Tjorven har kommet hjem!!!!

Endelig, i går skulle vi hente hjem verdens beste Tjorven!!! Jeg var helt i ørska i hele går, og gledet meg VELDIG!!! Ikke uten grunn skulle det vise seg. Noe så utrolig herlig å få i hus!!!! Så trygg og god og rolig og harmonisk og kosete og absolutt perfekt!!!!!!

Jeg hadde veddet ganske mye på at Milli skulle bli superhenrykt over en lillesøster. Så feil kan man ta! Milli ga fort (og helt på sin plass) beskjed om at HENNES pupper, de skulle få være i fred, så gjorde hun et forsøk på å piske opp steminga igjen med litt lek….. Millis lek er mildt sagt voldsom, hvilket Tjorven ga klar beskjed om. Da så Milli oppgitt på meg, og jeg er sikker på at hun tenkte "når du først skulle dra ei lillesøster i hus, kunne hun ikke vært lekbar liksom??????” Siden har hun gitt litt opp og er litt likegyldig egentlig. Hun gjorde forsøk på å teste ut om Tjorven har blitt mulig å leke med i løpet av det siste døgnet – det kommer seg – men Milli ønsker seg en type Charlie, og der har vi nok et par uker igjen tror jeg. Når det er sagt, så skal det sies at Milli er uendelig snill! Ikke irritasjon å spore, bare en form for oppgitthet, men mild og god og bare fin!!!!

Sissel var klar over at dette villle skje, så jeg har bare fått gode råd om ikke å stresse og la dem ordne opp mest mulig selv. Det er et deilig råd å få synes jeg. Da slipper jeg å bry hodet mitt med å bekymre meg om alt mulig.

Liten og stor. Tjorven DIGGER Milli!!!!

Foreløpig ingen uhell inne, flinke jenta tisser og bæsjer ute!

Sånn skal det gjøres

Tjorven har sovet i hele natt. Milli og jeg måtte vekke henne i sju-tiden i dag morges. Da ville hun gjerne kose litt før vi sto opp. NOE SÅ HERLIG!!! Vi sov kjempegodt i natt, og jeg har ikke tatt Tjorven opp i min seng. Hun fant seg en fin plass under den, og av og til i senga si’ med Fjelldronningteppet i.

Tjorven er både myk og tøff på en gang, en helt utrolig vellykket blanding! Når de vokser litt “sammen” så har jeg en mistanke om at Milli og Tjorven blir det perfekte radarpar.

Vent på meg a’ Søss, jeg kommer for å leke med deg i den herlige vedhaugen (som ikke akkurat er noen haug lenger….).

Tjorven er utrolig kosete. Hun blir helt glassmanet i øynene når jeg stryker henne på magen, da siiiiiger hun sammen og bare kroer seg. Tjorven er også ekstremt glad i mat!!! Jeg håper aldri hun finner ut at kraftfòr er godt…. Ola truer med å døpe henne om til “Korven”, hun er ikke akkurat noen sylfide, men har en god og rund valpemassepose, sånn som valper skal ha.

Om andre har hatt i seg maten før, nei det plager ikke Tjorven-mor. Sauebæsj er digg!

Tjorven kan navnet sitt og hun kan gå i bånd (forover….). Hun synes det er SÅ stas å gå ved siden av Milli i bånd, snuser på alt Milli snuser på og er helt blodfan av alt storesøster gjør. Kjempegøy å se på.

Heldige meg, som får tygge på samme pinnen som Søss….. DET er tøft altså!

Tjorven lager sånne søte, små knirkelyder når hun sover. Skikkelige gode lyder, bittesmå knirk fra den lille (dog noe korpulente) kroppen.

Verdens vakreste Tjorven-korven på jordet.

Beslutningen om å få en hund nummer 2 var helt genial!! Jeg synes dette går kjempefint, til tross for Millis noe manglende entusiasme. Om to måneder er jeg sikker på at Milli lurer på hva i all verden hun tenkte på når hun ønske seg en lekekamerat i stedenfor en søt liten valp i hus!

Tjorven er helt perfekt som lillesøster og familiemedlem hos oss. Jeg gleder meg til livet med Milli og Tjorven sammen. Tusen takk til Sissel og Per som har tatt så godt vare på jenta mi’ helt til nå. Hun har hatt det fantastisk hos dere, hun kan nemlig ikke bli bedre!!!

Dette var en litt rotete oppdatering fra oss, men vi har det bra nå vi tjømlingene. Fjelldronningens Lykke bærer sitt navn med rette. Velkommen til oss lille venn!

God helg!!!!

PS! .....og akkurat etter at jeg hadde skrevet dette innlegget, lekte de to i vildens sky ute på jordet her. Sissel hadde rett. Milli avpasser farta og intensiteten og Tjorve-lorva tåler mer. Nå går det ei kule varmt på verandaen. Så deilig!!!!

En barnevakts bekjennelser (kortversjonen;o)

Lørdag jobbet vi lenge og vel, nå SKULLE alle dyr på beite, slik at søndag ble fridag for Ola og barnevakt dag for meg. Sissel og Per lurte på om jeg kunne være noen timer for å se etter valpene, mens de var i konfirmasjon. Jeg var IKKE vond å be!!!

SOM de vokser disse små! Det er vel drøyt to uker siden jeg så dem, og det har skjedd MYE!!! Mer futt og fart og mer kropp og pels og kontaktsøking! En blid og bunadskledd Sissel forlot Ofelia, valpene og meg. Ofelia synes det var gøy tror jeg, at de andre voksne var ute, mens hun og jeg regjerte inne.

Valpene var våkne og klare for lek, og det var i grunnen jeg også! Ofelia synes det ble litt mye med 4 lekne valper og en hurratante på valperommet, så hun foretrakk å observere oss. Jeg husker at Milli synes det var rasende festlig å nappe ut hårstrikken min, og tenkte jeg skulle gjenta sukssessen med de 4 vakre fjelldronningene. Dårlig idè!!! Fryktelig dårlig idè!!!!!! Jovisst syntes de det var rasende festlig å nappe ut hårstrikken, men når man har hår som hestetagl med en del fall i, fører dette til at valper filtrer seg inn i håret og at hurratanta ikke får dem løs så raskt som hun plutselig ønsket når hun oppdager at 4 “barracudaer” ustoppelig biter seg fast i hodeskallen. Nuvel, dette løste seg uten dramatikk. Valpene synes det var dødsfestlig, hurratanta lo litt oppgitt over sin egen dumhet, mens Ofelia himlet med øynene der hun rolig lå og betraktet oss.

Sissel hadde etterlatt fersk suppe og sjokoladekake og etter fadesen med håret, trengte Hurratanta påfyll. Ofelia også (bittelitt). Valpene sov (med hår i munnen og lykkelig slitne). Hurratanta og Ofelia duppet jammen av litt de også.

Valpene våknet. Hurratanta trår til igjen (med håret i en liten topp denne gangen). Og sko i valpekassa. Viktig lærdom! Alternativet er makulerte sokker OG tær. Sluttet forresten å irritere meg over at kameraet var tomt for batteri, det er ikke lett å ta bilder av 4 kontaktsøkende små, som helst vil sitte/gnage PÅ deg:) Vannskåla til valpene skal fylles opp. Hurratanta på kjøkkenet og gjør sin plikt, Ofelia passer på (klok av skade). Tjorven sniker seg ut grinda og de tre brødrene Bruse følger etter søstra si’. Kjempekjappe alle fire. Hurratanta har glemt å lukke grinda inn til gangen og peisestua, og får et snodig utrrykk i ansiktet når hun ser hvor kjappe valpene er. Ofelia (nok en gang rolig betraktende) skjønner at Gamla er amatør og trår umiddelbart støttende til! I løpet av et par sekunder har hun fått alle valpenes oppmerksomhet og lost dem trygt inn på valperommet igjen, snur seg rolig og lar seg villig slippe ut. Kloke, vakre Ofelia. Dette var et utrolig skue!!!

Valpene hviler, Hurratanta og Ofelia hviler også litt igjen.

Sånn gikk timene jeg var der. Himmel og hav så moro!!!! Før jeg dro, slapp jeg inn Asca, Indy og Belle. De stusset ikke en gang noen sekunder over at det var meg som kom (de hadde vel friskt i minne at jeg ga dem mat litt tidligere på dagen, og håpet på mer).

Valpene er bare helt fantastisk tillitsfulle, rolige og trygge og harmoniske. Tjorven har jo selvfølgelig en spesiell plass hos meg, og hun er fantastisk spesiell (ikke subjektiv nå nei). Hun er gjennomførnøyd, blid og ville KOSE!!!!! Jeg var ikke vond å be. Nå har både matskålen og sengen hennes kommet på plass. Fredag er den store dagen, jeg gleder meg vilt og hemningsløst, og tiden kan ikke gå fort nok. Nå er det superduperviktig for meg at Milli ikke mister sin rolle i familien vår, men at vi får det til å skli fint, sånn at Tjorven ikke bare blir en berikelse for meg, men også for Milli (Ola kommer til å bli snurret rundt poten fra første stund, så han bekymrer jeg meg ikke for). Milli skal ha alenetid både med meg og Ola, noe som også fører til at Tjorven nødvendigvis får alenetid med en av oss. Det tror jeg er sunt og viktig! Jeg har et ønske om at de som kommer hit hilser på Milli først, selvom lille Tjorven-dokka er helt bedårende. Milli skal beholde sin plass i sengen ( eller egentlig Olas plass i sengen, kremt, kremt). TANKEN er at Tjorven skal sove i en seng (hundeseng faktisk) ved siden av min seng. Vi får nå se hvordan det går.……

Har en egen magefølelse på at dette skal fungere kjempebra, og er uvant "rolig" (på en god måte) og veldig forventningsfull!

2 dager igjen!!!!!! JUHUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!!!!!!!!!!!

Besøk og bever:o)

Det viktigste først her; Milli og Frost hadde merkelig nok drevet og sent hverandre tekstmeldinger og avtalt lekebesøk her på Glenne. Hva kunne vel Stine og jeg gjøre, annet enn å stille opp?

Vakre Frost!

Frost, og mamma Stine og mormor kom. Gjensynsgleden var stooooooor (for å si det mildt). Mormor hadde med seg lapper, både til to- og firbente. Nam, nam, nam!!!!

Frost er som far sin, liker i grunnen pausene best. Han har ikke røytet så mye som et hårstrå, så varmen tok nok på denne gangen. Milli løp foran med ballen sin, og de gangene Frost var med på leken, mistenker jeg ham for å ha Millis bakende som et lokkende mål, mens Milli lykkelig føyk avgårde i den tro at han ville leke “kom og ta meg leken” (og det ville han vel på sett og vis – bare litt på en annen måte). De storkoser seg sammen de to lappisene våre!

Frost ser ørlite oppgitt ut over den litt mer “hypre” venninna si’

Her mistenker jeg disse to for muuuuligens å ha fått seg en ikke så ørliten dose lapper….

Det er så koselig å ha blitt kjent med dere Stine. Vi setter stor, stor pris på besøkene deres! Kom snart igjen (men da er halvsøster Tjorven her også).

Her en dag gikk jeg tur med Milli, da nabobonden ropte. Han ville vise meg en beverdemning. Det er veldig, veldig uvanlig med bever på Tjøme, så jeg ble helt i hundre! Tenk den bor i hytta si’ og har jobbet jevnt og trutt for å lage en flott demning. Det er ikke småtterier av trær den feller heller! Akkurat som i Donald, så ser trærne ut som nyspissa blyanter. Jeg må si jeg er imponert både over arkitekten Bever og byggmester Bever.

Demningen hans. Så forseggjort, med pinner og gjørme. Jeg kunne gå over den, og det fantes ikke svikt.

Seriøs arbeidslyst denne karen. Ikke akkurat småtterier han “lør” seg på!

Ca. 10 meter ovenfor demningen har han bygd hytta si’. Det ser mest ut som en kvisthaug, men gjørme er også her sirlig stappet i alle hull. Den har inngang under vann , “oppholdsrom” over vann og en tunnell inn på jordet til nabobonden.

Her har han demmet opp Sandbekken, som normalt er ca. en halv meter bred…

Den etterhvert som berømte nabobonden har skikkelig greie på sånt, og mener det er en enslig hann. Den vil flytte utover sommeren, da det ikke er særlig mange “Bever-babes” å oppdrive her ute. Veldig gøy å få se har dette i allefall vært!

Nå er årets lamming over, og vi har 76 fine lam! Deilig at vi er ferdige, ikke fullt så deilig kanskje at det ble en rimelig høyt antall kopplam i år (11 stk. Sanne har flust av selskap Berit! Hun har forresten antatt en svært så snodig fasong – laaaaaaaaaaaaaaaaang, men slett ikke høy.  Litt sånn dachsaktig nesten).

I morgen er det en uke til Tjorven flytter hjem til oss. Jeg gleder meg noe helt vanvittig, nå som jeg har tid til å tenke på noe annet enn sau. Det skal bli både utfordrende og spennende og veldig, veldig moro. Har kjøpt en ny seng til henne, men egentlig ikke planlagt så mye mer (hvilket er litt sjokkerende – ikke uten grunn kaller ofte Ola meg for “Planleggingsministeren…..”). Jeg er bare fast i min tro på at dette skal bli veldig bra!

Ønsker dere alle en fin helg! Her skal vi klippe og kjøre ut på beite, de 13 sauene som enda ikke er klipt og satt ut. Det skal bli deilig, for det er myyyyye lyd her nå…..

Tjorven….

Vi var for å hilse på Tjorven i går! Det har skjedd så mye på de to ukene som har gått siden Nøve og jeg var der! Gulljenta har blitt STOR!! Og så nyyyyyyyyyyyyyydelig, rolig og veltilpass. Om tre uker har jeg henne hjemme. Det er helt utrolig. Er spent på hva Milli “sier”, men hun er tvers gjennom god og snill og en fantastisk jente, så det tror jeg går veldig bra! Ola er ikke så veldig “dullete” av seg, men han var rask til å ta henne opp på armen synes jeg

 

Tusen takk til Sissel og Per for at vi fikk komme å kikke på drømmejenta vår

Jeg ønsker dere alle en fortsatt god helg, og lar med dette bildene tale for seg

En lynkjapp statusrapport fra oss:o)

Den siste uken har vært fryktelig hektisk på lammefronten. Vi har i skrivende stund 66 fine lam, med flere i vente. Nå har det roet seg litt, så da er det andre gjøremål som står i kø. Jeg går med et slags tunnellsyn tror jeg, og tenker bare på hva som skal forberedes og hva jeg må gjøre etterpå. Ønsker meg minst 3 par ekstra fjernstyrte øyne og et par ekstra hender.

Nøve, Bjørn og Nalle var her i helgen. Helt fantastisk koselig!!! Snille, snille Nøve tok seg så godt av svigerdattera si’. Det er jo Milli det går utover når tiden blir så sørgelig knapp. For meg var det utrolig godt å se henne og svigersønn igjen. Lørdag kveld tok vi en tur til Sissel og Per for å hilse på Tjorven-dokka mi’. Det ble fryktelig dårlige bilder, men her er ett som duger

Jeg lar dere i grunnen gjette hvem av disse som er Tjorven. Gir ett stikkord – “matglad”

Vi koste oss og spiste og lo. For meg, som er ganske sliten nå, var det balsam for både kropp og sjel å komme vekk hjemmefra noen timer. Tusen takk for oss Sissel!!!!!

På søndag kom Sidsel og Mariken. Veldig hyggelig og veldig nyttig med så flinke fjøstauser Lamming fikk de også se. Jeg ble litt brydd når de hadde med matpakke, men det varte ikke lenge, for den fikk de jammen spist opp når sulten meldte seg. Det er mildt sagt så som så med husstellet her om dagen! Tusen takk for besøket Sidsel og Mariken, dere gjorde skikkelig god nytte for dere!

Det kom et skikkelig stilig lam her i forigårs (tror jeg). Hun skal hete Mariken, og forblir definitivt hos oss.

Mariken (sjørøverlappen er medfødt og dødskul)

Jeg rekker ikke en gang å tenke så mye over at Tjorven snart flytter hjem til oss. Av og til klikker det bare inn i hodet mitt, og jeg blir helt varm i magen, og gleder meg VELDIG!!!! Tiden går i allefall fort til hun kommer.

Milli var ikke særlig hyggelig mot snille, gode Roxie når hun ble med Gry for å kjøre Mariken hit. Hun fløy rett og slett på henne. Hun ble nok ikke mindre tøff av å tro at Nalle muligens også ble med på “leken”, men det hjelper ikke, dette må jobbes med!!! I går møtte jeg to løse hunder (noe jeg dypt og inderlig hater), i steden for å gå helt i “lås”, klarte jeg å sette meg ved siden av Milli og småpratet med henne om hundene vi møtte (det gjenstår å si at det var en Springer og en Flat, og ingen av dem var noe “busete”). FOR en forskjell det gjorde på Milli!!! Hun bjeffet, men ikke med sånne utfall som tidligere (og som ene og alene er min egen feil fordi jeg sender ut alle mulige slags feil signaler). Hun bjeffet litt, men ble sittende og heiv seg ikke forover. Veldig verdt å fortsette den gode trenden der!!!!!

Vi har nå 8 små og store kopplam. Lille Gull til Berit er skikkelig tøff i trynet, og skal klare alt det de som er litt større klarer (ikke rart, hun er tross alt eldst!).

Sånn er ståa hos oss. Hektisk og slitsomt, men med mange fine lam og en egen glede over det vi driver med!

Ønsker dere alle en riktig god påske fra folk og fe på Glenne

En ekte pelspølse og en ekte bondekoneassistent

I helgen skulle Berit komme for å være med på lamming. Det hadde jeg gledet meg til. Ikke minst fordi Sissel og jeg i all hemmelighet hadde avtalt at hun skulle få besøke Kennel Fjelldronningen. Jeg var veldig spent når vi kjørte fra Torp, Berit og jeg, om hun skulle forstå at vi slettes ikke var på vei til Tønsberg og Tjøme. Det gikk aldeles strålende helt til vi kom til et skilt det sto “Jåberg” på. Da lurte hun på om ikke vi var i nærheten av Sissel og Per, jeg dro en halvdårlig forklaring om mye veiarbeid og Gamleveien til Tønsberg…..

Vi kjørte inn på tunet til Sissel og Per, og DA skjønte hun det…. Jeg var utrolig spent selv, for jeg har ikke sett Tjorven siden hun ble født. Himmel og hav for en rivende utvikling. Jeg har fått meg en skikkelig go’feit og aldeles nydelig lappejente. Tjorven-Lorven

Pelspølsa mi’. Se så fin!!!!

Utrolig spesielt, og veldig godt å vite at om en 5 og 1/2 ukes tid, ja da skal hun hjem til Glenne

Dette lille livet. Veldig lik pappaen sin tror jeg – i allefall i fargene.

Berit ble veldig overrasket og veldig glad over å få besøke Sissel, Per og de firbente på Jåberg.

Gleden var gjensidig. Asca synes Berit hadde et godt fang å ligge på.

….mens lille Belle koste seg hos mor

Etterhvert var tiden inne for å sette kursen mot Glenne og sauene. Her går det litt i ett om dagen, og det har vært innmari nyttig å ha besøk av Berit. Hjelpepleieren i henne satt umiddelbart i gang med å fòre det minste kopplammet vårt. “Lille- Lam” som veide 1,1 kg. når hun ble født.

“Lille-Lam” og Berit

“Lille-Lam” skjønte umiddelbart hvor det var omsorg å hente i bøtter og spann. Berit har på profesjonelt vis målt opp morsmelkerstatning og foret med ømhet og glede. Lille-Lam har vært henrykt! I kofferten sin hadde Berit fjøsdressen, og den har vært i bruk mye av helgen. Vi har veid, øremerket, skilt og flyttet på dyr. Berit har vært med på alt sammen. En lamming fikk hun også være med på, og det var gøy, for nå har visst alle søyene satt inn proppen (grøss og gru – det kan bli en heftig natt og morgendag). Ola dro med verdens beste samvittighet ut på fisketur, for jeg hadde jo hjelp. At den endte i et par timers ventetid på Legevakta for å fjerne en sluk fra fingeren, ja se det – det er jo en annen historie.

Kjære Sissel, tusen takk for at vi fikk komme. Det var innmari gøy å få til dette.

Kjære Berit, tusen takk for all hjelp. Du har virkelig vært til nytte med ekstra hender (og det trengs).

Ha en fin uke! Jeg kan nok dette litt ut av blogger og annet på internett i denne perioden, men jeg forsøker å følge litt med dere