tirsdag 17. mars 2009

En liten vårhilsen fra Tjøme

DSC_0002

Disse fant jeg i hagen i dag:o) Tett inntil veggen, omgitt av ca. en halv meter snø på alle kanter, har de første snøklokkene gitt meg et tegn på at våren er i anmarsj…. Det gjorde godt å se dem!

Bloggelysten min er avtagende kjenner jeg. Det er liksom mer morsomt å være ute så lenge kveldene nettopp har blitt litt lysere. I dag satt jeg med kameraet ved foringsplassen til rådyra, men det dukket selvfølgelig ikke opp ett eneste ett….

I helgen har Ola og jeg vært i Bremen sammen med et vennepar av oss. Det var veldig koselig! Masse god mat, godt drikke og mye å se på. Vi hadde flaks med været, det var nesten vårlig når vi kom ned fredag kveld, litt kjøligere på lørdag og ikke regn før på søndag:o) Jeg liker Bremen, og Hilde og Steinar (som vi reiste med) har liksom det samme “tempoet” som oss: Kikke litt, spise litt (mye), ta en øl, kikke litt til etc., etc. Mens vi var i Bremen var Milli med “tante” Lise og “onkel” Espen på hyttetur på Meheia. Hun har hatt det storveies, og var sliten da hun ble hentet. Det har blitt mye skigåing. “Fetter” Teodor har tatt sin del, i tillegg til at Lise og Espen selvfølgelig har skjemt henne grundig bort, både med mosjon og kos. Det er så deilig når jeg hører at de ikke bare passer henne for å være greie, men at det virkelig gir dem noe å være sammen med henne en helg. Det blir mye skryt og mye latter. Jeg savner henne sånn når vi ikke er sammen, at jeg tror jeg har pratet litt for mye om henne på Bremen-turen…. Hilde og Steinar gjør imidlertid gode miner til slett spill, og hører på (trur eg….;o)

Ei av søyene våre døde natt til i går. Vi har vært veldig forskånet for å miste dyr, men det må vel skje her også av og til. Det er uansett trist, og jeg lurer alltid på hva vi kan gjøre annerledes. I dette tilfellet ser jeg ingenting, bortsett fra kanskje å flytte inn i fjøset om nettene (det gjør vi jo snart allikevel, for rundt 1. april starter lamminga, og vi får mange nye liv her på Glenne). Man får vel bare tenke at naturen er brutal, og at livet tar og livet gir….

Nå har jeg (som nevnt før) blitt så utrolig lei av å gå den samme runden med Milli hver dag, at jeg tok en annen runde. Det angret jeg ganske fort på, når jeg skjønte at det var en hest, og ikke ett menneske som hadde laget de sporene jeg hadde tenkt å gå i… Jeg lover dere; hester tar UTROLIG lange skritt…, og de får ikke støvlene fulle av snø… Det ble en litt slitsom tur, men i allefall noen annet enn den kjedsommelige, faste.

Det er forresten en ting med Milli som forundrer meg litt…. Når vi kommer hjem løper hun til vinduet “sitt” der hun kan se oss når vi er ute, så kommer hun til døra når vi kommer inn. Når vi da endelig møter henne er hun PÅ INGEN MÅTE hysterisk glad over å se oss. Hun ser veldig fornøyd ut over at vi er hjemme, strekker seg og gjesper kanskje litt, også går hun videre for å fortsett med sitt. De andre hundene jeg har hatt, har laget en høylytt velkomstseremoni med svært utagerende kroppsspråk, men lille Milli tar våre hjemkomster med stor fatning. Hvis vi får gjester derimot, er hun helt ellevill, og skal hilse, slikke øre, sitte i fanget og ha all oppmerksomheten… Jeg tror hun tenker som så at vi er flokken hennes, og det er naturlig at vi kommer og går. Hun vil jo overhodet ikke være med på jobben mer, og har aldri synes det har vært noe skummelt å være alene hjemme. Er det noen av dere som har opplevd dette? Jeg synes det er litt rart,  det at det er Ola og jeg som lager de mest elleville scenene når vi kommer hjem til henne….;o)

Jeg har ikke så mye mer  å fortelle om i dag, men lover å komme sterkere tilbake, med flere bilder (forhåpentligvis av noen rådyr:o)

Ha en fin dag alle sammen!

17 kommentarer:

Nina og Bonnie sa...

Så koselig å se snøklokker. Det er velet sikkert vårtegn? Satser på det jeg.

Sånn som Milli oppfører seg når dere kommer hjem er samme Charlie holdt på med når vi gjemte oss for han i skogen som valp. Jeg ble aldri klok på det. Han var aldri kjempeglad for å ha funnet oss. Det var jo jeg vant med fra Marco. Han var ellevill når han endelig fant oss. Charlie bare viser at "greit jeg ser dere" og springer videre.

Så fint dere har hatt en kosetur før lammingen begynner. Hørtes deilig ut. Godt å unne seg litt ekstra inn i mellom.

Anonym sa...

Nå ER våren på vei til dere også :)

En tur til utlandet, med god mat og drikke, det gjør seg når en venter på lysere og varmere tider.

Til spørsmålet ditt: så er Ville nokså lik der, borsett fra vinduet:) (vi har ingen vindu som hun kan sitte å se oss i når vi er ute).
Når vi kommer hjem så kommer hun rolig og hilser fint, med bamsen i munnen og logrer med hele kroppen, vi klapper og koser litt, så går hun tilbake til det hu holdt på med eller følger etter oss.

Men visst andre kjente kommer innom da er det helt annerleders, spesielt "onkel" da spinner hun på parketten og klarer ikke helt svingen til trappa, og hilser med masse lyd, sånn litt hysterisk, det er som hu skal fortelle hvor kjekt det er å se ham. Så gir hun seg og legger seg ned
Dt er kun noen få utvalgte hun virkelig vil ha kos av uten om oss, da sitter hun klistret inntil dem i sofaen en periode så hopper hun ned og styrer med sitt.

Det med flokken kan du ha rett i har tenkt det samme selv, dersom datteren min kommer innom flere dager på rad så er det en rolig hilsen, sånn: å der er du også.

Hun oppfører seg veldig ok når vi har gjester, de som innbyr til kontakt får det ellers så bare snuser hun på dem og går til sitt.
Når hun går til sitt, legger hu seg i en posisjon hvor hun har oversikten over alle :D
Det er en deilig hund å ha i hus.

Du hadde jo masse å fortelle Gry, synes det høres så koselig ut at dere har foringsplass til rådyr, spennende om du får et bilde av dem.

PS. Levergodbitene fungerete som de skulle, kontakten med Villemor er igjen inntakt :D

Marianne sa...

Så trist med søya som døde da Gry, men som du sier, noen kommer og noen går..sånn er livet..

Her i huset er det veldig forskjellige velkomster. Ask og Embla sitter som regel i toppen av bakken rett rundt den tiden ungene kommer hjem. Da kan jeg bare se ned på de og jeg vet om ungene er på vei, for da tromler halene så mye at det blir rene sandstormen i bakken...jo nærmere de kommer jo mer tromling...Da de er nesten på toppen av bakken begynner de å bjeffe vilt, de reiser seg opp å stormer ned til de, de klappes og koses, og så tar de ut som noen rakketter, ekte lykke mens de freser rundt på tunet!

Værst er det når Kevin kommer, da stormer Ask ned bakken, og Kevin kjører nesten på han hver eneste dag....Så løper han etter bilen opp bakken, mens han tar minst 10 spinnere. Kevin klarer nesten å komme ut av bilen før han blir overfalt av logrende haler, våte tunger og skitne poter! Sermonien varer helt til de kommer inn og jeg må ordne opp i sakene....Hårene flagrer gjennom luften, og pulsen deres er sikkert på 200! Ekte lykke ja.
Når jeg kommer så er det ikke den samme velkomsten, for jeg aksepterer hverken bjeffing slikking, hopping eller å nesten kjøre over de hver dag...Så de har respekt og vet hvordan jeg vil ha det. Så da sitter de pent å venter på min invitasjon, men da tromler halene like mye og de stor koser seg, selv om de samtidig må oppføre seg! Litt streng kanskje, men siden jeg jobber mye med de, så må vi har rang og respekt under kontroll...Gjester blir alltid motatt med knurring fra Ask, ikke fordi han er sint, men fordi han så gjerne vil bjeffe. Men det får han jo ikke lov til, så da er det noen rare knurre aktige lyder som kommer ut. Og folk tror jo han er rene "morderen", men i virkeligheten så er han den mest underdanige og snilleste hunden som fins. Skinne bedrar ja, eller ihvertfall "lyden"

Anonym sa...

He-he Nina, det tok lang tid før jeg faktisk forsto at Milli hadde funnet meg, jeg satt der som et annet nek, mens hun (atter en gang) drev med sitt:o)) Helt til jeg så at hun holdt et lite øye med meg i øyekroken av og til....:o))

Jeg tror Milli og Ville er veldig like Berit. Det er så mye av det du skriver som jeg kjenner så godt igjen. Milli har også sine spesielle utvalgte (Nøve står høyt, om ikke øverst på lista;o)

Så fint at leverbitene fungerer bra! Tror jammen jeg blir nødt til å da i bruk en pose. Jeg har ikke mye kontakt om dagen (for å si det sånn...:o)

Ja, Marianne, det er helt utrolig trist, og det verste er at hun har hatt det vondt! Også at hun hadde lam i magen sin... Jeg får følge Toves råd: "Ikke tenk for mye". Veldig lurt når man har husdyr, som ikke er under konstant oppsikt. Men jeg blir lei meg, og klarer ikke stenge tankene helt ute.... Morsomt å lese om Ask og Embla! Jeg har jo sett bilde av huset deres, og synes jeg ser dem på vei ned bakken:o) Det var en levende beskrivelse Marianne!!

Anonym sa...

Gry: jeg fikk plutselig lyst å fortelle deg en "hemmelighet";)om navnet Ville.
Nøve har nok "noe" i seg når det gjelder hunder;)
Jeg har alltid synes finsk spets er så vakre, og var forlenge siden innom Nøve sin side og så på Vakre Ville Pekka.
Når jeg skulle finne navn til min valp så husket jeg Pekka, fant tilbake til Nøve sin side, og vips
så var navnet Ville der:)

Dixie sa...

Dixie er veldig fornøyd når det kommer folk hjem, men hun bjeffer ikke (bare av og til litt når hun står ved vinduet og ikke ser helt hvem som kommer) og er ikke hysterisk hun heller...

Når noen av oss kommer hjem pleier hun å komme bort å hilse rolig på oss, og så hopper hun opp og strekker seg oppover før hun til slutt setter seg ned...

Dersom vi har vanter eller skjerf på oss skal de alltid "stjeles" og stikkes av med, og hvis vi ikke følger etter henne da, kommer hun tilbake og viser at hun har stjålet det... :)

Det var trist å høre om den døde søya! Men jeg er helt sikker på at sauene deres har det bedre enn mange andre sauer, så det er nok ikke noe dere trenger å gjøre annerledes! :) Det blir spennende å høre om lamminga! Og å se bilder fra foringsplassen! :)

Anonym sa...

Berit: Det var en fin historie!! Nøve er uten pc hele denne uka, og kanskje litt av neste uke:o(( Men hun kommer sterkt tilbake med ny og bedre "hukommelse" i pc'n sin...:o))

Tina: Sånn hilser Milli oss velkommen hjem også. Klatrer forsiktig oppover oss, ikke hopping eller vill glede.... Morsomt.

Anne-Liss sa...

Så nå er snøklokkene kommet til dere også, ja nå spretter det opp både det ene og det andre fra jorda. Deilig med vår !!

Det høres deilig ut med en slik avslappet velkomst, vi har to "hysteriske" hunder som hopper og spretter når vi kommer hjem. Leia er verst, Maila roer seg raskere og finner hun en leke så henter hun den og går rundt og logrer.
Får vi besøk er Maila ganske avslappet hun går gjerne bort og hilser litt men så kan hun gå og legge seg, mens Leia skal ha kontroll hele tiden og nesten fotfølger personen.

Anonym sa...

etiÅ, Gry, så fint å se de første vårtegn hos dere, tror det blir mai før snøen er er borte her.

Chicko er svært sjelden alene hjemme, men når han har vært på tur med Harald kommer han inn og spør: " mor, hvor er du og vil ha masse kos.Når vi får besøk er han helt vill, da blir det kansje litt ekstra oppmerksomhet, på ham.

Alle dyra hos dere betyr mye for deg, Gry, det har jeg forståt, da blir det altid vondt å miste nogen, tror jeg vil ha følt det samme,jeg og.

Så godt dere hadde en fin helg i Bremen.Å måtte reise fra Chicko ville også være en stor prøvelse for meg,forsøker å unngå det.

Du er ikke alene om å være lei av å gå de samme plasser med Milli.

Anonym sa...

Det blir kjekt å få Nøve tilbake på nett:D bloggingen er ikke det samme uten henne.
Tror flere enn meg mener det samme, synes å ha lest at hu blir raskt etterlyst, dersom hun ikke er på blogg:)

Anonym sa...

Hei Gry og Milli.

Det er så herlig med slike vårtegn, nå har vi masse å glede oss til. Men først skal vi ha ei (forhåpentligvis) fin påske.
Mannen min og jeg var også i Bremen for et par år siden, og det var en by som jeg likte veldig godt.

Kanskje vi skulle satse på et runderingskurs en gang? Jeg synes det er så morsomt å trene på andre ting enn "bare" lydighet. Hundene synes det er morsomt, også.
Vi får finne en tid som passer for travle bønder!!

Ha en fortsatt fin dag.
Mvh Hilde

Anonym sa...

Bare en liten kommentar til hilse-rutiner...

Heldige deg, sier jeg! Bienna har pleid å lage et øredøvende leven og vært overveldende glad for å se oss igjen om vi så bare har vært en tur i postkassa. Litt slitsomt til tider.

Jeg har klart å lære henne at jeg ikke vil hilse på henne før hun sitter og er stille (nesten) og det funker bra når det er jeg som kommer hjem. De andre har ikke stilt lignende "krav" og da blir det fullt sirkus. Da hadde hørselvern vært påkrevd..

Aller værst er det når foreldrene mine kommer på besøk. Mamma synes nemlig så synd på Bienna og har ofte en fiskekake eller lignende på lur! Da må det jo bli trøbbel!

Når jeg gjemmer meg for henne i skogen er det som dere andre forteller. Hun gidder såvidt se på meg.. I begynnelsen var jeg ikke sikker på om hun hadde sett meg eller ei - ingen gjensynsglede da, nei!

Nå kommer jeg snart på vårvisitt til Tjøme!! Bienna trenger å leke litt. Har vært altfor mange kjedelige dager i det siste...

Anonym sa...

Nettet er definitivt ikke det samme uten Nøve:o) Jeg gir henne ørsmå oppdateringer på SMS, men det er langt fra nok til å dekke behovet (for begge "parter":o)

Hilde: Det hadde vært så utrolig gøy å få være med på et runderingskurs (for veldig nybegynnere:o) Jeg melder meg allerede på jeg, hvis det ikke er i april/mai;o) Må bare si til Nøve at jeg kommer først:o))

Hanne, nå kan vi snart gå noe annet enn den kjedelige runden! DET SMELTER!!!!!

snorredimma sa...

Misunnelig på det vakre vårtegnet du har funnet i blomsterbedet ditt, Gry! Skulle så gjerne sett noe sånt her, også - men det lar vente på seg!! Vi har i allefall vårsol å glede oss over, og jeg liker godt å se at snøen smelter mer og mer for hver dag. Er glad i snø, men er glad i våren, også!!:-)
Snorre og Dimma pleide å bli elleville av glede når jeg kommer hjem på morgenen etter nattevakt, men de har fått lære seg at sånn hysteri ikke er akseptert lenger. Må jo sette meg i respekt, føler jeg - særlig nå som jeg har begynt på agility. Krever jo en viss kontroll over hunden det da, og da er det fint å lære dem å roe seg sånn at det ikke tar helt av. Egentlig er det jeg som må lære meg det....hehe.
Nå mormor kommer - ja, da får det vel bli litt mas og kjas, for mormor har alltid med seg noe godt - og DET vet dem begge to!

Brad sa...

Congratulations for your beautiful puppies !
Brad

Anonym sa...

Nei, no savner jeg NØVE og NALLE..!
Hvordan ligger det ann på den fronten?

Gry og Millis blogg sa...

Jeg er helt enig Marte. Jeg savner dem jeg også!!! Nøve håper hun får igjen pc'n i morgen!! Vi krysser fingrene!!