Helgen går jo så alt for fort!!!!!

Så er det søndag kveld igjen…. Hver torsdag ettermiddag synes jeg at jeg har et hav av fritid foran meg, men klimakrisen virker motsatt på mine helger, for de blir bare borte i en fei!

Fredag var det iskaldt og strålende sol. Milli og jeg gikk på skitur. Kjempegøy, i hvertfall for meg:o) Milli er litt skeptisk til mine forlengede stavarmer og skiføtter, og synes det er ganske skummelt tror jeg, for ikke å nevne hva hun synes om andre skiløpere. De er kjempeskumle! Det hjalp ikke noe særlig på skepsisen hennes at jeg ble litt eplekjekk i en nedoverbakke, og kom borti stakkars Milli som trøstig løp i vei foran meg. Ingen skade skjedd, med hun liker helst å gå bak meg nå, helst laaaaaangt bak…. Det er kjørt opp fine langrennsløyper her på Tjøme, og det virker som om hele øyas befolkning har tatt skiene fatt.

Etter at vi var ferdige med skituren gikk Milli og jeg opp til et sted vi har sett oss ut som foringsplass til rådyra, og la ut havre, høy og gulrøtter. Milli er en liten gulrotelsker, og stjal selvfølgelig litt av lasset;o) Vi prøvde oss også på noen “I sitt rette element” bilder… Dessverre har vanen med å ta “I farta” bilder, virkelig satt seg hos meg, men jeg trøster meg med at det jo kan være to sider av samme sak:o)

På ettermiddagen fikk vi superkoselig besøk av Hanne, Thea og Bienna. Thea ville veldig gjerne hilse på lammet “sitt”, og jammen tror jeg ikke mamma Hanne var like ivrig;o) Det er alltid så koselig når de er her. Lukten av sau gjør dem ingenting, og alle dyra får sin store dose kos av begge to. Lille-Thea og Thea fant så absolutt tonen, men for mamma Snipp var festen over da brødposen til Hanne og Thea var tom. Da våknet morsinnstinktet igjen, og det så ut til at hun ønsket oss ut av bingen fort som fy (hvilket vi selvføgelig etterkom:o) Vi tok med Milli og Bienna og gikk opp på jordet, der fikk de springe litt før vi trasket hjemover igjen, og trekløveret reiste.

Lørdag skulle dyrlegen komme for å vaksinere alle dyra før lamming. Til og med Lille-Thea fikk sin dose. Jeg er ikke så glad for det, for jeg har ved et par anledninger sett at enkelte av søyene kan reagere på vaksinen. Det ser imidlertid ut til å gå aldeles strålende, og Lille-Thea hopper glad og fornøyd rundt i sin nye, store binge. Jeg måtte bytte binge, for den de sto i var ved siden av værene og hun begynte å vise en påfallende interesse for “The big boys”. Hvis vi hadde hatt skikkelig uflaks hadde hun klart å komme seg inn til dem, og det hadde vært tragisk, for de gutta der stanger HARDT på det meste. Nå har vi imidlertid forebygget det, og hun ser ut til og stortrives der hun går nå.

Vi har verdens mest fantastiske dyrlege, men hun har et eget tidsbegrep. Hun skulle komme mellom 12 og 15, og da blir jeg mest gående rundt å tråkke (og vente – ikke morsomt). Hun kom innenfor avtalt tid(!), 47 store og ett bittelite dyr ble vaksinert. Søyene er rolige og fine å ha med og gjøre, men påsettlamma er litt mer dramaqueens…. Det blir litt sånn rodeoaktig når jeg skal få tak i dem og holde dem fast mens de får sprøyta si’. Nå er jobben imidlertid gjort, og vi kan gå lamminga trygt i møte.

I dag var det fram med skia igjen (til Millis fortvilelse tror jeg). Jeg er fast bestemt på at Milli skal lære å like det med skigåing. De mest brukte ordene på denne turen var, beskrivende nok, “Milli inn i løypa”, “Milli først” og “braaaaaa”. Vi tok “Nøvetrikset”, med et sånt springerbånd rundt livet. Det fungerte kjempebra. Ellers ville Milli helst hoppe over alt som var av gjerder, i håp om å komme inn på et eller annet jorde, der vi kanskje kunne leke med ball, og ta av de skrekkelige skia:o) Det skjedde ikke i dag. Etterhvert fant hun ut at “nei” betydde stort sett at vi skulle holde oss i det skisporet vi var, “JAAAAA, kom igjen” betydde at hun måtte få opp farta litt, for jeg kom litt (ukontrollert) fort bakfra. Etterhvert ble vi riktig så flinke synes jeg:o) Alt skal jo øves på, og Milli SKAL få så mye selvtillit på å gå sammen med meg på ski, at det blir gøy. At jeg ikke har noen bilder fra skituren er kanskje ingen overraskelse, vi hadde mer enn nok med alle de andre remediene vi har festet oss fast i. På en liten åpning i skogen sto et ektepar og så spørrende på oss når vi kom. Mannen i følget begynte å le og sa at “sånn som du prater, så trodde vi at du hadde med deg en hel ungeskokk” (ref. “Inn i løypa”, “Milli først” og “BRAAAAAA”;o). Rett skal være rett. Jeg skal ærlig innrømme at det ble skreket et par desperate “NEEEEEEEEI” også;o) Summasummarum så er skitur med Milli innmari gøy!!! Det så ut som den lille frøkna også kunne like det, bare vi fant ut av tingene, sånn helt på slutten.

Det var egentlig en oppsummering av helgen her hos oss. Ikke så mye nytt og spennende å fortelle om, og godt er vel kanskje det?!

Ha en fin uke alle sammen!