Litt om sau og enda mindre om høner

I dag skal jeg skrive litt om sauene våre:o) Først vil jeg si at dem som sier at sauer er dumme, de aner ikke hva de prater om!! Hver av våre sauer har forskjellig "personlighet", noen er sære, noen er kosete, noen er direkte sure og andre igjen kan være ganske likegyldige. De kjenner oss igjen, og reagerer forskjellig på meg og Ola. Når jeg kommer er det stormende jubel og alle kommer for å se om det er noe godt å få, er det ikke det, tar de fleste av dem mer enn gjerne i mot litt kos. De som er mest kosete står i kø for å bli klødd mellom forbeina. Når jeg begynner å klø en annen, presser de hverandre vekk for å stå nærmest. Når Ola kommer er de litt mer avventende. De tar gjerne i mot mat, men den maten han kommer med blir oftest kjørt på traktor, og da må han jage evt. lokke dem vekk...

De kjenner igjen bilene våre, og de kjenner igjen Jorun, naboen vår som ofte passer dyra når vi skal noe. Når jeg hadde Kaisa brydde de seg ikke om henne i det hele tatt, men de reagerer med frykt på andre hunder. Når de går med lam blir de sinte og forsvarer lamma sine med livet som innsats. Det kan være farlig for en hun å komme mellom en sau og f.eks. en vegg, traktor eller annet for de stanger HARDT for å passe på barna sine, og flere gjeterhunder har fått brist og brudd i ribbeina.

Her er Frida, min desiderte favoritt blandt alle sauene våre. Hun er som en hund, og det er aldri noen problemer med henne.

Vi er overbevist om at dyra har best av å gå ut og inn som de vil, derfor prøver vi så langt det er mulig å la flest mulig av dem få denne muligheten. Det går med søyene som er over ett år, men de lamma som ble født i våres og ble bedekket nå (ja, det går an, til å begynne med synes jeg det var helt pedofilt) må ha ekstra kraftfòr. De må vi ta inn etter jul, sånn at både de og lammet i magen får nok mat til at begge kan vokse. Værene går også inne. De stresser søyene så fælt med å fly etter dem for å "ha seg" at det ikke går. Bedekkinga er vi akkurat ferdige med. Vi har 3 værer og deler søyene inn i 3 flokker, sånn at vi unngår innavl og for at vi skal vite hvem som er faren. I år er det 4 av de voksne søyene som ikke har fått brunst, og jeg har en sterk mistanke om at vi var for seint ute med å skille fra bukkelamma... Det betyr at vi ikke vet når de skal ha lam, og når vi ser om de er drektige (det ser vi når juret vokser) så må de inn og vi må begynne å gå oppe på nettene. De andre går ute til ca. 1 uke før vi har notert lammedato, da går de inn, sånn at vi har oppsyn med dem på natta. Lamming er innmari gøy, men veldig, veldig slitsomt fordi vi aldri får nok søvn. Heldigvis ser det ut som om vi er ferdige i løpet av april måned til neste år. Søyene går drektige i ca. 5 måneder minus 5 dager. Jeg bruker et dataprogram til å beregne lamming utfra tidligere års drektighetstid.

Her går dyra ut og inn som de vil. Det trives de med. Er det kalde, klare netter, ligger de ofte ute.

Sauer er takknemlige dyr å drive med. De biter ikke, søyene stanger ikke, de er friske (stort sett) og de er kjempekoselige. Det værste som kan skje er vel egentlig å bli løpt ned. De er VELDIG glad i kraftfòr. En gang Ola sto med kraftfòrbøtta midt i flokken klarte de å rive ham over ende. Jeg klarte ikke å holde meg og fikk helt latterkrampe, heldigvis gikk det bra, for de klatrer bokstavelig talt over lik for å få litt av kraftfòret. Det eneste som skjedde med Ola var at brillene hans ble enda litt skjevere;o) Noen av badegjestene her ute, sender barna sine ut på beitet til sauene. JEG BLIR ILLSINT!! Det er livsfarlig!! Har de med seg en plastpose eller noe annet som sauene tror det er mat i, er sjansen stor for uheldige utfall.

Jeg er VELDIG opptatt av sauene våre, noen ganger litt i meste laget tror jeg.... Alle de voksne har navn, og jeg ser forskjell på alle sammen (ikke de som ble født i år, jeg må lære dem å kjenne først:o) Under lamminga flytter jeg stort sett inn i fjøset, og henter Ola hvis noe er galt. Han er innmari, innmari flink til å snu og sortere lam som ligger galt inni søya. Jeg blir mer stressa og hyler stort sett kontinuerlig om å ringe dyrlegen, eller har lyst til å hente kalde kluter å legge på panna dems. Jeg kommer meg imidlertid, og er inne og kjenner og snur på dem som jeg vet hvordan ligger og hvordan skal snus. Jeg er alltid kjempeforelska i Ola under lamminga, han har en ro og en mengde kunnskaper jeg er veldig stolt av akkurat da (han merker det nok ikke så godt, for jeg er passe grinete på grunn av underskudd på søvn, men jeg prøver å være flink til å skryte av ham).

Her spises det! De har fri tilgang på rundballer, og spiser når de vil (og det er nesten alltid:o)

Her er Trixie, hun er datteren til Frida. Frida og Trixie er veldig lette å kjenne igjen. De har så innmari lange ører:o)

Men vi kan jo ikke beholde dem alle, og på høsten begynner vi å plukke til slakt. Vi veier når de blir født, om våren og om høsten. Da kan vi se hvilke søyer som er gode melkere og hvilke lam som vokser bra. Vi sender vanligvis de største lamma til slakt i august. Jeg liker ikke dette, men Ola kan ikke klare alt alene, så jeg hjelper ham med å samle dem inn, skille dem og merke dem. Den eneste gangen jeg var her når slaktebilen kom begynte jeg å grine, så det har vi i grunnen latt Ola ta seg av siden.... Den gangen skulle vi slakte ut en del voksne søyer, de nekta å gå på bilen helt til jeg ropte på dem, da gikk de tillitsfullt på... Jeg følte meg som tidenes Judas.

Både Ola og jeg tenker at dyra skal ha det godt mens de er hos oss. Jeg har en filosofi om at jo mer de er vant til mennesker, jo mindre stresser vi dem når vi skal jobbe med dem (vaksinere, ormekurbehandle, skille dyr, flytte dyr etc.). Jeg vil ikke at sauene skal være redde og stressa, så jeg bruker mye tid på dem (mye mere før Milli kom, skal jeg være helt ærlig). Det betaler seg i bøtter og spann! De lunter ned fra beitet og inn i låven av seg selv (med meg bak), de kommer for å søke kontakt, og er lette å få tak i når vi av en eller annen grunn trenger det.

Jeg tror jeg tør si at dyra våre har det godt, selvfølgelig glipper det her av og til, men vi prøver så godt vi kan:o)

I dag har jeg møkka ut av hønsehuset. Da er det liksom litt koselig der til jul også:o) Det lukter så godt av nystrødd flis, også kommer hønene inn og vasker seg i flisa. Hønene har jeg bare 12 stykker av nå, og de har et lite hus med en liten hønsegård, der de kan gå ut og inn som de vil.

Høne-pøne bader og koser seg i ny flis.

Dette var litt om gården. Siden lamminga er bare en gang i året, så er det ikke så mye å fortelle om (selvom jeg ser at det ble mange ord:o). Under lamminga går det en kule varmt, og da har jeg sikkert mye å si:o)

Jeg bare MÅ ta med bildet ovenfor. Sånn har vi det på Tjøme nå. Øde hytteveier, uten biler og folk og et eldorado for en fastboende som ikke er overbegeistret for "badegjester":) Dette bildet tok jeg når Milli og jeg gikk tur i dag, ingen julestemning akkurat, men det viser hvilken ro som hviler over "Sommerøya" i vinterhalvåret.....