fredag 19. desember 2008

Litt om sau og enda mindre om høner

I dag skal jeg skrive litt om sauene våre:o) Først vil jeg si at dem som sier at sauer er dumme, de aner ikke hva de prater om!! Hver av våre sauer har forskjellig "personlighet", noen er sære, noen er kosete, noen er direkte sure og andre igjen kan være ganske likegyldige. De kjenner oss igjen, og reagerer forskjellig på meg og Ola. Når jeg kommer er det stormende jubel og alle kommer for å se om det er noe godt å få, er det ikke det, tar de fleste av dem mer enn gjerne i mot litt kos. De som er mest kosete står i kø for å bli klødd mellom forbeina. Når jeg begynner å klø en annen, presser de hverandre vekk for å stå nærmest. Når Ola kommer er de litt mer avventende. De tar gjerne i mot mat, men den maten han kommer med blir oftest kjørt på traktor, og da må han jage evt. lokke dem vekk...
De kjenner igjen bilene våre, og de kjenner igjen Jorun, naboen vår som ofte passer dyra når vi skal noe. Når jeg hadde Kaisa brydde de seg ikke om henne i det hele tatt, men de reagerer med frykt på andre hunder. Når de går med lam blir de sinte og forsvarer lamma sine med livet som innsats. Det kan være farlig for en hun å komme mellom en sau og f.eks. en vegg, traktor eller annet for de stanger HARDT for å passe på barna sine, og flere gjeterhunder har fått brist og brudd i ribbeina.

Her er Frida, min desiderte favoritt blandt alle sauene våre. Hun er som en hund, og det er aldri noen problemer med henne.

Vi er overbevist om at dyra har best av å gå ut og inn som de vil, derfor prøver vi så langt det er mulig å la flest mulig av dem få denne muligheten. Det går med søyene som er over ett år, men de lamma som ble født i våres og ble bedekket nå (ja, det går an, til å begynne med synes jeg det var helt pedofilt) må ha ekstra kraftfòr. De må vi ta inn etter jul, sånn at både de og lammet i magen får nok mat til at begge kan vokse. Værene går også inne. De stresser søyene så fælt med å fly etter dem for å "ha seg" at det ikke går. Bedekkinga er vi akkurat ferdige med. Vi har 3 værer og deler søyene inn i 3 flokker, sånn at vi unngår innavl og for at vi skal vite hvem som er faren. I år er det 4 av de voksne søyene som ikke har fått brunst, og jeg har en sterk mistanke om at vi var for seint ute med å skille fra bukkelamma... Det betyr at vi ikke vet når de skal ha lam, og når vi ser om de er drektige (det ser vi når juret vokser) så må de inn og vi må begynne å gå oppe på nettene. De andre går ute til ca. 1 uke før vi har notert lammedato, da går de inn, sånn at vi har oppsyn med dem på natta. Lamming er innmari gøy, men veldig, veldig slitsomt fordi vi aldri får nok søvn. Heldigvis ser det ut som om vi er ferdige i løpet av april måned til neste år. Søyene går drektige i ca. 5 måneder minus 5 dager. Jeg bruker et dataprogram til å beregne lamming utfra tidligere års drektighetstid.

Her går dyra ut og inn som de vil. Det trives de med. Er det kalde, klare netter, ligger de ofte ute.

Sauer er takknemlige dyr å drive med. De biter ikke, søyene stanger ikke, de er friske (stort sett) og de er kjempekoselige. Det værste som kan skje er vel egentlig å bli løpt ned. De er VELDIG glad i kraftfòr. En gang Ola sto med kraftfòrbøtta midt i flokken klarte de å rive ham over ende. Jeg klarte ikke å holde meg og fikk helt latterkrampe, heldigvis gikk det bra, for de klatrer bokstavelig talt over lik for å få litt av kraftfòret. Det eneste som skjedde med Ola var at brillene hans ble enda litt skjevere;o) Noen av badegjestene her ute, sender barna sine ut på beitet til sauene. JEG BLIR ILLSINT!! Det er livsfarlig!! Har de med seg en plastpose eller noe annet som sauene tror det er mat i, er sjansen stor for uheldige utfall.

Jeg er VELDIG opptatt av sauene våre, noen ganger litt i meste laget tror jeg.... Alle de voksne har navn, og jeg ser forskjell på alle sammen (ikke de som ble født i år, jeg må lære dem å kjenne først:o) Under lamminga flytter jeg stort sett inn i fjøset, og henter Ola hvis noe er galt. Han er innmari, innmari flink til å snu og sortere lam som ligger galt inni søya. Jeg blir mer stressa og hyler stort sett kontinuerlig om å ringe dyrlegen, eller har lyst til å hente kalde kluter å legge på panna dems. Jeg kommer meg imidlertid, og er inne og kjenner og snur på dem som jeg vet hvordan ligger og hvordan skal snus. Jeg er alltid kjempeforelska i Ola under lamminga, han har en ro og en mengde kunnskaper jeg er veldig stolt av akkurat da (han merker det nok ikke så godt, for jeg er passe grinete på grunn av underskudd på søvn, men jeg prøver å være flink til å skryte av ham).

Her spises det! De har fri tilgang på rundballer, og spiser når de vil (og det er nesten alltid:o)

Her er Trixie, hun er datteren til Frida. Frida og Trixie er veldig lette å kjenne igjen. De har så innmari lange ører:o)

Men vi kan jo ikke beholde dem alle, og på høsten begynner vi å plukke til slakt. Vi veier når de blir født, om våren og om høsten. Da kan vi se hvilke søyer som er gode melkere og hvilke lam som vokser bra. Vi sender vanligvis de største lamma til slakt i august. Jeg liker ikke dette, men Ola kan ikke klare alt alene, så jeg hjelper ham med å samle dem inn, skille dem og merke dem. Den eneste gangen jeg var her når slaktebilen kom begynte jeg å grine, så det har vi i grunnen latt Ola ta seg av siden.... Den gangen skulle vi slakte ut en del voksne søyer, de nekta å gå på bilen helt til jeg ropte på dem, da gikk de tillitsfullt på... Jeg følte meg som tidenes Judas.

Både Ola og jeg tenker at dyra skal ha det godt mens de er hos oss. Jeg har en filosofi om at jo mer de er vant til mennesker, jo mindre stresser vi dem når vi skal jobbe med dem (vaksinere, ormekurbehandle, skille dyr, flytte dyr etc.). Jeg vil ikke at sauene skal være redde og stressa, så jeg bruker mye tid på dem (mye mere før Milli kom, skal jeg være helt ærlig). Det betaler seg i bøtter og spann! De lunter ned fra beitet og inn i låven av seg selv (med meg bak), de kommer for å søke kontakt, og er lette å få tak i når vi av en eller annen grunn trenger det.


Jeg tror jeg tør si at dyra våre har det godt, selvfølgelig glipper det her av og til, men vi prøver så godt vi kan:o)


I dag har jeg møkka ut av hønsehuset. Da er det liksom litt koselig der til jul også:o) Det lukter så godt av nystrødd flis, også kommer hønene inn og vasker seg i flisa. Hønene har jeg bare 12 stykker av nå, og de har et lite hus med en liten hønsegård, der de kan gå ut og inn som de vil.


Høne-pøne bader og koser seg i ny flis.

Dette var litt om gården. Siden lamminga er bare en gang i året, så er det ikke så mye å fortelle om (selvom jeg ser at det ble mange ord:o). Under lamminga går det en kule varmt, og da har jeg sikkert mye å si:o)




Jeg bare MÅ ta med bildet ovenfor. Sånn har vi det på Tjøme nå. Øde hytteveier, uten biler og folk og et eldorado for en fastboende som ikke er overbegeistret for "badegjester":) Dette bildet tok jeg når Milli og jeg gikk tur i dag, ingen julestemning akkurat, men det viser hvilken ro som hviler over "Sommerøya" i vinterhalvåret.....





























19 kommentarer:

Nøve sa...

Så koselig, Gry!
Og jeg har vært så heldig å se med egne øyne hvor glad sauene dine er i deg :o) De begynte å breke på lang avstand: nå kommer mamma, nå kommer mamma - og mamma Gry brekte tilbake.
Jeg har TO helter på Tjøme. (+Milli selvfølgelig)
Tenk om alle sauebønder var som dere...

Nina og Bonnie sa...

Dette var fint lesestoff. Du er virkelig flink. Tenker mye på hvordan dyrene har det. Jeg skjønner det når slaktebilen kommer. Det hadde ikke jeg greid heller. Pysete sånn. Og høner,da. Så koselig. Blir det noe egg?

Elsker lesestoff om dyrene deres. Nå har Tove skrevet om grisene og du om sauene, er det flere her?

Anonym sa...

Takk og takk:o) Vanskelig å skrive når det ikke er noe spesielt, også ble det noe allikevel:o)

Det blir egg. Jeg selger dem til gutta på jobben. Jeg gir hønene mais, så de får veldig gule plommer også smaker de godt. Jeg har verdens dyreste egg, men selger alle. Det er så gøy. I forfjor solgte jeg egg for rundt 17000 kroner, men da hadde jeg litt flere høner... Jeg skal ta med til deg når vi kommer til Larvik Nina.

Anonym sa...

Ja, takk det vil jeg gjerne har. Har tatt med blod på frysa til deg. Tenkte det var behov. Uff, det hørtes grusomt ut.

Når jeg leser hva dere gjør for dyrene tenker jeg på de som står hundrevis på binge og er bare til fortjeneste. Ikke noe hygge og kos. Men det blir vel sånn skal man leve av det.

Anonym sa...

Har du tatt av blod til meg? Så snill du er!

Det høres idyllisk ut Nina, men det skjer ting her også. Av og til blir det skikkelig klinete på foringsplassen de går på før vi tar dem ned hit. Det er kjempe ekkelt, også får vi ikke gjort annet enn å skrape med traktoren, også er det like ille etter et par dager med regn og mildvær. Jurbetennelse med koldbrann kommer brått på noen ganger, vi hadde 2 i år. Det er trist! Søyer som lider avliver vi med en gang. Den det er helt sikkert nok av ting vi kan være bedre på.... Men vi prøver:o)

Anonym sa...

Det har vel lett for å se sånn ut fra utsiden. Klart det ikke er gøy med sykdom og avlivning. Det tenker nok ikke vi på som bare ser det fra utsiden. Da ser en det som er der. Der og da. Jeg synes kankje det er greit og. Når jeg var liten skulle jeg gifte meg med en bonde og har mange dyr. Og så skulle jeg bli dyrlege. Det var i mange år. Så gjorde noen meg oppmerksom på at skal man jobbe med dyr må man også tenke på at de skal få slippe å leve hvis de er syke eller gamle. Da ble jeg kokk.

Anonym sa...

Jeg tenkte sånn som deg. Akkurat likt, bortsett fra at jeg falt tilbake på det med bonden:o)

Er du kokk??? Himmel og hav, det er vel århundrets mat på julaften (og ellers) hos dere? Heldige familien til Nina;o)

Anonym sa...

Kokk, ja. Men etter mange år i bransjen ville jeg ha en jobb uten kvelder og helger. Har jobbet både i militære og på restaurant.

T :-) sa...

Kjempekoselig og interessant å lese Gry :-) Det ser ut som at sauene deres har det kjempebra. Begynner å savne sauene av å lese dette. Men da jeg hørte et innslag på radioen som tydet på at nå må sauene ha trillinger for at det skal lønne seg! Da bestemte jeg meg for at det blir aldri sauer mer på oss. Det kan da ikke være tilfelle?? Stakkars sau sier jeg da. Selv om vi hadde ei som alltid fikk trillinger og alltid hadde dem med seg ned fra fjellet :-) Det var en av go'sauene det :-))

Språk. Hva kaller dere lamma som er født enebarn? Artig å høre lokale varianter. Jeg sier einstaka eller einbelling. Men så irriterer jeg meg på dem som sier geitebukk. En bukk er en bukk og geit er ei geit. Geitebukk blir tvekjønn. Jeg har som du kanskje skjønner fått småfeoppdragelsen min på vestlandet. Svigermor sier geitebukk og sauebukk...


Nå skal jeg ut å gå kveldsturen, vi har litt mere snø enn dere, men neimen ikke mye :-(

T :-) sa...

Nina: er det ikke veldig mange kokker som skifter yrke?

Anonym sa...

Jo, når du er 20 år orker du å jobbe 12 timer arbeidsdager. Ikke når du passerer 40. Det er hektisk hele året pga peronalpolitikken. Ikke fler på jobb enn nødvendig. Der er det stort sett råvdrift på folk. Hadde vel aldri sluttet i militæret hvis det ikke var for at det ble nedlagt i Stavern.

Anonym sa...

Vi kaller "enebarna" for einstaka, men jeg hører selv at jeg bruker "enkling" innimellom. Jeg tror det er noe jeg bare har begynt med uten at det er et faguttrykk...

Jeg har lett for å bare si "bukkene" (også blir det lett til at noen får navnet "Jålebukken", "Tullebukken" osv. etter hvert...;o) Fikk skikkelig pepper på en diskusjonsside for sau pga. det(!), helt til en vennlig sjel kom meg til unnsetning og sa at noen steder i Norge sier de sauebukk. Jeg har prøvd å si vær etter det, men detter fort over til bukkene igjen:o)

Vi får ganske mange trillinger, men nå har vi begynt å bruke Texel værer, og de har dårligere fruktbarhet, så nå har det roa seg litt, heldigvis. Vi mener det er best butikk med 2 lam på alle over ett år, for de har jo ikke spener til fler. Noen klarer å gå med trillinger, mens noen tar vi til kopplam. Vi diskuterer hvert å ta vekk alle lam som er flere enn to på ei søye, men så blir det til at noen blir gående med henne allikevel. Jeg tror det belaster juret til søya mer enn godt er. Et år vi hadde masse trillinger, fikk vi tilsvarende mange jurbetennelser på de søyene.

Anonym sa...

Jeg har kommet fram til at det med sauebukk og geitebukk er et østlandsuttrykk (her sørafor "dalene")?


Jeg er ganske sikker på at Ola er flinkere med lamminga enn dyrlegen. Hva kan dyrlegen som ikke Ola kan, bortsett fra keisersnitt? Det kan ikke være så veldig mange sauer i deres område? Det vesrste er vel å få for store lam?

Kos dere på "hundetreffet" :-) Og ta bilder..

Nina: var du militær eller jobba du som sivil (jeg ha'kke peiling som du skjønner)

Anonym sa...

Ola er veldig flink, og jeg tror han kan mye om sau som ikke dyrlegen kan. Under lamminga i fjor "gikk vannet" på en av søyene, og ikke kom det noen lam. Da satt dyrlegen her og blokkerte ut fødselsgangen til søya med fingeren(e). i noe sånt som 3 timer... Det hadde vi nok ikke kommet på selv tror jeg. Vi har verdens beste dyrlege, som har all respekt for vår kunnskap på området. Jeg tror hun synes det er gøy med noe annet enn typiske kjæledyr.

Det verset er store lam, eller feilstillinger. Noen ligger med hodet nedenfor bekkenbeient. De har som regel brukket nakken og er døde, men de sperrer utgangen for de andre lamma. Når det er store lam som ligger riktig, er det jo ikke annet å gjøre enn å dra så krampa tar oss. Hvis de ligger riktig vel og merke.

Men Tove; jeg mener å ha lest i en av kommenterene dine om kaniner?! Kan du fortelle litt om dem? Har du mange? Slakter du dem og spiser dem?

Anonym sa...

Kaniner: ;-D Det hender at Vina smaker på dem, men hun spytter dem fort ut igjen. De smaker veldig hårete tror jeg... Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal slakte dem? Jeg steller som vanlig veldig pent med dyra mine, men jeg tror jeg skal prøve å jage dem ut snart. Problemet er bare det at de er så raske til å smette inn igjen. De trives så altfor godt hos oss.Men disse er de dyra jeg nmer enn gjerne gir bort til alle uansett om de er flinke med dyr eller ei. Og alle kaninene har fornavnet Hybel ;-) Men da jeg var lita så hadde vi (brødrene mine) kaniner 1-2 år. Og så hadde vi en gående i fjøset/låven om vinteren. Det tror jeg mamma syns var koselig.

Anonym sa...

Aha, vi snakker hybelkaniner;o) Av og til er det faretruende mørkt i toppetasjen her...

Jeg avler også sånne kaniner, men slakter dem ikke. Dårlig med kjøtt på dem har jeg hørt, men himmel og hav som de formerer seg;o)

Hundecrazy sa...

Næmmen der er jo sauene jo, de var utrolig kosete og søte!

Anonym sa...

Trives kaninene hos deg også??!! Og så jeg som trodde jeg hadde funnet fram til en nisje. Jeg er nemlig innmari god på hybelkaniner :-) Og supergod på dyrking av grisegrass (vassarve) Men jeg sliter litt med å finne det rette markedet...

Anonym sa...

Tove: Jeg var nok sivil. Ikke noen øvelser og mas med meg. Jeg jobbet på kjøkkenet og i kantina.

Kaniner er vel kjent for å formere seg enormt. De har vi vel alle under sofaen, skap og ikke minst senga. Blir aldri helt kvitt de. Jeg lærte meg å bruke tøfler etter jeg fikk meg hund.