Litt “Glenne-nytt”

…..som egentlig ikke er noe nytt i det hele tatt, for her skjer det ikke så mye nå. Jobbe, spise, sove er vel et slags uttrykk, og hvis jeg slenger på et “ut på tur”, så dekker det livet vårt ganske bra tror jeg. Godt at behovet for action så absolutt har avtatt med årene, for jeg stortrives med en relativt forutsigbar og ganske så kjedelig hverdag.

Vi er jo ute på tur, kveldene blir ørlite lysere, det er nesten helt folketomt her ute, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg skal overleve til sommeren, når det er folk under hver busk her ute. Uansett når jeg går ut av døra, så er det folk, uansett når jeg er på jordene eller i skogen, så er det jaggu folk der også. Best å nyte denne tiden så godt vi kan.

Forrige helg, før vi fikk snø. Milli har mistet sin høyt elskede tennisball, mens Tjorven har fått et grepa tak på “søsteren” sin.

Verdens beste jenter fikk ENDELIG snø. Det “gledesrulles” over en lav sko og livet er bare herlig!

Juhuuuuuuuuuuuuuu, det er snø!!!!

MÅ rulle, bare MÅ. Finnes ikke noe bedre enn snø på bakken og tennisball i munnen

Hver eneste søndag går vi tur med Lise og Bella. Milli er Bellas store forbilde, mens Tjorven er mer en lekevenninne liksom. Jeg ser at Tjorven forsøker å være så forsiktig hun kan med lille Bella, men av og til koker det litt for mye i kålen hennes. Utrolig sist helg nok en gang å få se Millis diplomatinnstinkt. Tjorven ble litt FOR ivrig i sin lek, Milli som løp lykkelig rundt i sin og tennisballens verden tok umiddelbart affære, gikk mellom de to, jagde Tjorven vekk fra Bella og ga henne (Tjorven) en solid bøtte med kjeft. SÅNN oppfører vi oss ikke tror jeg hun sa, selvom hun deler hus med Tjorven, så skal Bella beskyttes fra bølle-oppførsel.

Liten (men tøff) Bella, med en i overkant ivrig Tjorven i hæla.

I dag, kl. 12, kom Lise og Bella, og jeg hadde funnet en ny, flott runde til oss. Noen langstrakte jorder på andre siden av hovedveien, der hundene kan løpe laaaaaaaaaaaaangt og fortsatt være synlige for oss. Vi travet med freidig mot, hundene lekte, sprang og koste seg.

Jeg har virkelig tatt Tjorvens noe ekstreme utferdstrang på alvor, og har hver eneste dag, i mange måneder trent og trent og trent for å få henne til å holde seg i nærheten. Har hun forsvunnet, så har jeg enten fortsatt å gå eller kastet meg inn i nærmeste briskekratt. Det har alltid vanket godord og godbiter når hun kommer. I går forsvant hun igjen, og det tok jammen ikke mer enn ca. 30 sekunder før hun bjeffet frenetisk på andre siden av gjerdet, hun kom seg ikke fort nok tilbake til Milli og meg. Jeg var så utrolig stolt og glad over tilsynelatende å ha fått bukt med utferdstrangen hennes. I dag stakk først Milli, hun er helt gal etter rev, grevling og hare. Tjorven hang seg selvfølgelig på, mens Lise og jeg fortsatte å gå……, og gå…., og gå…… Jeg roper ALDRI, men nå ble jeg lett engstelig og begynte å rope, og vi gikk tilbake. Jeg hadde hørt bjeffingen deres, men det ble etterhvert stille fra dem begge, før jeg hørte Tjorvens “redd-bjeffing”, langt unnaEtter en 5 – 10 minutter kom Milli – alene.  DA var jeg (og Lise) ikke høye i hatten lengere og Lise ble stående der de forsvant, mens jeg gikk nedover jordene. Vel var det langt unna veien, vann på to sider og bare hytter der vi gikk, men på forte ben kommer man fryktelig langt på kort tid……”Lett engstelig” var nå over i kategorien “fryktelig engstelig”! ENDELIG hørte jeg Lise rope, og i samme øyeblikk kom hun. Sliten og heseblesende, men fryktelig glad og litt skvetten. Jeg ble jo fryktelig glad over å se henne, men også så lei meg, det virker som om ALT vi har gjort har vært helt forgjeves. Fra 100 til 0 på et kvarter liksom…. Nå sitter jeg med en lei klump i magen, jeg bare MÅ få kontroll på dette før sommeren kommer….. Vi fortsatte turen med løse hunder og rosende ord til dem som var borte, men som tross alt kom tilbake. Det skal i allefall alltid være gøy å returnere, samme hvor frustert jeg egentlig er.

Hjertebarna mine…….

Et forsøk på et “gruppebilde” av meg og jentene…..

…..som resulterte i en svært så fornøyd “brun-nisse”, 1/4 Milli og 1/10 Bella. Tjorven er nok, på dette tidspunkt, bare under bildekanten

Selvom jeg er lei meg og frustert nå, får vi bare fortsette. Jeg mistenker at jeg hørte “redd-bjeffinga” til Tjorven, fordi hun sannsynligvis løp først og ble skremt når hun oppdaget at Milli var borte – det er kanskje litt søkt, for det var et helvetes leven en stund, men det er det jeg VIL tro – da har hun kanskje lært en ting eller to i dag…… Go’jenta mi’. Hun skal bare vite at jeg har en plan B, er hun ikke til å stole på til sommeren, blir det langline, med en sånn “båt-blåse” i enden, da kommer hun i allefall ikke gjennom/under gjerdet, og da får vi forholde oss til uteliv i fri utfoldelse kun på inngjerdede beiter (noe som egentlig er fast takst om sommeren uansett).

Nå skal jeg jammen svelge skuffelsen ned med et lite glass rødvin, og er jeg heldig finner jeg litt sjokolade i kjøkkenskapet også…..

Ønsker alle dere som leser dette en riktig fin uke!

SKIKKELIG slække helger gitt…..

Nå om dagen er det veldig stille på sauefronten, så livet er preget av latskap i grunn. Ikke BARE sitte på rompa altså, men tid i massevis til både hundene og go’stolen (med iPaden på fanget – må innrømme at jeg er helt hekta på den).

Forrige helg fikk vi besøk av både halv- og helbroren til Tjorve-lorva. Utrolig koselig

3 glade lapper. Er ikke helt sikker på hva Leo driver med, men på bildet er han ikke.

….her er han i alle fall, Stine har ALLTID de beste go’bitene, så det lønner seg å være i nærheten av henne

Leo har kommet i “yppe-alderen” tror jeg…. Hadde han gjort dette med en hvem som helst annen enn Frost, ja da går jeg ut fra at det hadde smelt ganske kraftig. Frost derimot tar det med stor ro. Hippie-gutten!

Etter at Tjorven fyra i bånn og topp på Leos jukking for en stund siden, har han jammen fått respekt for lille-søsteren sin. Ikke så rart kanskje? Synes det er så kult at de står på det ene forbeinet og bøyer det andre. Pappa’n til Leo foreslo at de bedriver en form for Lap-dance (lappedans)

I går kom Hanne og Bienna, Hanne har skrevet litt om turen her:

http://hanneoghunden.blogspot.com/2012/01/godt-nytt-ar.html

Hanne beskriver det VELDIG godt, skravla går, hundene løper og tiden bare flyr. Jeg tok ett (!) bilde av go’ jentene våre, så går skravla igjen og kameraet er glemt!

Må forresten (nok en gang) få nevne Millis utrolige diplomatiske egenskaper. Ved en anledning kom Bienna og Tjorven litt for nær, og det har sannsynligvis vært litt lyd, Milli kommer som en strek og pløyer seg mellom dem. Hun skal ikke ha noe bråk!!! Det er utrolig å se på, og når jeg vet hvor mye hun misliker konflikter (utenom dem hun starter selv dessverre), så er det litt tøft av henne synes jeg!

Her er de da; Milli, Bienna og Tjorvis

Hanne tar min manglende stedssans (selv rundt husveggene hjemme) med imponerende ro, det er da heller ikke så veldig bekymringsverdig å gå seg bort på Tjøme altså. Må bare beundre Bienna litt. Hun går løs, men holder seg hele tiden i umiddelbar nærhet av oss, selv tør jeg ikke slippe mine, kanskje mest fordi jeg er sjølveste Glenne-heksa når det gjelder løshunder rundt sauene mine, så jeg kan ikke sitte med hele trynet i postkassa hvis mine springer litt ut av kontroll. Det blir bare for dumt.

Hver gang Hanne, jentene og jeg går tur, så tenker jeg “hvorfor i all verden gjør vi ikke dette oftere”, har ikke funnet noe godt svar på det, men det er UTROLIG koselig de gangene vi får det til!

I dag kom Lise og Bella-mor på besøk. Vi gikk helt “off-road” oppe i skogen, og jeg lot mine springe løse. Milli er alltid i nærheten, og Tjorven er ikke verst hun heller. Lise påsto at de små avstikkerne hennes på noen få minutter (maks 5), slett ikke kvalifiserte til noen “stikke av betegnelse (snille Lise!!!)

Milli og Tjorven tar seg en pust i bakken.

Bella og Tjorven. Tjorven ELSKER å være sammen med Bella. Milli er liksom Bellas store helt, så forholdet mellom disse to er på en merkelig måte mer jevnbyrdig.

Lise og jeg skravlet og gikk, sakte, men sikkert, og jammen hadde vi ikke vært i skogen i to timer vi også. Tror jentene er fornøyd med helgen, de er i allefall gode og trøtte nede i stua.

Nå har vi levert væren, og bedekkinga er altså over for denne gang. Er som tidligere nevnt uhyre spent på resultatet. Mest fordi væren “Arnstein” viste seg å være en stor romantiker og i hvertfall ingen voldtektsforbryter, og interessen har vært laber mot slutten. Han var en innmari sympatisk fyr, og jeg savner ham litt må jeg innrømme. Nå har jeg begynt å “tafse” på søyene, for å kjenne etter jur. Har ikke kjent noe annet enn gammel moro enda, men følger med.

Da er det nok en arbeidsuke foran oss – det virker litt kleint akkurat nå, men går fort når jeg først har kommet i gang.

Ha en fin uke!

En fantastisk nyttårshelg!

Det føltes utrolig lenge siden Ola og jeg har tilbrakt tid sammen med Nøve og Bjørn på Bergheim, for ikke å snakke om hvor lenge det var siden kjæresteparet Milli og Nalle har fått litt kvalitetstid sammen. Vi gledet oss alle sammen veldig til å være sammen med hallingene i nyttårshelgen!

Nøve har forøvrig beskrevet helgen på ypperlig vis her:

http://nallenatten.blogspot.com/2012/01/takk-for-i-ar.html

Vi kom opp fredag ettermiddag, mens Nøve fortsatt var på jobb. Bjørn hadde pynta og gjort det så koselig i Olabu. Svisj og på med sengetøy, så hadde vi liksom flyttet inn for helgen. Nalle og Milli var superglade for å se hverandre igjen! De fikk ikke så mye alenetid de to voksne, for lille Tjorvis vil gjerne være med der det skjer!

Tjorve-Lorva, Nalle og Milli

Milli går på naturmedisin pga. at hun blir så deprimert etter løpetiden og innbilt drektighet. Skal jammen si det virker, for hun har blitt helt valpete igjen! Denne gangen bestemte hun seg for å passe på hele Hallingdalen helt alene, og innsatsen skal vi ikke si noe på. Hun holdt det gående med bjeffing og løping ute frem til hun måtte kaste inn håndklet lørdag ettermiddag en gang….

Her får hun “litt” hjelp av de to andre, Postmannen skal ikke komme ubemerket til gards må vite..

Nalle-far var verdigheten selv, så rolig og behersket, de eneste gangene han hadde tendenser til ørlite utagering var når jentene lekte og tok seg den frihet ikke å sitte og se beundrende på ham.

Ikke rart at han blir litt snurt av og til , sjølveste Kong Nalle av Bergheim

Men det MÅ jo bare lekes litt også, her er Tjorven på “bakfotjakt”.

…..som glatt går over i litt “rompejakt”….

Nøve kom hjem fra jobb på fredag kveld, og vi ble traktert med nydelig hallingkost. Både praten, latteren og bjeffinga satt løst utover kvelden og natta. Vi storkoste oss alle sammen! Det er noe eget ved å være sammen med Nøve og Bjørn på Bergheim, jeg gleder meg liksom til ALT!

Det gjør Milli også – “skjer det no’ eller????”

….. og Nalle – så glad, så glad!

For Tjorven ble dette en tur full av nye inntrykk, nytt sted å løpe løs på, og IKKE MINST kaninfòring – DET var spennende saker det!

Best å hjelpe til med fòring av Anina og Angolina!

Hmmmm, hva slags rasehunder er de egentlig?????

Nøve har jo beskrevet helgen så fint i sitt blogginnlegg, at mitt blir litt hulter til bulter egentlig. Nyttårsaften var vi litt trøtte og slitne (noen mer enn andre;o), men vi spiste nydelig rådyrsteik og Nøves fløtegratinerte poteter og hjemmelagede Waldorfsalat. YAMMI!!!!!!

Himmellyktene hun hadde kjøpt var bare fantastiske. De svevde så stille, så stille opp mot himmelen, og vi kunne se dem leeeeeeeeenge. Det at de var så utrolig stille, var nesten det som gjorde mest inntrykk. Jeg har blitt en ekte himmellykt-fan!

Her er den sluppet og svever stille oppover.

….og opp og opp

…..for å kysse Hallingdalens svarte himmel

Søndag opprant lenge før jeg hadde lyst til at helgen skulle være ferdig. Uvant, for jeg pleier ALLTID å være klar for å reise hjem. Mitt usosiale gen slår inn for fullt etter sosiale helger, og det gjelder uansett om jeg er sammen med nære og kjære. Ikke denne gangen, det ble så tomt når vi dro. Helgen og selskapet var bare helt optimalt, og jeg kunne overhodet ikke kost meg mer. Når gubbene trives sammen, Nøve og jeg trives sammen og hundene har det helt topp, da er det jo umulig å toppe det!!!  Jeg kom hjem og satt med en slags vemodig følelse, enda det slettes ikke blir siste gang dette skjer. Du og du så glad jeg er for at Milli og Nalle spleisa oss alle!

Tusen takk for oss Nøve, Bjørn og Nalle. Gleder meg vanvittig til vi sees igjen!

….. og det vet jeg to (tre!) andre som gjør også!

Et julaftens innlegg:o)

Sitter på hytta på Vaset og nikoser oss! En julaften så avslappende at jeg til og med har tid og lyst til å skrive et aldri så lite blogginnlegg

Vi kom opp i går ettermiddag. Minus 5 grader, ca. 15 cm. snø, og sol (riktignok nedadgående). Skikkelig luksus med skigarden Ola har laget. Var bare å småjustere et par grønne grinder i åpningene han har laget, så var jentene innesperret. Tjorven så snø for første gang (de 2 cm. vi har fått på Tjøme gjelds liksom ikke synes jeg). Ingen tvil om at hun er en ekte lappis. Hun ELSKER det.

Solen står opp over åsen i dag tidlig.

Milli er jo ikke deppa lenger i det hele tatt, men nå er hun i ferd med å ta helt av! Hun er utrolig leken og glad, og jeg tror hun ELSKER å ha en lillesøster. Hun er nesten mer leken enn Tjorven, og byr ofte opp til lek og “rampestreker”.  Nå som Tjorven har blitt nesten stor jente, ser jeg hvor utrolig mye glede de har av hverandre. Det er så gøy! Tjorven er ikke lenger bare en liten masekråke for Milli, men en lillesøster hun kan leke ordentlig med. Jeg innbiller meg at Tjorven kommer til å holde Milli ung lenger enn det som hadde vært tilfellet hvis hun var “enehund”.

Milli er “kjempefarlig”

Tjorven er MINST like farlig!

Milli og Tjorven har vært ute siden kl. 0800, og holder det gående med vekselvis heftig lek og speiding etter evt. fremmede de må si fra til oss om (hvilket de gjør, her kommer ingen usett til hytta).

Jeg tok heldigvis med meg truger! Tok med meg jentene mine og kjørte opp på fjellet, tok trugene på ved bilen, og hadde et flott trugeføre opp åssiden. Der var det jammen blåst bart, så trugene kunne jeg legge igjen, og fortsette på beina. Bare jeg, Milli og Tjorven. Ingen andre i sikte. Utrolig deilig med en times tur der de kunne løpe løse og utforske litt.

Ingen sak å gå uten truger her!

Spennende synes Milli og Tjorven. Det lukter godt i fjellet.

Dronninga

Prinsessa

Tjorven var forresten hos dyrlegen her om dagen, hun har en dobbeltspore på det ene bakbeinet, der en ene kloa vokser i bue (veldig i bue) og det er vondt å komme til med kloklipperen. Dyrlegen klippet, og Tjorven var så flink atte. Hun ble veid, og himmel og hav, hun veier 16,8 kg.! Hun er nå et par cm. høyere enn Milli (som Christian har målt til 46 cm.), så det blir ingen liten lappedame dette. Potene hennes er fortsatt veldig store, hun er veldig slank, så det er ikke fett som veier. Hun har foreløpig store ører, men når hodet er utvokst tror jeg de blir veldig bra, og antar at hun blir ei ordentlig stor jente. Det blir spennende å se!

Nå er Milli og Tjorven fullstendig utslitt etter å ha holdte det gående siden i dag tidlig. Ribba står i ovnen og det blir ordentlig jul på Maristua.

Ønsker dere alle en fredfull, koselig og riktig god jul!

Litt om vår førjulstid

Egentlig ikke så mye som minner om advent her i dag. Vi har hatt en flott dag. Ikke no’ snø, men såvidt minusgrader og strålende solskinn – før i dag – nå regner det i bøtter og spann, og er ordentlig nitrist ute.

Forrige helg var jeg i Barcelona. FOR en helg, og FOR noen kolleger jeg har! Barcelona var en fantastisk by, noe som ble forsterket av innmari hyggelig selskap på turen og flott vær hele langhelgen. Vi fikk sett en del, men på langt nær nok. Jeg vil gjerne tilbake til Barcelona. Mojito servert på hvert gatehjørne, veldig koselig betjening over alt og en gamleby der noen gater var så smale at jeg kunne kjenne veggene på begge sider når jeg strakk ut armene.

Utsikt ned mot byen og havnen fra Parc Güell, som lå på en høyde i Barcelona

Utsikt fra takterrassen på hotellet.

Jeg koste meg sånn at jeg nesten ikke tenkte på Ola og jentene hjemme. Ikke desto mindre var det selvfølgelig godt å komme hjem til dem! Milli var furten og satt på fanget til Ola. Hun ville slett ikke være med ut. Tjorven derimot var overlykkelig over å se meg igjen, og det ville nesten ingen ende ta. Milli er ikke langsur og ble ganske kjapt blid igjen, så den gode tonen var gjenopprettet i løpet av første kvelden hjemme.

På kveldene nå, så er det ikke alltid jeg går så langt, men vi er like ofte oppe på jordet, der hundene er utstyrt med “blinkere” og jeg med hodelykt. Da trener vi og leker vi en times tid. Jeg tror de setter like stor pris på det som på en rusletur jeg. Torsdag kveld forsvant den godeste Tjorven igjen, og jeg plasserte Milli og meg langt inne i et briskekratt. Der satt vi da, til det passet Prinsessa å dukke opp igjen. Da hørte jeg hun bjeffet sånne litt engstelige bjeff fordi hun ikke fant oss. Jeg kroet meg der jeg satt (Milli stakkars, kroet seg ikke i krattet “vårt”). Siden har hun jammen ikke forsvunnet. I dag hadde hun et par tilløp, men besinnet seg og kom fint på innkalling. Det ser ut som om vi kan ta olympisk medalje i gjemsel om det noen gang skal bli en olympisk idrettsgren….. At det virker er jeg i allefall ikke i tvil om, at hun har stukket av for siste gang, det tror jeg neppe, men hun er rask til å returnere nå som hun ikke vet at jeg er på samme sted. Morsomt å observere så lenge det er trygt.

En av gutta på jobben har tre flotte sønner. De to yngste har en litt spesiell og veldig kul fritidsinteresse synes jeg. De danser selskapsdans (sånn “Skal vi danse” dans). Jeg har utrolig sansen for at noen så unge gutter tør å velge litt på tvers av fotball og håndball, og har alltid vært oppriktig interessert når jeg vet at de har deltatt i konkurranser. Nå på lørdag var det på Nøtterøy konkurransen sto og jeg bare MÅTTE se på dem!

Den første tanken som slo meg når jeg kom inn var litt sånn “Uæææh, little miss Perfect”, for der kom det små jenter i fine dansekjoler og med oppsatt hår. Den følelsen gikk veldig fort over, for jammen var ikke hallen full av små gutter med vannkjemmet hår og “dansedress” også. De var så utrolig søte de helt små, der de ledet damene sine gjennom forskjellige typer av danser. Jeg skulle bare en tur innom, men ble utrolig fasinert av dette. Ivrige rop fra tilskuere og glade barn og ungdom gjorde at jeg hadde noen fine timer som tilskuer i går Det virket så uhøytidelig og gøy, samtidig som det på en måte var høytidelig også, og du og du så flinke de var! Det var helt små barn, mellomstore barn og ungdom. Det må være en utrolig flott idrett, for makan til ranke holdninger og slanke, men veltrente kropper går det lenge mellom hver gang jeg ser (kanskje ikke så rart, jeg er ikke så mye utafor øyene her).

Flinke Sondre med dansepartner!

…. og Christoffer som svinger dansepartneren sin i valsen (trur eg – valsen altså).

Jeg forsto ikke så mye, men var heldig og fikk noen kjappe innføringer i hvordan det fungerte. Kommer det flere dansekonkurranser på Nøtterøy, ja da skal jeg jammen se mer på. Anbefales!

I dag har vi hatt besøk av lille Bella-mor. Vi har ikke sett henne siden hun ble så forferdelig syk i høst, så nå gledet vi oss til gjensynet. Jeg tror hun synes at Tjorven var blitt veldig, veldig stor. For hun knurret lavt når hun så henne, før hun fortet seg å slikke Milli i munnviken som for å si at “det var ikke deg jeg knurret på altså”. Tjorven har blitt litt mer voksen, og bruker ikke Bella som leken sin mer, men stopper når Bella signaliserer at det er nok. Veldig godt å se.

Bella syntes nok det var litt i skumleste laget å ha Tjorven i hæla likevel, best å finne mormor. Fort!

Milli var mildt sagt henrykt når Bella kom, men vil helst leke med ballen sin på jordet.

De to andre er noen ordentlige matvrak (og Lise har pølse med)

Fotografen derimt hadde “bare” Frolic, og var ikke så interessant…..

Det var så godt å se Bella igjen. Hun er helt seg selv. Heldigvis. Nå blir det nok flere turer fremover håper jeg, for vi storkoser oss på tur med henne og Lise.

Ellers kan jeg kanskje melde at jeg er spent på lamminga til neste år. Bukken virker å ha mistet interessen for det motsatte kjønn. Han har bedekket 29 stykker, men jeg skulle gjerne sett at han var litt mer ivrig i tjenesten. Vi har hatt ham inne et par dager for å se om det hjalp, og det gjorde det “så der” Vi får håpe det beste, og så får vi se hva lamminga bringer.

Ha en fin adventstid alle sammen!