En liten oppdatering bare:o)

Så sitter jeg her i Alfaz del Pi, og lurer på om det egentlig var en god idè å reise hit. Flyreisen gikk fint, ikke no’ problem med det. Kom frem i går kveld, ikke no’ problem med det heller, bortsett fra at jeg bor litt uti huttaheiti, og restauranten var stengt. Rødvin, hvit Toblerone og Pringles gjorde nytta. Sjekka rommet, stort og fint og rent. Sjekka balkongen “min”, SKREKK OG GRU, balkongene har ikke skillevegger – det betyr at den ikke er “min” men “vår”….. GAAAAAA, jeg liker ikke å bli forstyrret i min svært så planlagte svært så aleneferie!!!! Nuvel, ingen brukte den så jeg og rødvinsflaska, røyken, Tobleronen og Pringelsen flytta ut dit. Ganske kjølig og regn, men koselig! Har med meg 3 av de første bøkene til Knausgård. Føler meg nesten ikke alene, Knausgård er med til frokost, lunsj, middag og til sengs. Jeg føler at vi er på tur sammen

Våknet i dag. Trodde klokka var 8. Kaffetrakteren virket ikke, også jeg som har blitt akkurat som mora mi’ og har tatt med norsk kaffe OG (slå den!!) kaffefilter…. Ut i resepsjonen. Klokka var ikke 8, den var stilt tilbake til 7. Klaget min nød til hyggelige Josè, som kom med ny trakter. Kl. 0715 satt jeg og drakk kaffe på balkongen (fortsatt “min”, ikke så rart klokkeslettet tatt i betraktning) sammen med den evig tilstedeværende Knausgård….

Frokost – NOK EN GANG SKREKK OG GRU!!!! Langbord!!!!! Vi (jeg klamret meg til Knausgård, sønkderknust over tvangssosialisering så tidlig på morran) slukte 2 skiver  brød, styrtet ut og til sengs for å foreta en grundig vurdering av hva vi skulle gjøre resten av dagen. Valget falt på en spasertur til Albir. 3 km. å gå. Ingen andre som gikk. Gikk meg selvfølgelig bort. Knausgård lå i sekken og kunne ingen gode råd gi. Kom omsider fram. Oppdaget plutselig at jeg var henrykt over alt som var norsk (og som jeg ikke oppsøker i utlandet når jeg har med mer snakkesalig selskap enn en taus Knaus i sekken).

Hvis jeg klarer (og jeg tar meg den frihet å påstå at jeg er ganske god på det) å se på meg selv med et litt skeivt blikk oppdager jeg følgende: Det er helt ok å gå på spasertur alene til Albir, det er helt ok å gå seg bort også. Det er IKKE ålreit å bestemme meg for hvor jeg skal spise lunsj, men det er helt ålreit å spise den sammen med Knausgård. Det er helt ålreit å ta taxi hjem alene, SÅ LENGE JEG FÅR SITTE I BAKSETET!!!! Det var ikke ålreit at sjåføren plasserte meg i forsetet. Av en eller annen merkelig grunn. Jeg antar det er fordi det forventes at jeg skal snakke. Jeg later som om jeg ikke kan engelsk, sånn passe fornøyd med meg selv når jeg kom på det trikset, svarte jeg bare på norsk og nikket og var blid, men fikk i allefall kvalt “samtalen” rimelig raskt

Jeg og Knaus forsvant til sengs igjen. Vi trengte litt søvn nå, utslitte som vi var av å unngå enhver form for samtaler som kunne lede til sosialt samvær i mer enn 30 sekunder. Våknet. Hørte det var folk på balkongen (nå: “vår”). Fant ut at jeg måtte markere revir. Satt meg ut (selvfølgelig sammen med min trofaste følgesvenn, som forøvrig  begynner å bli litt sliten i kantene av min konstante klamring). Oppgaven var å prate hyggelig men ikke FOR hyggelig……  Oppgaven gjennomført til 20 i stil!!!! Puh!!!!

Sløve litt til. Dagens verste oppgave gjensto. Middag. Var det langbord??????? Jeg snek meg ned til restauranten og smugtittet. Gleden kan nesten ikke beskrives!!!!! Det var småbord. Knausgård fikk være på rommet. Det føltes imidlertid SVÆRT “alenete” uten ham, så jeg spurtet ut fra restaurantet og inn i resepsjonen og fikk tak i dagens VG. Puh, noe å klamre seg til og noe og feste blikket på (det er nesten det verste; HVOR SKAL JEG SE HELE TIDEN?????). Ny rekord i fartsspising ble satt, før jeg returnerte til rommet mitt. Og her skal jeg bli, før det er på’n igjen i morgen…..

…..og ellers har jeg det bra

Ja, ja…..

Jeg tror jeg har klaget ganske mye over beina mine i et par innlegg her. Nå har jeg i allefall funnet ut hva det er. Leddgikt. Helt utrolig og noe jeg aldri trodde jeg skulle få. Så vidt jeg vet er jeg ikke arvelig disponert og jeg har alltid vært uvanlig fysisk sterk.

Det første jeg følte når revmatologen var så sikker i sin sak, var merkelig nok lettelse. Jeg ble så lettet når alle prøver slo ut og alle “vondtene” fikk et navn. Nå derimot sliter jeg litt, synes liksom ikke jeg trengte dette, men prøver samtidig å se det sånn at nå får jeg i allefall behandling. Merkelig hvordan kroppen plutselig stivner bit for bit. Først føttene, så kneet og så (i en rivende fart) fingre, tær og tildels albuer og skuldre. Synes fryktelig synd på meg selv når jeg ikke får juicekartongen ut av kjøleskapsdøra eller ikke klarer å få igjen glidelåsen på jakka eller, som nå, når jeg mistet dusjsåpa i dusjen for 3. gang (særlig digg å bøye seg etter den gang på gang er det heller ikke….;o) Himmel og hav, det er ikke mer enn 3 uker siden jeg hånderte sau (noe som krever en viss styrke i både hender og fingre). Tenker mye på hvordan det skal gå med gården og med Milli-valper (fortsatt ingen løpetid, så jeg trenger ikke umiddelbart bekymre meg over det).

Så er det en forklaring da, på at jeg har vært usedvanlig giddalaus gjennom dette året. Jeg har trodd jeg har vært lat, og har vært innmari irritert på meg selv for det. Tatt meg i nakken, gjort det jeg måtte gjøre, men heller ikke mer. Nesten ikke bedt noen hit på hundeting, ingen utstillinger, ingen høstvinduspuss, har fortsatt ikke tatt vekk sommerblomstene fra krukkene etc., etc (listen er virkelig avskrekkende lang).

Har tatt ut en ferieuke i november, og gledet meg veldig til å dra på hytta med Milli, har funnet ut at det er bare tull. Vi har ikke vann på hytta og jeg duger ikke noe særlig på å bære det…. Sur som jeg ble (for det også) og etter en aldeles jævlig natt, så bestilte jeg en uke i Spania, for ferie SKAL jeg ha. Ola foreslo det, og jeg hoppet på. En uke på revmatikernes senter i Alfaz del Pi, ikke fordi jeg er så syk, valg av sted var utelukkende for å slippe å sitte alene på et hotell der fest og fyll er “litt” mer utbredt enn på stedet jeg har valgt (angrer litt nå, kunne med fordel undersøkt litt flere hoteller, for dette betaler jeg selv). Gleder meg litt. Masse bøker, ingen forpliktelser og fred og ro. Men det føles rart å glede seg til en reise man egentlig ikke ville på…. Håper inderlig at Milli ikke får løpetid før jeg reiser!!!!!! Nå kan hun holde igjen en 3 – 4 uker til!!!!

Nok om det. Legen var veldig, veldig positiv. Nå går jeg på en lett, lett cellegiftkur, og det må jeg gjøre i enten 2 – 3 år, eller resten av livet. Han har lovet meg at om ikke jeg blir helt frisk, så blir jeg MYE bedre enn jeg er i dag. Har også hørt mange solskinnshistorier som jeg velger å tenke masse på. Humøret blir bedre dag for dag og jeg begynner å bli sikker på at om 3 måneder spurter jeg rundt her igjen:o) Bena er mye bedre, fingrene er stive – det er som å gjøre alt med kjempestore hansker på egentlig – blir dårlig “fingerspissfølelse” av sånt;o), men jeg tolker det som at medisinene hjelper allerede.

Ola er fantastisk, og hjelper til. Han er helt utrolig med Milli, og jeg ser hvordan hun knytter mer og mer bånd med ham, veldig, veldig, veldig godt å se!

Jeg tror jeg har lovet en del ting sånn halvveis til mange – beklager at jeg bare har vært “borte” en stund. Jeg kommer tilbake, men er fortsatt så full av meg sjæl at jeg tar det litt som det kommer.

Dette var en liten, pipete oppdatering fra denne kanten. Tror dette innlegget virker mer deppa enn jeg egentlig er – det går opp og ned, men aller mest opp egentlig:o) Det er som Lise sa “Gry, du har egentlig ikke et alternativ” – så sant som det er sagt!

Litt om mye

Her føles det litt tomt akkurat nå. Ola har tatt med seg Milli og reist på fjellet. Veldig, veldig rart og tomt og stille her. Han dro av gårde med minst tusen formaninger (“hun skal ha middag mellom 16 og 18, bare halv boks”, “ikke overfòr henne”, “ikke la henne stå lenge alene i bånd utenfor hytta uten å sjekke henne”, “ikke ha henne løs i bilen, bruk sikkerhetsselen”) etc., etc. Stakkars mann, det er egentlig så urettferdig av meg. Ola er virkelig kjempeflink med Milli, og hun forguder ham. Han går ikke så mye tur, men har leker med henne og tar henne med over alt. Den siste uken har hun vært en skikkelig pappajente, og søkt til Ola hele tiden. Det er veldig moro for både meg og ham å se at han får så utrolig mye tilbake for den tiden og energien han bruker på henne. Sist jeg snakket med ham, så hadde han tatt henne med ned til vannet ved hytta i tilfelle hun ville bade (hvilket hun selvfølgelig ville:o) Jeg blir litt irritert på meg selv, for jeg bør jammen både se å sette pris på at Ola og Milli har “sin greie”, om det ikke blir så mye tur og så mange grenser, så skjer det da jammen mye annet moro for det lille trollet (jeg hører forresten stemmen til Hilde inne i hodet mitt, hun sier at Milli og Ola har skikkelig ferie og kvalitetstid på fjellet, og at jeg bare skal slappe av, for dette har Milli bare godt av – stemmer det Hilde?:o)

På fredag ble det klippet 41 søyer her, det er dem som skal være med oss videre i avl. Den forrige saueklipperen var syk, så vi måtte ut på (det “noe” snevre) markedet å få tak i en ny. Jeg presiserte sterkt overfor ham jeg fikk tak i at sauene skulle behandles rolig under klipping, men var selvfølgelig veldig spent når klipper’ns bil kjørte inn på tunet. Ut av bilen kommer en ung gutt i begynnelsen av 20 åra (maks). Blid som en lerke og veldig hyggelig. Han er helt fersk i gamet, men du og du så utrolig flink. Ikke et kutt å se på dyra våre, rolig og sindig. Han brukte lenger tid enn de mer rutinerte, men det skulle da bare mangle. Han var så utrolig sliten når han var ferdig stakkars. Han klarte ikke å stå rett og svetten rant. Jeg er så vanvittig imponert over at en så ung gutt går på klipperkurs og tar på seg sånne jobber. Det er beundringsverdig, for det er jo liksom ikke helt “in”. Han forlot oss tvekroket, men fornøyd med seg selv håper jeg, for det har i allefall ikke stått på skryt fra vår side!

Dyra går nå på 4 forskjellige steder i tilknytning til gården her. På to av stedene må de fòres daglig, ett av stedene krever bare daglig tilsyn og på beitet her nede skal de nyklipte søyene ha vann hver dag og rundball omtrent hver 4. dag. Ola har gjort ballene klare, sånn at jeg bare kan fjerne plasten og vippe over fòrhekken. Han tok vel med seg Milli litt for å avlaste meg og mye for å ha koselig selskap tror jeg:o) Når jeg har holdt på ute i dag, så har jeg tatt meg selv i å forte meg, for Milli venter inne, også går jeg og ser etter det lille ansiktet hennes i det vinduet hun pleier å sitte og titte på oss i…. Jeg må innrømme at det er litt deilig hver gang jeg kommer på at jeg ikke trenger å forte meg i det hele tatt, da får jeg mere ro til sauene og nyter egentlig det. For dem som gidder å høre mer om dette, så har jeg jo slitt veldig med bena mine siden april. Man blir sliten, grinete og lei seg av at hvert eneste skritt gjør vondt. Legen min virker mest opptatt av at jeg har noen skruer sittende i en ankel, men det funker stor sett greit, det er betennelsen i føttene som plager meg mest til daglig, og som gjør at jeg er ganske lite mobil. Jeg snubler mye (og det er ikke forenlig med en saueflokk på over 40 dyr rundt bena), det har begynt å verke noe j…. i det ene kneet, den ene albuen og litt i fingerleddene på en av hendene mine. I går var det så vondt og frustrerende at jeg var på gråten. Men hva skjer når jeg våkner i dag??? Nesten ikke vondt!!! Jeg er så glad, og det er så deilig (i dag har jeg forsøkt å hinke litt i pur glede – helt sant – og det gikk det òg:o) Så til poenget. Er det en form for gikt jeg kan ha? Noen som vet noe om det, og om jeg evt. bør be om å bli utredet for det? (Sist jeg snakket med legen virket han bare opprådd, og lurte på hva jeg synes han skulle gjøre – det vet jo ikke jeg, det er jo han som er lege!). Beklager sykdomsskrivingen her (er ikke noe glad i klagesanger), men hvis noen har erfaringer rundt dette, så blir jeg glad for å høre det. Nå skal jeg bare hoppe rundt på gode ben resten av kvelden (godt det snart er sengetid;o)

Jeg må skrive litt om Ludo! Vi har noen som graver rundt på tomta her nå. Han gravetypen har med seg en stor schäfertispe han slipper ut av bilen av og til. Ludo har gjennom sprenging og gravearbeid 4 meter unna trappa kun reagert med irritasjon over lyd og rot. (Han ble imidlertid litt blidere når skytebasen ga ham baconost;o) Han lå under tuntreeet når schäferen begynte å “jazze” rundt ham for å jage ham opp. Ingen reaksjon fra Sjefen sjøl. Han lå leeeeeeenge. PLUTSELIG fyrer han både i topp og bånn og flyr på henne, hun hyler og han jagde henne oppover veien her. Et godt stykke opp. Det samme gjentok seg senere den samme dagen. Han er bare så utrolig kul med nerver av stål! Jeg kjenner at jeg blir litt full av beundring for ham. Han gjør aldri noe mot hunder som behandler ham skikkelig, bare de som “køddær” me’n:o)

Høsten er deilig – det er sopptid! Lise og jeg har et hemmelig soppsted. Der har vi vært i dag…..

Snaut 5 kg. fantastisk fin Piggsopp:o))))

Det var helt vilt mye sopp der, og jeg ble helt fra meg av lykke (sånn glad at jeg blir helt utladet etterpå:o)!!! Det er 10 år siden sist jeg fant like mye. ALT ble tatt i bruk. Kurven var full på 2 minutter, vi sprengspiste medkjøpte muffins for å frigjøre den posen, bæsjeposer var glimrende, matpakkeposer enda bedre. Vi vurderte en stund å fylle ryggsekken, men besinnet oss heldigvis, for kvelden har gått med til å rense, dele og forvelle sopp. Både naboen og Stine har fått en solid porsjon hver:o) Det holdt i massevis!!  En god avslutning på denne uken, evt. en god start på neste.

Hei og hopp:o)

En herlig helg:o)

Det er vel etterhvert mange som har fått med seg at jeg hadde superkoselig besøk av Nina og Charlie og Sissel og Ofelia i helgen. Begge de to har beskrevet det veldig fint her: http://charlieogninasblogg.blogspot.com/2010/09/tjme.html og her: http://sissblogg.blogspot.com/2010/09/et-herlig-dgn-pa-tjme.html, så jeg skal bare bidra med bilder og ørlite tekst tror jeg:o)

De fire troppet i allefall opp lørdag formiddag, og allerede da satt latteren løst:o) Roligere ble det ikke da Sissel hadde pakket piknikkurv og vi forsvant opp i Brannåsen, der vi drakk kaffe med no’ godt til og spiste Sissels himmelske ostekake:o)

Hundene har storkost seg, og da har menneskene deres det bra også. Her følger noen bilder av glade lappiser:o)

 

Vi har vært masse sammen med hundene, Sissel hadde laget rally-lydighetsløype for oss (kjempegøy!!). Jeg har fått flott hjelp til mindre delikate oppgaver med sauene (mer konkret; klippe “danglebær” av Gråøre, som viste seg å ha mark, men tror dere disse jentene så mye som rynker på nesa?? Nei! Her er det klipp, markkur og kanelgrøt som gjelder. Jeg blir innmari glad av sånt kjenner jeg. Også blir jeg veldig glad når noen viser en sånn entusiasme for sauene mine (ref. “Nå skal hundene være inne, for vi skal holde på med sauene”:o))) Takk til dere Nina og Sissel for akkurat det, det kan av og til være litt “ensomt” på en måte, det å skulle drive med dyra når man har besøk. Det må og skal gjøres, men blir så innmari lystbetont når besøket har så mye initiativ:o)

Milli takker disse to fantastiske hundene for besøket:o)

….og jeg takker både dem og Sissel og Nina. Dette har vært veldig, veldig trivelig. Jeg stressa jo ikke med maten engang;o)

Til slutt: Jeg fikk dette bildet av Sissel. HVEM I ALL VERDEN ER DET HUN LIGNER PÅ HER?? Jeg fikk noen assosiasjoner til John Cleese med kikkert, men er usikker. Noe(n) er det i allefall, og det er noe veldig kjent!

Ha en fin uke:o)

Tenk at dette allerede er ferieminner…..

Dro opp på Maristua etter en kjempehelg hos Hilde. Veldig spesielt å komme dit og vite at den er VÅR:o)

Mandag var Milli og jeg slitne begge to. Milli virket mer enn fornøyd med å sitt på sitt utkikkspunkt på hytta, hun venter nemlig på:

…Balder. Hunden på nabohytta, som kommer og går som det passer ham. Border Collie er ikke min favorittrase, men Balder er kul. Han er ikke så “krypete”, også smiiiiler han og er en veldig glad fyr. Det setter både Milli og jeg pris på:o)

Mandag var også satt av til den store shoppingdagen. Milli ble igjen på hytta, men jeg satt kursen for Fagernes. Her skulle møbler betales for og gardiner plukkes ut….. Det første var greit, men gardinene….. noe såååååååååååååå kjeeeeeeeeeeeeeeeedelig!!! Himmel og hav, livskraften ble sugd ut av meg i takt med antall gardinbøker som ble dratt opp. Jeg forsøkte desperat å ha respekt for en engasjert og vennlig ekspeditrises arbeid, men ble mer og mer “borte” – jeg fikk en kraftig inn i meg selv opplevelse. GAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA. Det endte med at jeg kom hjem med en kaffetrakter, og DEN var fin da:o)))

Tirsdag derimot fikk jeg fjellstøvlene på:o)

Nøsakampen

Vi bruker ca. 1/2 time fra bilen og opp til toppen. Bratt og slitsomt, men ikke mer enn at det er akkurat passe. Så går vi litt innover i fjellet. “Millivann” er alltid (del)målet:o)

Hun gjør da ikke skam på vannet “sitt” den lille badeanda:o)

Mye vakkert å se underveis.

Myrull

De vakre fargene i fjellet har begynt å komme

Et lite lappetroll i sitt rette element

Seterdrifta er slutt for i år

Både mandag og tirsdag gikk med til veeeeeldig mye avslapning!! Jeg har aldri ro på meg til å lese bøker hjemme, men på hytta sluker jeg dem. Så utrolig deilig. Bare Milli og meg på hytta. Helt stille og rolig, fått rydda ut av noen skap og skuffer, men gadd ikke stresse så mye med det.

Ondag våknet jeg med en gryende følelse av at jeg kunne se følk igjen:o) Godt var det, for Nøve og Nalle skulle jo komme:o) De kom på ettermiddagen, gode og slitne etter en fjelltur begge to. Nøve og jeg storkoste oss på kvelden. Bare rein avslapning med beina på bordet og “venninneprat”. Innmari deilig. Nalle og Milli var utrolig rolige sammen de også, så det var en rolig kveld på Maristua. Jeg måtte dessuten reise veldig tidlig i dag, så det var godt vi fikk nyte kvelden. Nøve hadde med Småmat (og det er ALLTID suksess:o)

Nærmere Himmelen tror jeg ikke Nøve kommer. Dette er TYPISK henne:o) Tror Milli og Nalle er ganske høyt oppe på himmelstigen de også:o)

Nå er jeg altså tilbake på Tjøme. Det er jo godt det også da. Har vært oppe og hilst på “jentene”, snuser inn lukta av sau, MINE sauer:o) Lerke og Hanne var henrykt over min tilbakekomst, og ga høylytt uttrykk for at de hadde savnet meg. Bare masse kos kunne bøte på fraværet (liker jeg å tro:o)

Ha en riktig god helg!

En helg i gledens tegn på Solbu:o))))

Endelig skulle “runderingsgjengen” treffes igjen!! I fjor høst hadde vi jo to runderingskurs med Hilde. Denne gangen var vi invitert til hytta til Hilde – Solbu – for trening og kos!! Jeg har kjørt forbi Solbu noen ganger. Jeg har sett hytta fra veien, men ikke fra baksiden…… Det er helt sprøtt hvordan Paradis åpenbarer seg når du runder hushjørnet fra veien…..

Solbu sett fra vannet

Vannet sett fra Solbu

Når det kommer kjempesnille menner vannveien med griseører til hundene, ja da kan det jo ikke bli bedre??!!! 

Et fantastisk sted. Solrikt, med egen “strandlinje” og en egen, deilig følelse av at “her får jeg puste”. Helt nydelig!!!! Fredelig og rolig (i hvertfall til Milli kom;o).

Hilde ønsket oss hjertelig velkommen inn, et perfekt sted med “alle fasiliteter”, så utrolig deilig!!! Ebbie og Milli kjente hverandre umiddelbart igjen, og begynte “jaktleken” rundt hytta (som selvfølgelig er hundevennlig inngjerdet). Milli kunne når som helst avkjøle seg med en liten svømmetur på egenhånd, og hun nøøøøøøøøøøøøt det:o)

Åh, så gøy med en venninne som vil løpe:o)

….løpe masse!!!!

Etterhvert kom også Camilla og Dimma, og det var stor stas å se dem igjen. Litt klabb og babb med Milli og Dimma til å begynne med, men det gikk seg fort til. Jeg lurer litt på hva det er med disse to. Ingen av dem viser tegn på å reagere på Ebbie, men Dimma og Milli er som Tuppen og Lillemor! Plutselig kjempevenner og plutselig ikke fullt så kjempevenner. Mest kjempevenner er de jo da:o)

Her er de tre jentene i full gallopp:o)

Verdige Nalle-mann tar livet litt mer med ro enn jentene, men synes han må si fra at de er utrooooolig barnslige innimellom;o) Dessuten luktet jo Dimma så godt “der bak”, at han glemte hele forloveden sin av og til;o) Mannfølk er nå en gang mannfølk!

Etter at Camilla og Dimma hadde kommet, og roen hadde senket seg, så disket Hilde opp med nyyydelig, hjemmelaget pizza. Vi koste oss, hundene koste seg og alt var bare velstand, med mye hundeprat, litt annen prat og mye latter:o)

Lørdagen opprant og det var tid for trening,  etter at Hilde selvfølgelig disket opp med flott frokost:o) Jeg hadde fått dispensasjon pga. beina, men hadde jo veldig lyst til å legge et lite spor for Milli. Vi/de trente også på rundering. Utrolig hva de husker disse hundene våre, bare de blir minnet på hva de skal!

Her er det Nøve og Nalle som går, når jeg ser nøyere på bildet, så ser det da jammen ut som om Milli har blandet seg inn også?!

En blid og fornøyd gjeng returnerer etter vel gjennomført økt:o)

Vel tilbake på hytta var det tid for litt rødvin og koseprat:o) Milli har forresten “kosepratet” noe alvorlig i helgen. Siden Ebbie ikke er noe glad i mye kjefting, har jeg latt henne holde på. “Tause-Milli” er nå erklært død – i hvertfall på Tunhøvd!!! Hun har “underholdt” både oss og fjerne og nære nabolag med å fortelle alle hva som skjer. Hele tiden. Ganske slitsomt, men jeg har latt henne holde på av hensyn til Ebbie. Ebbie er forresten et kapittel for seg. Hun har bergtatt meg helt!!!!!! Så myk og god og tillitsfull og glad. Åh, så glad jeg har blitt i den jenta i løpet av denne helgen!!!

Hilde disket opp med råstekte potetbåter, kyllingfilèt og ratatouille. NAM, NAM, NAM!!! Ikke bare kan hun hund, hun er jammen litt av en kokke også!!! Kvelden gikk fort, med mere rødvin, Irish Coffee og prat. Dimma og Milli begynte å bære preg av å være slitne, og røyk litt fortere i tottene på hverandre. Noe som er deilig for meg, som ikke liker det, er at det er mest spill for galleriet, og absolutt ikke blodig alvor!

Tuppen og Lillemor i morsom og langvarig lek:o)

Men du, og du så sliten man blir!

Milli klarer ikke så godt å hvile. Hun blir litt som et overtrøtt barn, med stadig mere lyd! Det skal MYE til før den dama der kaster inn håndkleet og tar seg en hvil….. (det må en Charlie til tror jeg;o) I tillegg er jeg rimelig sær, og trenger mye “alenetid”. Derfor dro Milli og jeg ganske tidlig fra deilige Solbu til Maristua (hytta vår!!!:o)) ganske tidlig i formiddag. Nå sitter jeg her med et glass rødvin(!;o) og er ganske så takknemlig for alt vi har fått lov til å være med på i helgen. Vi har hatt det så fint, sammen med utrolig hyggelige folk og hunder, og jeg tenker med forundring på hva Internett/bloggen har gjort for oss….:o)

En ting må jo sies!! Når Nøve og Nalle klarte prøven og ble godkjent ettersøksekvipasje, da var jeg så glad og så stolt på deres vegne at jeg faktisk hadde klump i halsen og tårer i øynene!!!

Se på Nalle i den nye vesten!!! Ikke ville han sprade rundt å briefe nei, han satt seg verdig ned og lot seg beundre. Stolt!!!!

Nok en gang dere to, GRATULERER!!!!

Rett før avskjeden vår, så skulle vi prøve selvutløseren… Nøve har greie på slikt, men alt lar seg slett ikke planlegge, særlig ikke med fire hunder;o)

Oi da, her manglet av en eller annen grunn jeg….

Her er jeg på plass, men hvor er Nøve, Nalle og Ebbie???

….her er nesten alle på plass, men nå synes Nalle-mann dette tullet begynner å bli kjedelig.

Men se så:o))) Ingen av hundene ser i kameraet, men vi er i allefall med hele gjengen:o)

Kjære Hilde!!!! Tusen, tusen, tusen takk for oss!!

Kjære Nøve og Camilla, tusen, tusen, tusen takk for en flott helg fylt med latter, glede og HUND!!!

Jeg sitter her på Maristua, full av inntrykk og dette innlegget bærer nok preg av det er jeg redd:o) Litt hulter til bulter, men at man smiler mens man skriver, ja det er da i aller høyeste grad et tegn på en flott helg!!

Ha en fin uke alle sammen!!!

Velkommen til fjells;o)

Bare en liten tur altså:o)

Var på fjellet i helgen, på hytta vi muligens (eller mest sannsynlig) skal overta. Har forsøkt å lage en liten kollasj….

Hvis man står ved hovedhytta med ansiktet nedover ser man utedoen og et soverom til venstre, like nedenfor ser man et stabbur med nok et soverom også er det “Gamlestua” med noen møbler og litt ting som bare lagres der.

På torsdag kveld kom vi opp etter 4 timers biltur. Det ER langt, men det er liksom verdt det også. Det ble litt ballkasting med Milli også var Bella på (nok et) nytt sted, så hun hadde mer enn nok med å henge i hæla på meg. Hele fredag striregnet det. Både hundene og jeg var dorske og gjorde INGENTING! Bella liker ikke regnvær, og måtte bæres ut for å gå på do….. Milli gjør ikke noe særlig av noe slags vær, og kunne nok tenkt seg noe annet enn en kjededag, men sånn ble det ikke.

Lørdag derimot (stor dag – bursdag;o). Jeg og jentene gikk tur oppover og innover fjellet i strålende sol… Noen har en sterk dragning mot havet – jeg er glad i skog og fjell….

Fjellgeitene på Svenskeknippa (1315 moh).

Turen gikk fra Nøsen, 900 moh. til Svenskeknippa. Lille Bella gikk på sine egne, svært så korte ben hele turen. Vi klatret 400 meter, så jeg må si jeg er imponert over den lille, tøffe jenta!

Den minste (og tapreste) fjellgeita!

Utsikt mot Vaset – der hvor hytta ligger. Den ligger i kanten av skogen inn mot det bare området der det er bygget vei.

Vi var ute og gikk i 3 timer. En deilig tur. Nøves Bjørn kom opp, så Ola og han var og fisket, mens jentene og jeg altså gikk en flott tur. Beina holder til turbruk, men blir ikke så gode å gå rundt på dagen derpå….

Ola er veldig flink på bursdagen min hvert år. Jeg ELSKER pakker, og nå hadde han (eller “muligens” Stine) shoppet i bøtter og spann, og jeg fikk pakker nesten hele dagen. Kjempegøy!!! Kvelden ble tilbragt i sofaen med pizza og rødvin. Kjempedeilig!!!! Tusen, tusen takk til alle som sendte hilsener på telefon, Ninas blogg:o))))))) eller FB. Jeg setter veldig, veldig pris på det:o)))

På søndag var det bare å sette kursen hjemover. Ikke gøy, når jeg har SÅ INNMARI lyst på ferie!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Ikke rart man ikke har lyst til å reise fra dette vel???!!!

Så, det var litt om helgen vår. Håper alle dere får en flott uke!!!!

Sånn helt til slutt har jeg forresten lyst til igjen å gratulere Nøve og Nalle og Berit og Kango med godkjent ettersøkshund!! Jeg er så utrolig stolt av dere at jeg svulmer helt over av gode følelser her! Så altså, GRATULERER (nok en gang:o)))))