Siste "feriehelg"

Nå lir det mot slutten av "ferien". Kanskje like greit, jeg spiser for mye, drikker for mye og røyker for mye. Når vi er i vår vante gang, sånn i arbeidsuka, blir det lite eller ikke noe av alt sammen (ikke maten da forresten;o)

I går bestemte jeg meg for å gå en skikkelig fin tur med Milli. Først trente lenge vi på innkalling oppe på jordet. Det pleier å gå bra når vi er alene, men gikk ikke så bra i går. Vi trente litt annen lydighet i steden; "sitt, bli, dekk, bli, rullrundt". Alt det gikk helt fint, det bare skar seg litt på innkallingen, men vi ga oss på topp, det skal vi ha;o)

Jeg fant ut at vi like gjerne kunne begynne på turen vår. Det var iskaldt, men det er jo så vakkert! Bare se:

Glennestranda i vinterskrud, uten en krusning på vannet

Milli ble skikkelig sliten, det er nok kombinasjonen av trening på søk og lydighet som slår henne litt ut tror jeg, pluss at vi har ferie enda, og da skjer det litt mer enn når hun er med meg på jobben og det eneste hun gjør er å glede seg til dagen er over;o)

Men i dag skulle jo Hanne, Thea og Bienna komme! Det gledet jeg meg veldig til! Jeg har tenkt i dag, og funnet ut at jeg er heldig som har noen så dyreglade lappiseiere, praktisk talt til "naboer" (det er ikke mer enn ca. 15. min. å kjøre tror jeg). I tillegg er Hanne og Thea veldig lette å like og hyggelige å være sammen med. Bienna er ei herlig jente med bein i snuta. Hun markerer hvem som er sjefen (uten at Milli gjør noe særlig annet enn å legge seg på ryggen og vente på at hun skal bli ferdig, så de kan leke videre). I dag husket Bienna hvor vi gikk sist, og i følge Thea og Hanne gledet hun seg til å bli sluppet løs igjen. Da løper og løper og løper hundene på ekte lappisvis, jumpende side om side.

Bienna er en ordentlig "pinnejente", og her snakker vi ikke om småkvist;o)

I dag valgte jeg en (den?) veien jeg vet jeg kan, så vi gikk oss ikke bort i det hele tatt. Hanne og Thea forsikret meg (kloke av skade?) om at de hadde god tid;o)

Vi skulle gå over jordet der sauene går når vi skulle hjem. Bienna var kjempeflink, bjeffet litt og var nysgjerrig, men ikke aggressiv i det hele tatt. Når hun kom seg velberget over jordet og ut på den andre siden, var det til og med litt gøy å hilse.

Flinke Bienna hilser pent. Stolt Thea i bakgrunnen:o)

Thea og Hanne satt etterhvert Bienna i bilen, for nå skulle sauene hilses på. Det er så utrolig koselig når noen viser en sånn ekte glede og interesse for noe vi bruker så mye tid på, også er de veldig flinke til å skryte av sauene, det varmer en "mors" hjerte (det er lenge siden jeg forsto at den biologiske klokka mi' er stilt litt "anderledes";o)

Er det de to- eller firbeinte som koser seg mest??

Thea har falt fullstendig for Ludo - katten vår. Det er i aller høyeste grad gjensidig. Etter å ha fått masse kos før de reiste i dag, la han seg med et fornøyd (og katter KAN virkelig kunsten å se fornøyde ut) på stolen sin.

Vi har hatt en flott dag, og gleder oss allerede til neste gang vi sees. Som vi snakket om, det går jo mot lysere kvelder også:o)

Nå skal det bli litt godt å komme inn i vanlige rutiner igjen, særlig mht. alle mulige slags nytelsesmidler..... I dag har jeg faktisk ikke lyst på sjokolade(!). Jeg er ikke helt sikker på om det er et godt eller dårlig tegn....