Tjorven….

Vi var for å hilse på Tjorven i går! Det har skjedd så mye på de to ukene som har gått siden Nøve og jeg var der! Gulljenta har blitt STOR!! Og så nyyyyyyyyyyyyyydelig, rolig og veltilpass. Om tre uker har jeg henne hjemme. Det er helt utrolig. Er spent på hva Milli “sier”, men hun er tvers gjennom god og snill og en fantastisk jente, så det tror jeg går veldig bra! Ola er ikke så veldig “dullete” av seg, men han var rask til å ta henne opp på armen synes jeg

 

Tusen takk til Sissel og Per for at vi fikk komme å kikke på drømmejenta vår

Jeg ønsker dere alle en fortsatt god helg, og lar med dette bildene tale for seg

En lynkjapp statusrapport fra oss:o)

Den siste uken har vært fryktelig hektisk på lammefronten. Vi har i skrivende stund 66 fine lam, med flere i vente. Nå har det roet seg litt, så da er det andre gjøremål som står i kø. Jeg går med et slags tunnellsyn tror jeg, og tenker bare på hva som skal forberedes og hva jeg må gjøre etterpå. Ønsker meg minst 3 par ekstra fjernstyrte øyne og et par ekstra hender.

Nøve, Bjørn og Nalle var her i helgen. Helt fantastisk koselig!!! Snille, snille Nøve tok seg så godt av svigerdattera si’. Det er jo Milli det går utover når tiden blir så sørgelig knapp. For meg var det utrolig godt å se henne og svigersønn igjen. Lørdag kveld tok vi en tur til Sissel og Per for å hilse på Tjorven-dokka mi’. Det ble fryktelig dårlige bilder, men her er ett som duger

Jeg lar dere i grunnen gjette hvem av disse som er Tjorven. Gir ett stikkord – “matglad”

Vi koste oss og spiste og lo. For meg, som er ganske sliten nå, var det balsam for både kropp og sjel å komme vekk hjemmefra noen timer. Tusen takk for oss Sissel!!!!!

På søndag kom Sidsel og Mariken. Veldig hyggelig og veldig nyttig med så flinke fjøstauser Lamming fikk de også se. Jeg ble litt brydd når de hadde med matpakke, men det varte ikke lenge, for den fikk de jammen spist opp når sulten meldte seg. Det er mildt sagt så som så med husstellet her om dagen! Tusen takk for besøket Sidsel og Mariken, dere gjorde skikkelig god nytte for dere!

Det kom et skikkelig stilig lam her i forigårs (tror jeg). Hun skal hete Mariken, og forblir definitivt hos oss.

Mariken (sjørøverlappen er medfødt og dødskul)

Jeg rekker ikke en gang å tenke så mye over at Tjorven snart flytter hjem til oss. Av og til klikker det bare inn i hodet mitt, og jeg blir helt varm i magen, og gleder meg VELDIG!!!! Tiden går i allefall fort til hun kommer.

Milli var ikke særlig hyggelig mot snille, gode Roxie når hun ble med Gry for å kjøre Mariken hit. Hun fløy rett og slett på henne. Hun ble nok ikke mindre tøff av å tro at Nalle muligens også ble med på “leken”, men det hjelper ikke, dette må jobbes med!!! I går møtte jeg to løse hunder (noe jeg dypt og inderlig hater), i steden for å gå helt i “lås”, klarte jeg å sette meg ved siden av Milli og småpratet med henne om hundene vi møtte (det gjenstår å si at det var en Springer og en Flat, og ingen av dem var noe “busete”). FOR en forskjell det gjorde på Milli!!! Hun bjeffet, men ikke med sånne utfall som tidligere (og som ene og alene er min egen feil fordi jeg sender ut alle mulige slags feil signaler). Hun bjeffet litt, men ble sittende og heiv seg ikke forover. Veldig verdt å fortsette den gode trenden der!!!!!

Vi har nå 8 små og store kopplam. Lille Gull til Berit er skikkelig tøff i trynet, og skal klare alt det de som er litt større klarer (ikke rart, hun er tross alt eldst!).

Sånn er ståa hos oss. Hektisk og slitsomt, men med mange fine lam og en egen glede over det vi driver med!

Ønsker dere alle en riktig god påske fra folk og fe på Glenne

En ekte pelspølse og en ekte bondekoneassistent

I helgen skulle Berit komme for å være med på lamming. Det hadde jeg gledet meg til. Ikke minst fordi Sissel og jeg i all hemmelighet hadde avtalt at hun skulle få besøke Kennel Fjelldronningen. Jeg var veldig spent når vi kjørte fra Torp, Berit og jeg, om hun skulle forstå at vi slettes ikke var på vei til Tønsberg og Tjøme. Det gikk aldeles strålende helt til vi kom til et skilt det sto “Jåberg” på. Da lurte hun på om ikke vi var i nærheten av Sissel og Per, jeg dro en halvdårlig forklaring om mye veiarbeid og Gamleveien til Tønsberg…..

Vi kjørte inn på tunet til Sissel og Per, og DA skjønte hun det…. Jeg var utrolig spent selv, for jeg har ikke sett Tjorven siden hun ble født. Himmel og hav for en rivende utvikling. Jeg har fått meg en skikkelig go’feit og aldeles nydelig lappejente. Tjorven-Lorven

Pelspølsa mi’. Se så fin!!!!

Utrolig spesielt, og veldig godt å vite at om en 5 og 1/2 ukes tid, ja da skal hun hjem til Glenne

Dette lille livet. Veldig lik pappaen sin tror jeg – i allefall i fargene.

Berit ble veldig overrasket og veldig glad over å få besøke Sissel, Per og de firbente på Jåberg.

Gleden var gjensidig. Asca synes Berit hadde et godt fang å ligge på.

….mens lille Belle koste seg hos mor

Etterhvert var tiden inne for å sette kursen mot Glenne og sauene. Her går det litt i ett om dagen, og det har vært innmari nyttig å ha besøk av Berit. Hjelpepleieren i henne satt umiddelbart i gang med å fòre det minste kopplammet vårt. “Lille- Lam” som veide 1,1 kg. når hun ble født.

“Lille-Lam” og Berit

“Lille-Lam” skjønte umiddelbart hvor det var omsorg å hente i bøtter og spann. Berit har på profesjonelt vis målt opp morsmelkerstatning og foret med ømhet og glede. Lille-Lam har vært henrykt! I kofferten sin hadde Berit fjøsdressen, og den har vært i bruk mye av helgen. Vi har veid, øremerket, skilt og flyttet på dyr. Berit har vært med på alt sammen. En lamming fikk hun også være med på, og det var gøy, for nå har visst alle søyene satt inn proppen (grøss og gru – det kan bli en heftig natt og morgendag). Ola dro med verdens beste samvittighet ut på fisketur, for jeg hadde jo hjelp. At den endte i et par timers ventetid på Legevakta for å fjerne en sluk fra fingeren, ja se det – det er jo en annen historie.

Kjære Sissel, tusen takk for at vi fikk komme. Det var innmari gøy å få til dette.

Kjære Berit, tusen takk for all hjelp. Du har virkelig vært til nytte med ekstra hender (og det trengs).

Ha en fin uke! Jeg kan nok dette litt ut av blogger og annet på internett i denne perioden, men jeg forsøker å følge litt med dere

Så er enda en helg (nesten) over

Dette har vært en fin helg. Ganske kald og vinterlig, men det smelter allikevel, og snart, SNART, er jordene våre erobret tilbake fra Kong Vinter

Jeg har fått ordnet litt i fjøset, har i allefall fått oversikt over hva som gjenstår av gjøremål før lamming. Vi er i rute. Deilig å vite.

Jeg tror jeg skrev i det forrige innlegget mitt at jeg er god på å kommunisere til Milli at hun skal bli storesøster. Et eller annet sted på veien mellom avsender og mottaker av akkurat det budskapet har det klikka litt. Natt til i går våknet av at Prinsesse Milli SATT på meg, mens hun gravde i senga si’ (egentlig Olas). Hun lager seg et lite valperede tror jeg. Ikke moro å våkne av en liten “humpende” hunderumpe med tilhørende fremkropp i svært så aktivt gravemodus……. Jeg må virkelig gjøre budskapet “STORESØSTER” så uendelig mye klarere her!!!!

Her en kveld fikk Milli en kjempekoselig melding fra Frost. Kunne han komme å leke med henne? Klart han kunne! De kom i ettermiddag. Jeg tror ord er overflødig, og lar bildene tale for seg. Bare èn ting. Jeg var oppe på jordet, og visste at de var på vei opp mot oss. Tenkte jeg skulle sjekke ut Milli litt, og kommanderte henne til å sitte og bli. Hun så Frost, ble tydelig ivrig, men hun satt!! Og satt!! Og satt!!! Helt til jeg kommanderte fri!!! Jeg ble så stolt av henne. Det er så gøy når ting funker. Jeg hadde plassert henne sånn at jeg hadde hatt en brøkdels sjanse til å få tak i henne hvis hun prøvde å løpe mot Frost, det var den unge damen fullstendig klar over, og det var sikkert en del av sukssessen, men så lenge det også var en del av strategien, ja da er jeg fornøyd. En liten seier, både for Milli og meg. Beste jenta mi’

Gjensynsglede. Et ørlite nuss (i all vennskapelighet Nalle)

Kom igjen a’ Frost – vi finner på no’ gøy!

Yessssss! Frost er bare SÅ kul, han blir alltid med på moroa.

Juhuuuuuuuuuuuuuuuuu!!!!

Vi har det skikkelig kult altså, nesten ikke slitne vi nei

Mamma’n til Frost lukter godt hun! Kyllingboller!! Kanskje jeg får hvis jeg skakker på hodet?

….eller blunker bittelitt??

Stine ga Milli kyllingboller (hvis noen overhodet skulle har vært i tvil). Milli storkoser seg sammen med Frost, jeg ser den samme tryggheten sammen med ham, som hun har sammen med Nalle, Charlie og Bella. Deilig å se! Skravla går både på Stine, Stian og meg også, så det er nok ikke bare hundene som koser seg. Må jo bare skynde meg å tilføye for dem som ikke vet det, at vakre Frost her, er sønn av Ofelia og Nalle, og altså Tjorvens halvbror. Han er vakkervakker både inni og utenpå den gutten!

Frost, Stine og Stian, takk for kjempekoselig besøk, og for at dere til og med hadde husket å ta med kaffe og kopp til meg. Herlig!

Alle andre – ha en fin uke!

SÅ ble altså drømmen virkelighet

Helt siden Milli var liten (eller egentlig, helt siden jeg var liten), så ønsket jeg å starte et lite oppdrett. Alt gikk helt på skinner. Milli er flott både i utseende og – viktigst - mentalt. A-hofter og øyelysing uten anmerkning – første gangen. 2. gangs øyenlysning viste en forandring i begge øynene hennes, og hun har fått en midlertidig diagnose – nukleær katarakt. Dette fikk jeg heldigvis greie på før hun ble parret. Jeg hadde utsatt all ferie for å ha den hjemme sammen med valpene, men da tok jeg ut en del uker i desember, og bestemte meg for å legge oppdretter-drømmen på vent. Sånn som jeg gjerne vil drive oppdrettet mitt, er det ikke forenlig med å være i jobb. Nå vet jeg DET. Hodet begynte  å jobbe med et alternativ. Jeg hadde jo hatt så innmari lyst på en valp etter fantastiske Milli-mor… 

Jeg har vært så heldig å få være masse hos Sissel og Per på Fjelldronningen, og har virkelig fått se på nært hold hvordan de driver oppdrettet sitt. Jeg var ikke i tvil om at derfra ville jeg ha hund nummer 2. Jeg skal altså kose meg med å være tohundseier i mange år nå. Ofelia har virkelig sjarmert meg i senk, og jeg spurte Sissel når hun skulle parre henne, svaret var ved neste løpetid, som etter alle solemerker skulle komme i januar. Det hadde ikke gjort noe fra eller til, men mer perfekt timing kunne det ikke bli. Lamminga er over, sauene er satt på beite og jeg har tid til et nytt familiemedlem. Løpetiden kom. Sissel ringte og sa at “nå er vi i gang”. Pappa var allerede valgt – vakre Banjogutten til Elin. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på parringen.

Tenk at her blir Tjorven unnfanget

En som hadde oppriktig vondt på mine vegne når øynene til Milli ble funnet litt “uregelmessige” var Sissel. Jeg hadde jo på forhånd spurt både henne og Yvonne på Rödmossa om de ville være mine “oppdrettsmentorer”. Hun hadde nok tenkt på det en stund, da hun sa at “jeg tenkte du skulle få være med på valpingen”. Oi, oi, oi – jeg ble så glad!!! Tenk å få være med på at ens egen hund blir født……. Hun forutsatte selvfølgelig at alt forløp normalt. Så var spørsmålet – var Ofelia drektig. Sissel ringte meg en kveld og sa at hun hadde kjent 4 stykker, men at det kunne være fler, men det var minst 4. DA var jeg glad (igjen). Vi har liksom nærmet oss drømmen om Tjorven veldig skritt for skritt og jeg har fått være med hele veien. En fantastisk ting! Det er jo også utrolig gøy da, at utover i drektigheten til Ofelia, kunne det dukke opp en melding fra Sissel om hvor utrolig drektig Ofelia var; f.eks. at “Ofelia har kjempematlyst”, eller at “Ofelia orket ikke gå tur i dag” – små drypp som gjorde at jeg virkelig har fått være en del av det hele! På tirsdag ringte Sissel i 13 –tiden og sa at “neste gang jeg ringer deg, så har vannet gått – det skjer noe her i løpet av 24 timer nå”. Jeg gikk med telefonen klistret til kroppen, og når jeg dristet meg til å ta en dusj, ja da fikk Ola streng beskjed om å ta den!!!

Onsdag morgen kl. 0521 ringte hun. Jeg husker ordrett hva hun sa: “Vannet har gått, den første valpen har kommet, nå må du virkelig slenge deg. Parker ytterst i gården, ikke ring på”. Jeg repliserte umiddelbart at “jeg slenger meg” (har ledd litt av det uttrykket i ettertid – jeg bruker det i allefall aldri – og har ikke hørt det fra Sissel før heller). Jeg slang (ja faktisk) mat og vann til sauene og sjekket med et utrolig raskt øyekast at alt sto bra til, før jeg nesten klemte litt bæsj ut av Milli og heiv meg i bilen. Kl. 7 var jeg hos Sissel og Per. Da var det kommet to valper. Hanner begge to. Det som slo meg når jeg kom inn var “roen”. Ingen av de andre hundene ga lyd fra seg, enda de meget godt visste at jeg var der, det kom lav “feel good” musikk fra radioen og på kjøkkenet, som er i tilknytning til valperommet, der var det tent stearinlys. Så rolig, og nesten litt sakralt (i hvertfall oppe i mitt hode). Sissel vinket meg inn på valperommet før hun hjalp Ofelia ut med valp nummer 3, den (og gutta før den) kom med rompa først. Ofelia kikket på meg nesten som hun sa at “jaså, så der er du”. Helt rolig. Jeg satt stille som en mus på utsiden av valpekassen. Dette var da et mirakel å få være med på uansett om det ble en Tjorven eller ei! Etter at 3. mann var sjekket av matmor og vasket og stelt etter alle kunstens regler av sin egen mor, ja da kunne vi ta en pust i bakken, kaffe og en røyk. Sissel visste det var flere inni magen, og jeg kunne bare håpe, men la kjapt en slags “plan B” – den innebar at Milli fikk være enebarn (noe jeg tror hadde ryki ganske fort egentlig). Da vi gikk inn igjen masserte og godsnakket Sissel litt med Ofelia. Så var valp nummer 4 på vei ut. Da den kom ut, og Sissel snudde seg mot meg og sa at “der kom hun”, ja da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive hva jeg følte – mest dekkende er vel egentlig ordet “utrolig” tror jeg. Tjorven kom til sist – jeg tror hun ventet på meg. Hun er så liten og så vakker!!

Tjorven – ca. 1 time gammel

Sjekk den brune fargen som allerede skinner litt gjennom og det hvite brystet. Lik sin far tror jeg.

En stolt mor med sine 4 små

 

En nesten like stolt menneskemamma med “sin” lille.

Jeg må bare si at jeg er full av beundring for hvordan Ofelia valpet og for hvordan Sissel stelte rundt Ofelia og hjalp til der hun skulle. Som før nevnt, så hvilte det en helt fantastisk ro over hele valpingen. Jeg tror til og med de andre hundene følte den litt andektige stemningen.

Jeg får liksom ikke takket nok til deg Sissel for at jeg fikk være med på absolutt hele prosessen med Tjorvens tilblivelse og fødsel. Akkurat nå føler jeg, som jeg følte med Milli, at vi er litt ment for hverandre vi.

Nå har jeg våknet to dager på rad kl. 6, i strålende humør og lys våken. Jeg tror det kalles forelsket. Jeg snakker masse med Milli om Tjorven, jeg innbiller meg liksom at hun forstår at hun har blitt storesøster. Det mangler i allefall ikke på informasjonsmengden

Jeg synes egentlig følgende også hører med til denne historien: Lenge før vi visste om Millis øyne, så husker jeg at jeg fortalte til Sissel at min neste hund, den skal hete  “Tjorven”, Sissel ble helt “bløt” og sa  “TJORVEN???? Da vil jeg være gudmor, for jeg hadde en hund som het Tjorven som jeg var så innmari glad i”. Så ble hun ikke bare gudmor, hun ble både jordmor og matmor.

Ha en strålende helg alle sammen – det skal jeg!