Nå skal vi til pers:o)

Helgen har bare flydd av gårde! Fredag (fridag:o)) gikk med til sau og tur med Milli, god mat og ørlite grann vin på kvelden. Lørdag gikk vel i samme stil, bortsett fra at vi skulle bort på kvelden, Milli er selvfølgelig med, og oppførte seg til 20 i stil (det gjorde hun ikke da hun var med til Oslo på torsdag, da bæsja hun inne en gang og tissa inne to ganger, selvfølgelig rett etter hun hadde blitt luftet).

Men for et vær vi fikk!! Det blåste hatter og høy, store trær gikk over ende som fyrstikker, og hele brygger løsnet og fløt av gårde med masse båter festet til seg. Ikke morsomt synes jeg. Mye vær er fasinerende, men jeg blir så redd for at noe skal skje med dyra. Milli bryr seg ikke om hverken regn eller vind, så hun storkoser seg både ute og inne i sånt vær (dessverre, hadde vært greit å ha en unnskyldning for å slippe å gå så lange turer i sånt uvær). På søndag tror jeg vi hadde en sånn "Donald-sky" over oss hele dagen. Det så klart og fint ut, og gikk vi utenfor døra, så bøtta det ned AKKURAT der hvor vi var.

De fleste har kanskje fått med seg at Milli-mor har fått noen slags pubertetsnykker. Hun er ikke så uregjerlig (enda), men det er helt mørkt i toppetasjen. Jeg VET at hun kan ligge, rulle rundt, sitte, give me five og komme. Nå bare sitter hun og ser på meg, helt tom i blikket. Jeg synes det er dødsfrustrerende, og kjenner at jeg blir sint på henne inni meg. Ved et par anledninger har jeg avsluttet treningene våre, fordi det er ikke særlig lystbetont for Milli å trene med en sinna mamma, og jeg vil ikke at hun skal se at jeg blir sint (utenom vanlig grensesetting). Jeg var så oppgitt i går, selvtilliten var helt på bånn. Det er jo ikke Milli det er noe galt med, det er jo min evne til å formidle. Særlig tydelig blir dette når hun villig vekk legger seg ned og ruller rundt for svigermor Nøve (det er jo koselig også da, at hun oppfører seg for "slekta":o). Uansett, i dag ringte jeg Oslo Hundeskole, som har en avdeling i Tønsberg, og meldte oss på grunnkurs. Vi begynner den 28. oktober, jeg tror jammen Milli forsto litt av dette, for i dag har hun vært sååååå flink!!! Vi gleder oss masse! Kaisa var veldig lydig, og jeg gikk aldri kurs med henne, så det er litt rart at jeg må gå med en hund som er mye mykere til sinns enn gamle Kaisa var. Men nå skal vi til pers. Det skal bli så gøy! Synd det er så lenge til, for humøret ble mye bedre etter at jeg hadde snakket med kurslederen (han beskrev Milli som om han skulle ha møtt henne, og det eneste han visste var alderen).

Ellers er det så stille og fint på Tjøme nå. Vi går tur i sånne hyttefelt som er stengt med bom, da løper Milli som en liten rakett opp og ned små fjellrabber og inn i små skogholt, med full kontroll på hvor jeg er. Det er så gøy å se på. Hun har full oversikt, og kommer springende så fort hun kan hvis hun synes jeg kommer for langt unna henne. Hun er så go' da, selvom det er litt mørkt i øverste etasje om dagen...den lille jenta mi'. Jeg kjenner at jeg blir helt varm om hjertet her jeg sitter, hun er så fin, og jeg er så stolt av henne (selvom frustrasjonen tar meg av og til). Nå må jeg gå ned å gi henne en god klem kjenner jeg:o)