

Milli viser enda ingen tegn på løpetid, og jeg lurer veldig på når jeg får noe ferie i år. Har enda ikke tatt ut en fridag, så jeg kjenner at det kunne vært greit i allefall å vite litt mer, men det får jeg ikke, så jeg får bare gå her og vente med meg. Akkurat nå virker det veldig fjernt, men jeg tar vel helt av når jeg aner at det er noe på gang. Nå passer vi forresten Bella i nesten to uker, og det går aldeles strålende!! Bella har adoptert meg som sin og vil slett ikke dele meg med Milli, men det må hun jo, har funnet ut at jeg må sette noen grenser her og der. Hun er jo så elskelig og glad og liten og hendig, så det blir mye “på fanget” sitting. Hun oppfører seg perfekt på jobben og her hjemme. Mens Milli søker etter ballen sin på jordet, ja da søker matglade Bella etter go’biter.

Nå begynner den litt triste tiden med å plukke de første lamma til slakt. Siden vi jobber i ukedagene får vi ta de kommende helgene til hjelp med veiing, sortering og transport hjem hit for de utvalgte.

Hytta vi pleier å være på i Valdres skal selges, og vi har bestemt oss for å prøve å overta den. Litt avhengig av pris, men vi er ganske optimistiske mht. at vi skal få det til. Det er langt å reise, og vi har ikke mye fritid, men vi har gode minner derfra og fritid må jo vi også få mer av en eller annen gang. Når vi ikke holder på med dyra, så prøver vi å være der, litt spennende blir det jo å gjøre den litt til “min” også (det har vært Olas families hytte i 40 år). Ikke de helt store forandringene på gang, men det er gøy å komme opp dit å tenke ørlite grann nytt. Ola har lovet meg  å gjerde inn deler av tomta, sånn for hundenes skyld. Akkurat det gleder jeg meg veldig til!!!

Bare for å klage litt så har jeg fått betennelse under begge føttene. Det er dødsvondt om morgenen eller når jeg har sittet stille, ellers går det “greit”. Skal ikke gjøre denne klagesangen verre, men det er ingen humørpille akkurat. Nok om det egentlig.

Dette var litt (om ikke så kort allikevel) om oss for denne gang. Ha det fint til vi hør’s igjen!

Litt om alt, men mest om “SPA” (på en måte;o)

Dagene flyr, uten at det helt store skjer, i hvertfall så husker jeg ikke at det har skjedd noe stort av betydning som jeg har lyst til å skrive om. Jo, forresten, på torsdag hørte jeg noe forferdelig hyling fra trappa. Jeg løp i vinduet for å se, og hva skjer?? Jo en løs, forskremt dachsegutt sitter i et hjørne på trappa vår og hyler av skrekk. Han har beveget seg inn på Sjefen over alle sjefers område, og han var ikke invitert! Sjefen over alle sjefer sto helt oppe i dachsens ansikt og bare stirret – ikke noe annet – nistirret. Vi fikk reddet dachsen ut av den traumatiske situasjonen, og roen senket seg igjen over Glenne:o) Milli var henrykt – hun trodde hun fikk en ny lekekamerat – den gang ei! Vi hadde hatt besøk av en Bella i høyløp….. Bella hadde reist igjen, men det viste jo ikke denne frieren. Han var nok lysten på damer, men det var ikke for å leke med dem…. Denne karen hadde HELT andre hensikter;o) Etter en stund så kom det en fortvilet eier og fikk igjen hunden sin og alle var egentlig glade tror jeg. Spesielt Amigo (som han het), han hadde vært utsatt for Ludos stirretortur og Millis leketortur, det kan ta på noen og enhver;o)

Lise og jeg går hyppige turer med Bella og Milli, og vi har stor glede av det alle fire. Jeg ser og gleder meg over hvor trygge de to er på hverandre. Det er jo egentlig Aurora som er mamma’n til Bella, så Lise er altså mormor. Aurora stakkars har gått på krykker siden april eller tidlig mai, og mormor Lise har gladelig tatt på seg å trimme lille Bella. Samtidig så har Hilde og jeg snakket om at hun skulle komme ned til Tjøme for å hilse på lammet “sitt” – lille, vakre Mie og for at vi skulle kose oss med både hunder, mat og rødvin. I et lyst øyeblikk fant jeg ut at Milli og Bella kunne gå på kurs hos Hilde i samme slengen, og hverken Aurora, Lise eller Hilde var vonde å be:o)))) Så vi har altså skjemt oss selv skikkelig bort, og kjøpt oss et kurs med Hilde – bare Aurora, Lise og hundene og jeg!!!! Så utrolig gøy og givende og motiverende!!!! Hilde anbefales!!!!! Veldig, veldig moro å være så få, da har man lærerens oppmerksomhet hele tiden, og det er jo mildt sagt innmari ålreit!!!

 

Dag 1 besto av kontakttrening og lydighet. Her forbereder vi oss til teori:o) INGEN har så morsom teori som Hilde!!!!

Hilde og vakre Ebbie kom ned lørdag formiddag. Vi luftet Milli og Ebbie sammen og plutselig var Bella der også. 3 tisper INGEN tegn til rivalisering, småkrangling eller annen uønsket adferd i løpet av hele helgen. Det åndet ro og mykhet og godhet av jentene våre og de var kjempebestiser fra første stund (og gjett hvem som kroet seg???!!!!). Så utrolig deilig!!! Samtidig er det godt å ha Hilde der, for hun vet hva vi skulle ha gjort om det brygget opp til bråk (og nå vet jeg det også:o)

Litt mer teori i en liten pause. Jentene i enga:o)

Aurora, Lise og Bella trente på kontakt, gå fint i bånd og på “dekk”, Milli og jeg trente på det samme, men byttet ut “dekk” med “stå”. Det gikk helt fint oppe på jordet med pølsebiter i lomma. Nå får vi ta det med oss ut på veien, der det er litt flere forstyrrelser. Lørdagskvelden lagde vi mat sammen (puh!!:o) og vi satt ute på verandaen på Glenne og koste oss med rødvin, hundeprat og litt snop:o) Innmari, innmari koselig. Latteren satt løst kan man si:o))

Søndag morgen hadde jeg tenkt å trå til med frokost og greier(!!) Det var en god tanke, helt til jeg fikk en telefon om at 3 sauer hadde rømt fra et beite her ute…. Det pleier å være fort gjort. De går ikke så langt og det er bare å lokke dem inn igjen også finne hullet i gjerdet… Ikke på søndag morgen. Jeg løp heseblesende rundt med kraftfòrbøtta, hyyyyylende “TIKKA, TIKKA, TIKKA, JAAAAAAA KOOOOOM DA JENTA” i hytteområdene kl 0930 og fortsatte med det en god time…. Hilde fikk klare frokost selv, samt å lufte Milli litt så hun skulle få ut litt damp av den lille kroppen sin. Til slutt fikk jeg en telefon (heldigvis) og Hilde kjørte meg ned til rømlingene. Da var det bare å følge dem hjem. Hovedveien hadde tatt 20 minutter – den er imidlertid ikke noe sted man går med sau, så det var å ta den minst traffikerte veien fatt, det tok IKKE 20 minutter (for å si det sånn….). Nok om det egentlig, søndag var nemlig spordag!!! Vi har aldri gått menneskespor, bare blodspor, så jeg var utrolig spent på dette! Og om jeg skal si det selv – Milli er dritflink!!!! Hun sto litt og lurte på hvor blodlukta var, men skjønte fort lunta. Hun gikk det som en dronning!!! Jammen er det gøy å se hvor fort de skjønner at det er lukta vi indikerer ved sporstart de skal følge!!! Jeg fikk masse gode korreksjoner av Hilde, som jeg skal ta med meg når jeg går blodspor (det var vel egentlig to ting – hold lina stram og munnen igjen;o) Jeg babler en masse godord til Milli hele tiden, så når hun virkelig fortjener påskjønnelse, ja da drukner det jo i taleflommen kan man trygt si…. Vi kommer til å gå masse spor fremover. Dette var veldig, veldig moro!!!

Så var det lille Bellas tur. Den lille jenta tok poenget kjempefort og ledet mormor Lise rett til go’biten!!! Så gøy!!!

Sjekk sporhunden Bella!!!!

Tenk så utrolig, Bella er veldig ung og var full av inntrykk fra både dagen før (med trening og møtet med sin nye venninne Ebbie) og hun hadde ALDRI gjort dette før. Det er så fantastisk å se hvordan de forstår!! Også synes jeg det er skikkelig moro at Bella får lov til å være en hund, til tross for størrelsen. Den av de tre jentene som var størst på innsiden av hodet sitt i helgen var nok Bella forresten, for hun tror hun er en Grand Danois….:o)

Hilde måtte jo hilse på sauene (veldig gøy for meg det, med folk som synes det er så gøy med sau at de med glede blir med opp på beitet bare for å kose). Mie kom og tok Hilde med storm:o)

Endelig fikk de treffe hverandre de to! Mie og Hilde:o))

Dette har vært en fantastisk fin helg. Både Milli og Bella har vært skikkelig slitne og det har jammen vi menneskene også:o)

Lise og jeg fant ut at dette er vår form for “SPA” (som vi i den vanlige betydningen av ordet ikke kan fordra!) Dette er vår måte å skjemme oss selv bort på. Leie Hilde, få full oppmerksomhet på trening, kos og masse latter underveis! Vi skal på “SPA” igjen!! Helt sikkert!! Om ikke lenge!! Gleder meg!!!

Vestlandsbesøk:o)))

Endelig var dagen her, da Ville, Berit og Øystein skulle komme på besøk! Vi fikk god kontakt i Marnardal både folk og hunder, også var vi så heldige at Vestlendingene skulle på biltur og turen ble lagt om Tjøme.

Ville har nettopp hatt løpetid, og humøret var nok deretter ved ankomst, i tillegg var hun også ganske sliten, så lunta var litt kort… Jentene våre braket sammen noen ganger den første kvelden og litt på lørdagen, men så roet det seg ned. Den som har det værst er nok meg…. Det var en kort periode jeg vurderte å omplassere Milli for helgen… Heldigvis gjorde jeg ikke det, for jeg har fryktelig godt av å se at “det går seg til”. Lørdag kveld og søndag, ja se da var Tuppen og Lillemor blitt noe bortimot perlevenner:o)

Ferske reker og blåskjell inntas på verandaen, i skikkelig sommervarme. Mmmmmmmm:o)

Det har vært utrolig koselig å ha besøk av Berit, Øystein og Ville! Jeg er heldigvis ikke bare åpen om min “hundeslåsseskrekk”, jeg er også åpen om at jeg har noe bortimot angst for å lage mat når det kommer folk. Så på lørdag grillet Øystein (jeg lagde faktisk litt veldig enkel salat;o) og på søndag lagde Berit kjøttkaker (og jeg bidro med den utrolig bragden å koke poteter….;o))

Vi har vært på Verdens Ende og tittet litt, vi har vært mange ganger oppe på jordet med jentene, jeg har vist Berit “stedet mitt” (som egentlig er en liten ås, der jeg ofte går hvis det blir litt “mye av meg” på godt og vondt). Kjemien stemte og jeg har virkelig kost meg denne helgen!

Tuppen og Lillemor…

Berit og Ville på “stedet mitt”

Øystein og Ola i “Lunden”

Øystein, Berit og Ville på Verdens Ende

Også følger noen bilder av Milli og Ville i lek:o)

Milli synes det morsomste i verden er å løpe FØRST!!!!

Det må hviles litt mellom slagene

Fiiine tenner

Maaaaaaaaaaaasssse fine tenner (for de av oss som liker sånt;o)

Brytekamp er kjempegøy for begge to

Vi ER gode venninner altså:o)

Ville-mor ligger da virkelig og smiler litt?!!

Et ordentlig “glis”:o)

Før det er “på’n” igjen med mere tenner:o)))

Åh, så slitne man blir av så mye moro:o))

Berit og jeg har hatt rett! Milli og Ville ligner, både i ansiktsuttrykk og i sinn. Ville er jo myyyye større enn Milli, og det er veldig tydelig nå som Ville har masse pels og Milli nesten ikke no’….

Vi har hatt det så koselig denne helgen. Nå har gjestene reist til den “gærne sia” (altså Østfold) og fortsetter ferien derfra. Hvis dere leser dette Berit og Øystein, så tusen takk for besøket og ha en riktig god tur videre!!!

Til alle dere andre – dette var litt om vår helg  - ha en fortryllende uke:o)

Jeg har vært i Paradis:o)))

Sissel og jeg hadde avtalt at jeg skulle komme ned å se på valpene til Honey, samtidig skulle jeg lære litt:o) Også skulle Sissel og jeg kose oss litt:o))

Torsdag ettermiddag satt jeg kursen mot Fjelldronningen, etter å ha gledet meg leeeeenge. En blid Per og en like blid Sissel møtte meg når jeg kom. Honey og Asca var selvfølgelig også i godt humør over besøk – men aller, aller blidest var nok lille Cita. Hun satt klistra til meg fra jeg kom til jeg dro og jeg har smeltet helt!!!! Ofelia, Belle og Indy sto i hundegården, og det var stoooor stas å treffe dem også.

Sjekk disse helt utrolig nydelige hundene da. Cita fikk ikke plass ved grinda, men er til stede:o)

Etter at jeg hadde hilst på alle voksne dyr og mennesker – ja da var tiden kommet til de helt utrolig nydelige valpene…. Dette trenger vel ingen kommentarer?!!!!! Honey viste dem stolt frem, og som den harmoniske og veltilpasse jenta hun er, så hadde hun full tillit til at vi var snille og greie med barna hennes!

Valpene var så utrolig tillitsfulle og trygge. De fikke spise mat for første gang mens jeg var der – det gikk ned på høykant, det var skikkelig gøy å se. Jeg har fått fri tilgang til valpekasse og kos. Helt fantastisk!! Hos Sissel og Per er det så mange flotte hunder og folk, at jeg får liksom ikke brukt nok tid på alt jeg gjerne vil – men gjorde en hederlig innsats torsdag og fredag:o)

Sissel har villig delt av sin kunnskap, jeg skal ikke si at jeg har lært det – men jeg har i allefall fått med meg myyyye mer lærdom enn jeg hadde når jeg kom.

Cita ble liksom aldri helt ferdig med meg – plutselig kom Sissel på at vi måtte vise henne bilen min – hun hadde selvfølgelig helt rett – Cita ventet på at Milli skulle dukke opp, og vet jo godt at hun pleier å være i den bilen….

Ingen Milli var med i dag.

Vi har gått turer i et nydelig skogområde. Ingen spøk med 6 hunder, men jeg hadde en god lærer, og må innrømme at jeg ble veldig stolt av Fjelldronningene og Kongen når vi møtte en hund – og den eneste som ga lyd fra seg var den fremmede hunden!!!

Stolt “tante” på tur – veldig stolt faktisk:o)

Sissel disket opp med nydelig middag og vi satt på terrassen en flott sommerkveld. Spiste og drakk og storkoste oss.

På natten trengte jeg jo ikke bekymre meg over å være uten selskap. Cita og Indy ble gladelig (i hvertfall Cita – Indy tok det litt mer med fatning) med inn på soverommet, og en lykkelig Cita la seg som en liten ball inntil meg for å sove. Jeg sov som en stein med disse to ved siden av meg. Herlig!!!!!

Fredag morgen var det frokost, tur og mere valpekos og litt praktiske ting, som rengjøring av valpekasse etc.

Jeg er så full av inntrykk enda – både av valpene og av de voksne hundene og alt jeg fikk være med på. Jeg har nok ikke absorbert alt sammen – men jeg sitter her og smiler når jeg tenker på det. Siden jeg ikke har vært med på dette før, så er det jo litt “stort” for meg dette her!! Det er innmari gøy å se hvor lett ting sklir, til tross for at det er mange hunder der.

Jeg ser at dette innlegget kommer litt “hulter til bulter”, men det er sånn inntrykkene er oppe i hodet mitt – frem til jeg får sortert dem:o) Dette kommer jeg til å tenke på MANGE ganger!!!!

Sissel og Per: Tusen, tusen takk for meg og for gjestfriheten deres. Helt fantastisk!!!

Bestisbesøk og litt til:o)

I dag ble Milli og jeg kjempeglade!!! Hvem andre kom inn på tunet enn Nina og Charlie?! Så utrolig koselig å se dem igjen. Stakkars Nina ble først utkommandert på hønsejakt, men siden fikk de to bestisene utfolde seg som bare de kan:o)

Lykken er…. en skikkelig bestevenn….

Lille Milli-Ertekrok

Etter en tur oppe på jordet og en liten tur på Glenne, gikk vi inn. Nina og jeg skravlet i vei, mens hundene drev med sitt:o) Milli var tydelig glad for å ha Charlie på besøk igjen, og Charlie viser tydelig at han er kjent på Glenne, og det liker jeg å se:o)

Milli fant ut at det var skikkelig stilig å dra Charlie rundt på verandaen….

Vi har kost oss sammen med dere i dag Nina. Tusen, tusen takk for besøket:o))) Gleder oss til å se dere igjen!

Forresten; er det noen av dere som sier at Milli er for tjukk NÅ, så tror jeg ikke på dere. Ola kom hjem fra Danmark og utbrøt med pondus at “den bikkja skal ha mere mat…”. Nå består pelsen kun av dekkhår, som er på vei av de også.

Ellers går det sin vante gang med sauer her. Alle har det fint, bortsett fra Dole som halter fælt. Jeg hentet ham oppe på jordet i sta’ og tok ham inn i låven. Det ble litt stusselig for ham alene fant vi ut, så “Gråøre” er hentet han også, og må gjøre jobben som pasientvenn. Det så ut til å passe ham utmerket, når det gikk opp for ham at lønna blir utbetalt i kraftfòr;o)

Sist gang Nøve og Bjørn var her, fikk jeg en flott presang kan dere tro! Jeg ble så utrolig glad for denne:

Verdens kuleste fuglekasse, laget av Bjørn og malt av Nøve!

“Familien Meisingseth” flyttet raskt inn.

…. og jammen går ting fort for seg, for da jeg skulle ta bilde av dem i dag, ja da har hele gjengen flyttet hjemmefra. Lykke til dere “små blå”:o)

Har fått nye høner. Hvite og fine og veeeeeeeeeeeeeeldig drama queens….. Så fort jeg kommer inn i hønsehuset, så høres det ut som om jeg har tenkt å ta livet av dem. Det har jeg ikke, men jeg gleder meg til de begynner å verpe om en ukes tid eller så:o)

Dette var litt om oss nå. Ha en fin uke alle sammen:o)

Litt om oss

Her skjer det i grunnen ikke stort. Deilig det egentlig:o) Tiden går med til å sjekke sau og til å ta meg litt av Milli (litt for lite egentlig – er ikke noe flinke til å trene). Både sauene og Milli har det i grunnen riktig så bra, bortsett fra at Milli plages veldig av den ultraekstreme røytinga. Hun klør og rister seg og gnukker og gnir. Nå er vi snart ferdige med all underulla (og da mener jeg ALL), så jeg er i ferd med å få en Finsk nakenhund:o). Jeg er konstant hysterisk for Borrelia og er konstant i dialog med en forståelsesfull veterinær (som nå har bedt meg “se det an litt” – en annen form for å si “slapp av” tror jeg;o) Milli har vært så vàr for lyder i det siste og jeg var HELT SIKKER PÅ at det var det sikreste tegnet på den fryktede Borreliadiagnosen. Det var det ikke…. Hun sover dårlig pga. av kløen og det at røytinga tar på henne, gjør at hun blir litt utafor kanskje. Merkelig nok så syntes jeg hun ble mye bedre etter (nok en) samtale med dyrlegen (som nok forstår hvor problemet sitter – og det er ikke hos Milli….;o)

Jeg husker ikke om jeg har fortalt dere at jeg har fått snakket med hun som eide de to løse huskyene. Tjøme er et lite sted, og det gjelder bare å være sta nok, så får man resultater (og usosiale meg har foretatt utallige “avhør” av fastboende og badegjester, samt at jeg har satt i gang halve Tjøme med detektivarbeid. Resultatet her ble at hun ringte meg (!) fordi hun hadde hørt at jeg ville snakke med henne. Jeg er skikkelig stolt at at jeg var helt rolig (og til tider ganske hyggelig), men gjorde henne klar over at jeg faktisk tilbrakte store deler av pinsen på jordet og at hundene blir skutt hvis vi observerer dem i jakt på sau. Hun lovte på tro og ære at det ikke skulle gjenta seg. En hyggelig, ung jente fra Hallingdalen (og hvem har bistått meg i etterforskningsarbeidet andre enn visse Hallinger??!! – Stor takk til Nøve og Hilde for at dere prøvde for min skyld:o))))

Ola har vært i Danmark sammen med Stine og Falk denne uken, og jeg har koooooooooooost meg så innmari alene hjemme!!! Det eneste som bekymret meg var om det skulle skje noe med dyra, men da har mannen til Lise lovet å hjelpe meg med kjøring av henger og sånt hvis jeg måtte ha noen hjem. Det har gått helt strålende og alle er pigge og friske. Lise, Bella, Milli og jeg har travet og gått på alle sauebeitene våre. Lise meldte seg som medhjelper og vi har inspisert sau hver dag denne uken. Koseligere saueinspisering skal man jammen lete lenge etter. Milli er superfornøyd, for vi har vært borte noe sånt som 2 timer hver gang:o) Her kommer en liten dokumentasjon på at dette har vært gøy for de to firbente også, og ikke bare nyttig for meg:o)

Hva skjer’a??

Milli lurer på hva de driver med på golfbanen (og hun er ikke den eneste;o)

Milli har badet (mens Bella synes det er bedre å spise litt gåsebæsj:o)

Milli har akkurat ristet seg, og da MÅ Bella også. Hun speiler Milli i alt hun gjør.

Lille “Tøtta” tar en ørliten pust i bakken…

… og det gjør Milli-mor også:o)

Før det er på’n igjen

Stor og liten:o)

Bella er liten, men har fått lov til å være en skikkelig hund. Heldigvis. Hun går laaaange turer, liker å tasse litt i gjørme og myr, gjerne vasse litt i sjøen og å spise en bæsj i ny og ne (er ikke så kresen på typen;o). Milli har sluttet å være så veldig omsorgsfull, nå synes hun at Bella får leke sånn som hun leker, og ferdig med det! Dette KAN bli litt voldsomt, selv for en tøffing som Bella. Det var moro å se at hun faktisk tok skikkelig igjen de gangene i dag da Milli fikk sine raptuser (hvilket betyr at hun hopper over, hopper oppå, trykker Bella godt ned i bakken etc., alt i en voldsom fart….). Milli enset tilsynelatende ikke at Bella freste av sinne. Lise og jeg gjorde som jeg har lært av Hilde – vi bare gikk! Da ble de så opptatt av oss at de på en måte ikke hadde tid til å være Tuppen og Lillemor, og da ble de bestevenner igjen på en snupp. Hver gang. Vi blir ALDRI lei av å se på dem holde på. Det er et skue av en annen verden.

Nå får jeg vel ta kvelden snart… Gledet meg til en lat fredagsmorgen, nå som vi ikke har dyr i fjøset. Den gang ei – får høner levert på andre siden av Tønsberg i morgen kl. 8 (hulk, hulk, hulk). Siden alternativet er å kjøre til Askim for å hente dem, er det ikke noe å lure på…. I morgen kommer også Ola hjem, så da er det slutt på freden og råderetten over fjernkontrollen for denne gang (hulk igjen;o)

Til sist setter jeg inn bilde av en jettegryte vi gikk forbi i går. Er den ikke fin??

God helg ønsker jeg dere alle:o)