Så var kurset over....

I kveld var siste kursdag, og det har jeg egentlig gledet meg litt til, men nå synes jeg det er litt vemodig også....

Det gikk ganske fint i dag. Milli jobbet jevnt og trutt og jeg gjorde likeså. Vi hadde en evaluering av hver enkelt til slutt og kritikken på Milli og meg ble omtrent som følger: "De første par gangene ble jeg stresset og irritert når vi ikke fikk til ting, og ikke klarte å holde følge med de andre. Det har jeg lagt av meg og Milli elsker å jobbe når hun er fokusert. I følge instruktøren er det også litt rasetypisk at hun av og til "detter litt ut" for å konsentrere seg om det hun mener er mer interessante ting. Jeg personlig tror også at det er litt aldersbetont. Vi har et bra tillitsforhold og jeg er veldig flink til å rose og å belønne i tide. Plutselig blir instruktøren stille og så sier han "Hun bjeffer jo ikke!!! Er du klar over hvor mange lapphunder jeg har hatt her som bjeffer, og de bjeffer MYE??" Lille, flinke Milli-mor. Det er ikke mye lyd i henne.

Nå kan jeg begynne på bronsemerkekurs i januar. Det betinger masse trening hjemme. Trening hjemme er vi faktisk innmari flinke til. Eller så kan jeg begynne på hverdagslydighet neste torsdag. Akkurat nå kunne jeg tenke meg å ta en ørliten pause (også for Millis skyld, hun er litt "rørete" om dagen og Yvonne sa at hun ikke pleier å drive med nyinnlæring når de er i alderen 7 - 10 måneder (slyngelalderen)). Jeg føler meg ikke klar for bronsemerkekurs enda, men etter et kurs i hverdagslydighet kunne vi prøve. Er det noen av dere som har kan gi meg input på dette? De har nye kurs hele tiden, så det er sikkert et kurs i hverdagslydighet i januar også. Hmmmmm....(tenke, tenke tenke). Kathrine (leverposteidama) skal også på utstilling på søndag. Jeg lovte å se på henne. Hun starter kl. 1100. Vi har en slags løs avtale om å trene litt sammen. Det hadde vært gøy!

Ellers er Milli i litt bedre humør enn hun var i begynnelsen av uken (heldigvis). Jeg tenker og tenker på hva som kan ha utløst den adferden hun plutselig fikk på søndag og utover i uken (bortsett fra kommende løpetid). Jeg tror jeg har nevnt en gang at hun reagerer veldig på sånne små elektriske støt som vi får hele tiden. På søndag satt hun i sofaen og lekte med Per, hun fikk et lite støt og løp langs sofaryggen, den ble "elektrisk" og hun ble kjemperedd. Siden søndag har hun ikke villet være i sofaen. Jeg tror hun er litt "overfølsom" for sånne små støt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Når det gjelder andre ting er hun jo kjempetøff. Hun står og slikker de største værene våre på mulen, elsker alle mennesker og dyr og er ikke redd for bøtter og trillebårer og andre litt rare ting, slik som hun var når hun var liten (mindre). Har noen av dere opplevd noe sånt med deres hunder, evt. hørt om det? Slike støt får man jo hele tiden, og jeg kan ikke fjerne årsakene til dem.... Setter pris på tilbakemeldinger!

Dette ble mange løsrevne tanker satt på "et papir". Nå skal jeg ned å ta meg et glass vin, mens jeg venter på svar fra dere:o)