Vi har vært på fjellet i helgen

"Høst på hell"

På fredag kjørte vi opp på fjellet i nyyyydelig høstvær. Milli er ikke overbegeistret over å kjøre bil, men hun er veldig flink og stille når hun skjønner at hun ikke har noe valg. Når vi kom opp til hytta ble jeg overrasket over å se hvor glad hun ble for å være der! Hun kjente seg helt tydelig igjen, og var veldig ivrig og tydelig storfornøyd. Jeg hadde gått tur med henne før vi dro, så det ble ikke det helt store på fredag ettermiddag/kveld. Det tror jeg hun synes var greit, for hun liker mye bedre å ligge utenfor hytta, enn hun liker å ligge ute når vi er hjemme. Det er nok mange gode lukter og mye nytt og spennende tror jeg.

På lørdag skulle Nalle m/familie komme. Vi gledet oss alle tre til en skikkelig fjelltur med ekte fjellfolk! Hallingene kom og jeg har ALDRI sett Milli så glad som når hun oppdaget at det var Nalle og Svigermor som sto og ropte på henne nede i lia... Hun var absolutt helt ellevill! Så koselig! Nå skulle vi ut på tur, og Gry, uten stedssans, var betrodd oppgaven som turleder, siden hun har gått ruta før..... Klatret mye på begynnelsen av turen for å komme opp på et fjellplåta. Der hadde Millis badevann fryst til, og hun skjønte ingenting.

"Hvor har det blitt av badevannet mitt???

Nalle har jo vært ute en vinterdag før, og tok dette med stor ro (som det meste annet:o). Milli fikk løpe på snø for første gang, hun virket ikke spesielt opptatt av hva det var. Konstaterte bare at "detta var gøy!"

"Det hvite her var jo ganske gøy å leke på"

Turen gikk videre, litt mer klatring men en flott tur, der vi parkerte bilene på hver sin side av fjellet, sånn at vi kunne gå opp fra den ene siden og ned den andre. Problemet kom med tåka (og den ikke eksisterende stedssansen til Gry). Når vi kom til det punktet vi skulle begynne å gå ned var hun skråsikker på hvor vi skulle. Vi gikk ned med freidig mot, uten at Ola helt kunne skjønne at dette kunne stemme...... Langt om lenge fikk vi øye på ei mast vi bruker som "landemerke", den hadde jo flytta på seg...., ja faktisk hadde hele fjellet den står på rugga seg ganske kraftig mot venstre.... Dette innebar at Gry fikk kraftig furteleppe og måtte innrømme sitt nederlag som turleder... Nøve, Bjørn, Ola, Nalle og Milli tok det hele med stor fatning, til tross for noe som virket som timesvis med gange i steinur og briskekratt... Da vi ENDELIG fant bilen var det blitt ganske mørkt. All ære til de fire som tok dette med godt humør og "et par" ironiske replikker til turleder;o)

Når vi kom på hytta (puh), hadde Nøve tatt med Småmat og lefsekling. Ekte hallingkost. Noe så godt!!! Milli og Nalle var NESTEN for slitne til å være kjærester, men bare nesten.... De ble faktisk forlova utpå kvelden!

"Nå er han bare Milli sin;o)"

På søndag satt vi kursen hjemover, etter å ha kjørt innom Nøves "barndomsseter". For et nydelig sted å ha så mange fine minner fra...

Nok en gang har vi hatt en kjempehelg med Nøve, Bjørn og Nalle, nok en gang konstaterer vi at dette blir ikke siste gang!