Begivenhetsrike dager:o)

Denne helgen har det skjedd mye (til meg å være da, for all del). Fredag jobbet jeg. Ikke så dumt i grunnen, med tanke på at jeg har fri i morgen:o) Jeg trodde at uken skulle virke eviglang når jeg måtte jobbe en fredag, men det skjedde ikke. Det som skjedde var at lørdagen kom så fryktelig brått på. Jeg trodde liksom det var fredag hele tiden. Heldigvis kom jeg til sans og samling, for på lørdag var det mye gøy som skulle skje. Jeg skulle treffe Tove OG jeg skulle få være med henne til Sissel og Per på Fjelldronningen. Jeg vet ikke helt hva jeg gledet meg mest til av å se Tove for første gang, eller få hilse på folk og dyr i Sandefjord:o) Jeg trengte ikke tenke noe mer over det i grunnen, for begge deler skulle jo skje:o). Litt sånn Ole Brum dag – ja takk, begge deler.

I et forrykende snøvær møtte jeg Tove og Irene på Fokserød. Kjempekoselig! Tove så IKKE ut som jeg hadde tenkt meg!! Jeg hadde sett henne for meg med brunt, litt krøllete, halvlangt hår, høy og frodig. Oppe i hodet mitt satt hun i en lenestol foran TV sporten og spiste kaker uavlatelig, med et stort smil om munnen. FEILFEILFEIL!!!! Kort, lyst hår, slank som et siv og ikke en krøll og spore…. Jeg tror ikke Tove spiser en eneste kake noen gang…. Det er ikke spor av så mye som en kakesmule på den figuren der. I ettertid har jeg tenkt at det er meg selv jeg har sett oppe i hodet mitt…. Mer treffende det i grunnen. Uansett, smilet til Tove var på plass, og dama har guts nok til å gi MEG veibeskrivelsen til Sissel og Per i Sandefjord…. DET er ekstremsport i sånt vær (egentlig uansett forresten). MEN, vi fant fram!!! På første forsøk!!! Veiforklaringen til Per er herved erklært idiotsikker. Den er testet ut og har bestått!! Jeg er HELT sikker på at både Nøve, Hanne og Thea er enige i det!!!

Av en eller annen grunn har jeg fullstendig lagt min elsk på Asca. Jeg tror det skjedde når jeg så henne i Hundesport. Det lyser liksom godhet av henne, selv fra bilder. Jeg ble ikke skuffet. Hun var helt skjønn! I tillegg til å bli ønsket velkommen av en blid Per og en bollebakende Sissel, underskjønne Asca og valpene hennes har Ofelia nå også tatt helt rotta på meg. Hun er så utrolig lik Milli i måten å være på! Blid og myk og mild… Ofelia var forresten en ekstremt god barnevakt for valpene til Asca, hun gikk veldig opp i rollen som reservemamma og det var gøy å se. Når vakre Indy også kom for å hilse på, ja, da var jeg helt solgt!

Asca, Ofelia og Indy. Vakre, ikke sant?!

Indy….

En vakker liten “Fjelldronning” tar en pust i bakken

Når så Bell og Beauty også kom ned, var jeg i Paradis!! Bell minnet meg sånn om Charlie i væremåten sin. Veldig, veldig glad!!! Så rolige, glade, hengivne hunder. Valpene var helt fantastisk skjønne! De var kontaktsøkende og tydelig vant til mennesker og menneskelyder. Dette var veldig, veldig gøy å få være med på. Skal jeg kjøpe valp i Norge, så vet jeg hvor jeg skal henvende meg!

Jeg bøyer meg i støvet for Per og Sissel! Når vi kom, var det ikke en lyd. Huset var helt blåst og jeg hadde ALDRI trodd at det bodde 5 hunder (+ valpene) der! Sånn kommer jeg aldri til å få det. Jeg har det ikke sånn med èn hund engang…. Med så mange hunder, så ånder liksom huset av ro og orden. Beundringsverdig!!!

Jeg prøvde å huske på at det ikke var jeg som skulle spørre og grave og at det var pga. Tove vi var der. Jeg er ikke helt sikker på om jeg lyktes med det, for jeg hørte min egen stemme ganske ofte, men jeg hadde det i hvertfall i tankene, og det er jo GODT TENKT om ikke annet:o) I likhet med meg er Sissel overbevist om at Milli har noe løpetidgreier på gang. Hun så jo også hvor interessert alle hundene var i henne når vi var samlet her. Sissel mener at hun enten har en stille løpetid eller at hun har noe på gang snart. Da fikk jeg roet meg litt på det greiene der.

Etterhvert satt jeg kursen hjemover, i et enda mer forrykende snøvær. Det var virkelig helt vilt! Kø på E18 (og takk for det), biler og busser “parkert” flere steder utover Nøtterøy og Tjøme.

Med så mye snø er det tungt å skulle kjøre fòr til dyra, få åpnet dører som går utover etc. Alt tar så mye lenger tid. Nå har det i tillegg gått et gigantisk takras foran fjøsdøra, så jeg har sagt til Ola at jeg får tendenser til høydesyke når jeg skal forsere den. Håper han brøyter den før jeg må fraktes liggende inn i “base-camp” for å hvile ut og komme til krefter igjen:o)

Lille-Thea har snart blitt Store-Thea. Hun vokser og trives, men kjeder seg. Hun har jo bare moren sin å ta etter, så hun har allerede begynt å drikke litt vann av bøtta og spise litt kraftfòr. Ola synes hun har blitt VEL veslevoksen;o) Hun blir veldig sosial, og synes det er spennende når vi kommer i fjøset. Da vil hun gjerne hilse og bli klødd, og blåser en lang mars i mamma Snipps brekende formaninger.

Snipp og Lille-Thea

Meg og Lille-Thea

Bare Lille-Thea

I dag fikk vi besøk av en Japansk Spisshund valp. Jeg tenkte at hundene ville leke masse sammen, men den var veldig redd for Milli. Ikke så rart egentlig. I sin iver etter å ha noen å leke med er Milli veldig voldsom, selvom hun er så blid, så blid. I begynnelse så jeg at hun prøvde å høre når jeg sa “nei”, og hun tok seg sammen i noen sekunder, før hun ble helt spinnvill igjen. Vi tok dem med opp på jordet, og på et tidspunkt der oppe koblet hun helt av og nektet å høre på meg (for å si det mildt). Hun blokkerte helt for mine rop og etterhvert ganske heftige “lekselesing” og heiv seg over lille Mini, bare for å leke. I ettertid ser jeg at jeg bare skulle tatt henne i bånd og tatt henne ut av hele situasjonen, men det er så lett å tenke etterpå…. Jeg SÅ at hun bare måtte få lekt med den lille bamsen og at kontakten med henne var lik null. Det endte til slutt med at Milli måtte gå i bånd, mens Mini fikk gjøre seg litt kjent. Jeg burde tatt henne i bånd før, og spart både Mini, Milli og meg for “dårlige vibber”.

Vakker, vakker Mini:o)

Allerede i går, når vi gikk tur, synes jeg Milli var inne i en “jeghørerikkehvadusieroghørerjegdetsådriterjegidet” –periode. Hun må liksom ta seg sammen for å høre (eller lukker ørene og driver med sitt). Det går helt greit så lenge vi er alene, men kommer det noen andre mennesker eller hunder, så er vi ute og kjører. Jeg må finne en løsning på det (og tror jeg har noe på gang;o)

“Mas, mas, mas!!! Hva ER problemet ditt??? Ser du ikke at jeg er opptatt med seriøs balltriksing?"

I morgen har jeg ingen planer. Deilig. Bare gå tur med Milli og holde på litt med Lille-Thea. Har forresten begynt å kjenne jur på flere av søyene. Det er liksom litt begynnelsen av lamminga det å kjenne etter jur.

Nå får jeg snart tilbake min egen pc (håper jeg), da skal jeg ta film av Lille-Thea. Det er gøy, nå som det er litt fart i henne.

Ha en fin uke alle sammen!